1 Kongebok 8
1 Då stemnde Salomo saman styresmennerne i Israel, alle ættarhovdingarne, formennerne for ættgreinerne åt Israels-sønerne, til kongen i Jerusalem; dei skulde henta Herrens sambandskista upp frå Davidsbyen, det er Sion.
Then he called together Solomon [the] elders of Israel all [the] chiefs of the tribes [the] leaders of the fathers of [the] people of Israel to the king Solomon Jerusalem to bring up [the] ark of [the] covenant of Yahweh from [the] city of David that [is] Zion.
2 Då samla alle Israels-mennerne seg hjå kong Salomo i helgi i månaden etanim, det er sjuande månaden.
And they assembled to the king Solomon every person of Israel in [the] month of Ethanim at the festival that [was] the month seventh.
3 Då no alle styresmennerne i Israel kom, tok prestarne upp kista
And they came all [the] elders of Israel and they lifted the priests the ark.
4 og bar Herrens kista og møtetjeldet dit upp saman med alle dei heilaggognerne som var i tjeldet; det var prestarne og levitarne som bar deim upp.
And they brought up [the] ark of Yahweh and [the] tent of meeting and all [the] utensils of holiness which [were] in the tent and they brought up them the priests and the Levites.
5 Og kong Salomo stod framfor sambandskista i lag med heile Israels-lyden, som hadde samla seg hjå honom. Og dei ofra småfe og storfe i uteljande og ureknande mengd.
And the king Solomon and all [the] congregation of Israel who were gathered to him with him before the ark [were] sacrificing sheep and cattle which not they were counted and not they were numbered from multitude.
6 Prestarne flutte sambandskista inn i koren, i det høgheilage, inn under vengjerne av kerubane, der ho skulde vera.
And they brought the priests [the] ark of [the] covenant of Yahweh to place its to [the] innermost room of the house to [the] holy place of the holy places to under [the] wings of the cherubim.
7 For kerubarne breidde ut vengjerne yver den staden der kista stod, so at kerubarne tekte yver både kista og stengerne hennar.
For the cherubim [were] spreading out wings to [the] place of the ark and they covered the cherubim over the ark and over poles its from to above.
8 Stengerne var so lange at ein kunne vel sjå endarne av deim ifrå det heilage framfyre koren, men ikkje lenger ute. Og der vart dei verande til denne dag.
And they were long the poles and they were visible [the] heads of the poles from the holy place on [the] face of the innermost room and not they were visible the outside towards and they have been there until the day this.
9 Det fanst ikkje anna i kista enn dei tvo steintavlorne som Moses hadde lagt i henne der ved Horeb den gongen Herren gjorde samband med Israels-borni, då dei drog ut or Egyptarland.
There not [was] in the ark only [the] two [the] tablets of stone which he placed there Moses at Horeb where he made Yahweh with [the] people of Israel when came out they from [the] land of Egypt.
10 Då no prestarne gjekk ut or heilagdomen, fyllte skyi Herrens hus,
And it was when came out the priests from the holy place and the cloud it filled [the] house of Yahweh.
11 so prestarne for skyi skuld kunde ikkje standa og gjera tenesta, etter di Herrens herlegdom fyllte Herrens hus.
And not they were able the priests to stand to serve because of the cloud for it filled [the] glory of Yahweh [the] house of Yahweh.
12 Då sagde Salomo: «Herren hev sagt at han vil bu i dimma.
Then he said Solomon Yahweh he has said to dwell in thick darkness.
13 No hev eg bygt eit hus til bustad åt deg, ein stad der du kann dvelja æveleg.»
Certainly I have built a house of loftiness for you a place to dwell in you forever.
14 So snudde kongen seg og velsigna heile Israels-lyden, medan heile Israels-lyden stod.
And he turned the king face his and he blessed all [the] assembly of Israel and all [the] assembly of Israel [was] standing.
15 Han sagde: «Lova vere Herren, Israels Gud! Med handi si hev han halde det som han med munnen sin lova David, far min, då han sagde:
And he said [be] blessed Yahweh [the] God of Israel who he spoke with mouth his with David father my and with hand his he has fulfilled saying.
16 «Frå den tidi då eg førde Israel, folket mitt, ut or Egyptarland, hev eg ikkje valt ut nokon by av alle Israels ætter der ein kunde byggja eit hus til bustad for namnet mitt. Men David hev eg valt ut til å råda yver Israel, folket mitt.»
Since the day when I brought out people my Israel from Egypt not I chose a city from all [the] tribes of Israel to build a house to be name my there and I have chosen David to be over people my Israel.
17 Og David, far min, sette seg nok fyre å byggja eit hus for namnet åt Herren, Israels Gud.
And it was with [the] heart of David father my to build a house for [the] name of Yahweh [the] God of Israel.
18 Men Herren sagde til David, far min: «Når du hev sett deg fyre å byggja eit hus for namnet mitt, so hev du gjort vel i at du hev fenge sovorne i tankarne.
And he said Yahweh to David father my because that it was with heart your to build a house for name my you did well that it was with heart your.
19 Men byggja dette huset skal ikkje du; son din, som gjeng ut av dine lender, skal byggja huset for namnet mitt.»
Only you not you will build the house that except son your who comes out from loins your he he will build the house for name my.
20 Og Herren hev sett i verk ordet sitt; eg er komen upp i romet etter David, far min, og eg hev sett meg i Israels kongsstol, soleis som Herren lova, og eg hev bygt dette huset for namnet åt Herren, Israels Gud.
And he has established Yahweh word his which he spoke and I have arisen in place of David father my and I have sat on [the] throne of Israel just as he spoke Yahweh and I have built the house for [the] name of Yahweh [the] God of Israel.
21 Og der hev eg reidt til eit rom for kista som Herrens samband er i, det som han gjorde med federne våre, den gongen han leidde deim ut or Egyptarland.»
And I have set up there a place for the ark where [is] there [the] covenant of Yahweh which he made with ancestors our when brought out he them from [the] land of Egypt.
22 So stelte Salomo seg fram for Herrens altar rett imot heile Israels-lyden, rette ut henderne sine imot himmelen
And he stood Solomon before [the] altar of Yahweh before all [the] assembly of Israel and he spread out palms his the heavens.
23 og sagde: «Herre, Israels Gud! Ingen gud er deg lik, i himmelen der uppe eller på jordi her nede, du som held uppe sambandet og nåden mot tenarane dine når dei ferdast for di åsyn med heile sitt hjarta,
And he said O Yahweh [the] God of Israel there not like you [is] a God in the heavens above and on the earth beneath [who] keeps the covenant and covenant loyalty to servants your who walk before you with all heart their.
24 du som hev halde det du lova tenaren din, David, far min, og som hev fullført med handi det du tala med munnen, som det syner seg i dag.
Who you have kept to servant your David father my [that] which you spoke to him and you spoke with mouth your and with hand your you have fulfilled as the day this.
25 So haldt no og, Herre, Israels Gud, det som du lova tenaren din, David, far min, då du sagde: «Aldri skal den tid koma at det ikkje sit ein mann av di ætt på Israels kongsstol for mi åsyn, når berre sønerne dine vaktar sin veg so dei ferdast for mi åsyn soleis som du hev gjort det.»
And therefore O Yahweh - [the] God of Israel keep to servant your David father my [that] which you spoke to him saying not it will be cut off to you a man from to before me [who] sits on [the] throne of Israel only if they will guard descendants your way their to walk before me just as you have walked before me.
26 Å, Israels Gud, lat det sannast det ordet som du tala til tenaren din, David, far min!
And therefore O God of Israel let it be established please (word your *Q(K)*) which you spoke to servant your David father my.
27 Men kann då Gud i røyndi bu på jordi? Sjå, himlarne, ja himle-himlarne kann ikkje røma deg, kor mykje mindre då dette huset som eg hev bygt.
For ¿ really will he dwell God on the earth here! the heavens and [the] heavens of the heavens not they contain you indeed? for the house this which I have built.
28 Men vend deg likevel til bøni åt tenaren din og hans påkalling, Herre, min Gud, so du høyrer på det ropet og den bøni som tenaren din bed for di åsyn i dag,
And you will turn to [the] prayer of servant your and to supplication his O Yahweh God my to listen to the cry of entreaty and to the prayer which servant your [is] praying before you this day.
29 og let augo dine vera opne mot dette huset natt og dag, mot den staden som du hev sagt det um at her skal namnet ditt bu, so du høyrer på den bøni som tenaren din vender mot denne staden!
To be eyes your open to the house this night and day to the place where you have said it will be name my there to listen to the prayer which he will pray servant your to the place this.
30 Ja, høyr på den påkalling som tenaren din, og Israel, folket ditt, vender mot denne staden; høyr det på den staden du bur i himmelen! Og når du høyrer, so må du tilgjeva.
And you will listen to [the] supplication of servant your and people your Israel which they will pray to the place this and you you will listen to [the] place dwelling you to the heavens and you will hear and you will forgive.
31 Forsyndar einkvar seg mot næsten sin, og dei legg ein eid på honom, so ein let honom sverja, og han so kjem inn og sver framfyre altaret ditt i dette huset,
[that] which He will sin anyone to neighbor his and he will impose on him an oath to put under an oath him and he will come he will swear an oath before altar your in the house this.
32 so må du høyra det i himmelen, og setja i verk og døma imillom tenarane dine, med di du segjer den skuldig som saka er og let honom lida for si åtferd, men frikjenner den rettferdige og let honom få etter si rettferd.
And you - you will hear the heavens and you will act and you will judge servants your to condemn as guilty a guilty [person] to requite conduct his on own head his and to declare righteous a righteous [person] to give to him according to righteousness his.
33 Når Israel, folket ditt, lid usiger mot fienden, for di dei syndar imot deg, men dei so vender um att til deg og vedkjennest ditt namn og bed og tiggar deg um nåde i dette huset,
When are defeated people your Israel before an enemy that they will sin to you and they will turn back to you and they will praise name your and they will pray and they will seek favor to you in the house this.
34 so vil du høyra det i himmelen og tilgjeva Israel, folket ditt, den syndi dei gjorde, og føra deim heim att til det landet du hev gjeve federne deira!
And you you will hear the heavens and you will forgive [the] sin of people your Israel and you will bring back them to the land which you gave to ancestors their.
35 Når himmelen let seg att, so det ikkje kjem regn, for di dei syndar imot deg, og dei so snur seg mot denne staden med bøn, og dei vedkjennest namnet ditt og vender um ifrå syndi si, av di du audmjuker deim,
When are shut up [the] heavens and not it will be rain for they will sin to you and they will pray to the place this and they will praise name your and from sin their they will turn back! for you will afflict them.
36 so må du høyra det i himmelen og tilgjeva tenarane dine og Israel, folket ditt, syndi deira, for du lærer deim den gode vegen dei skal ganga på; og du må gjeva regn yver landet ditt, som du hev gjeve folket ditt til odel og eiga.
And you - you will hear the heavens and you will forgive [the] sin of servants your and people your Israel that you will teach them the way good which they will walk in it and you will give rain on land your which you gave to people your to an inheritance.
37 Når det kjem uår i landet, når det kjem farsott, når det kjem moldaks og rust, eller det kjem engsprettor og åmor, eller fienden trengjer folket i det landet der det hev byarne deira, eller kva for ei plåga eller sjukdom det er -
Famine if it will be in the land pestilence for it will be blight mildew locust[s] locust[s] for it will be that he will lay siege to it enemy its in [the] land of gates its every plague any sickness.
38 kvar gong det då stig upp ei bøn eller ei audmjuk påkalling frå eit menneskje i heile folket ditt, Israel, som kjenner sitt hjarte-mein og rettar ut henderne sine mot dette huset,
Every prayer every supplication which it will belong to any person to all people your Israel who they will know! each [the] plague of own heart his and he will spread out palms his to the house this.
39 so må du høyra det i himmelen der du bur, og du må tilgjeva og setja i verk og gjeva kvar mann lika for all hans ferd, av di du kjenner hjarta hans - for einast du kjenner hjarta hjå alle folk -
And you you will hear the heavens [the] place of dwelling your and you will forgive and you will act and you will give to the person according to all ways his whom you will know heart his for you you know to alone you [the] heart of all [the] children of humankind.
40 so dei må ottast deg all den tid dei liver på den jordi som du hev gjeve federne våre.
So that they may fear you all the days which they [will be] alive on [the] surface of the ground which you gave to ancestors our.
41 Jamvel den framande, som ikkje høyrer til Israel, folket ditt, men kjem frå eit land langt burte, for namnet ditt skuld
And also to the foreigner who not [is] one of people your Israel he and he will come from a land distant for [the] sake of name your.
42 - for dei og kjem til å få høyra um ditt store namn, um di sterke hand og um din strake arm - når han kjem og vender bønerne sine mot dette huset,
For they will hear! name your great and hand your mighty and arm your outstretched and he will come and he will pray to the house this.
43 so må du høyra i himmelen der du bur, og gjera alt som den framande ropar til deg um, so alle folk på jordi må læra å kjenna namnet ditt og ottast deg, liksom Israel, folket ditt, og skyna at dette huset som eg hev bygt, er uppkalla etter ditt namn.
You you will hear the heavens [the] place dwelling you and you will do according to all that he will call to you the foreigner so that they may know! all [the] peoples of the earth name your to fear you like people your Israel and to know that name your it has been called on the house this which I have built.
44 Når folket ditt fer ut i herferd mot fienden sin på den vegen du sender deim, og dei so bed til Herren med andlitet mot denne byen du hev valt ut og det huset som eg hev bygt åt namnet ditt,
If it will go forth people your for battle on enemy its by the way which you will send them and they will pray to Yahweh [the] direction of the city which you have chosen it and the house which I have built for name your.
45 so må du i himmelen høyra bøni og påkallingi deira og hjelpa deim til retten sin.
And you will hear the heavens prayer their and supplication their and you will do justice their.
46 Når dei syndar imot deg - for det finst ikkje noko menneskje som ikkje syndar - og du harmast på deim og let fienden få magt yver deim, so han fangar deim og fører deim burt til fiendeland langt av leid eller nær ved,
If they will sin to you for there not [is] anyone who not he sins and you will be angry with them and will you deliver up them before an enemy and they will take captive them captors their to [the] land of the enemy distant or near.
47 og dei då tenkjer seg um i det landet der dei er fangar, og vender um og bed deg um nåde i landet åt deim som held deim i band, og segjer: «Me hev synda og gjort ille, me hev vore ugudlege, »
And they will bring back to heart their in the land where they have been taken captive there and they will repent - and they will seek favor to you in [the] land of captors their saying we have sinned and we have done wrong we have acted wickedly.
48 og dei vender um til deg med heile sitt hjarta og all si sjæl der i fiendeland hjå deim som hev ført deim i trældom, og bed til deg med andlitet imot landet sitt, som du hev gjeve federne deira, imot den byen som du hev valt ut og det huset som eg hev bygt åt namnet ditt,
And they will return to you with all heart their and with all being their in [the] land of enemies their who they have taken captive them and they will pray to you [the] direction of land their which you gave to ancestors their the city which you have chosen and the house which (I have built *Q(K)*) for name your.
49 so må du i himmelen, der du bur, høyra bøni og påkallingi deira og hjelpa deim til retten sin,
And you will hear the heavens [the] place dwelling you prayer their and supplication their and you will do justice their.
50 og tilgjeva folket ditt det dei hev synda imot deg og all den misgjerd dei hev gjort i mot deg, og lata deim finna miskunn hjå deim som held deim i band, so dei gjer sælebot på deim;
And you will forgive people your who they have sinned to you and all transgressions their which they transgressed against you and you will make them into [objects of] compassion before captors their and they will have compassion on them.
51 for dei er ditt folk og din arv, som du leidde ut or Egyptarland, midt ut or jarnomnen.
For [are] people your and inheritance your they whom you brought out from Egypt from [the] midst of [the] furnace of iron.
52 Ja, gjev augo dine må vera opne for påkallingi åt tenaren din og folket ditt, Israel, so du høyrer på deim so tidt som dei ropar til deg.
To be eyes your open to [the] supplication of servant your and to [the] supplication of people your Israel to listen to them in all calling they to you.
53 For du hev skilt deim ut ifrå alle folk på jordi, so dei skal vera din arv soleis som du hev tala gjenom Moses, tenaren din, då du leidde federne våre ut or Egyptarland, Herre, Herre!»
For you you have separated them for yourself to an inheritance from all [the] peoples of the earth just as you spoke by [the] hand of - Moses servant your when bringing out you ancestors our from Egypt O Lord Yahweh.
54 Og då Salomo hadde enda heile denne bøn og audmjuke påkalling til Herren, reis han upp frå Herrens altar, der han hadde lege på kne med henderne utbreidde imot himmelen.
And it was - when had finished Solomon to pray to Yahweh all the prayer and the supplication this he stood up from to before [the] altar of Yahweh from bowing down on knees his and palms his [were] spread out the heavens.
55 Og han steig fram og velsigna heile Israels-lyden med høg røyst og sagde:
And he stood and he blessed all [the] assembly of Israel a voice great saying.
56 «Lova vere Herren, som hev gjeve folket sitt, Israel, ro, plent som han hev sagt! Ikkje eitt ord hev vorte um inkje av alt det gode han hev lova ved Moses, tenaren sin.
[be] blessed Yahweh who he has given a resting place to people his Israel according to all that he has spoken not it has fallen a word one from every word his good which he spoke by [the] hand of Moses servant his.
57 Måtte Herren, vår Gud, vera med oss, som han hev vore med federne våre, og ikkje venda seg frå oss eller støyta oss burt,
May he be Yahweh God our with us just as he was with ancestors our may not he forsake us and may not he abandon us.
58 men bøygja hjarta vårt til seg, so me gjeng på alle hans vegar og held hans bod og fyreskrifter og rettar, som han gav federne våre.
To incline heart our to him to walk in all ways his and to keep commandments his and statutes his and judgments his which he commanded ancestors our.
59 Og måtte desse ordi mine, som eg audmjukt hev bede for Herrens åsyn, vera nærverande for Herren, vår Gud, både dag og natt, so han hjelper tenaren sin og Israel, folket sitt, til retten deira etter som det trengst kvar dag,
And may they be words my these which I have sought favor before Yahweh near to Yahweh God our by day and night to do - [the] justice of servant his and [the] justice of people his Israel a matter of a day in day its.
60 so at alle folk på jordi må skyna at Herren er Gud og ingen annan.
So as to know all [the] peoples of the earth that Yahweh he [is] God there not [is] still more.
61 Og de må gjeva dykk til Herren, vår Gud, med heile dykkar hjarta, so de ferdast i hans fyreskrifter og held hans bod som de gjer i dag.»
And it will be heart your complete with Yahweh God our to walk in statutes his and to keep commandments his as the day this.
62 Og kongen og heile Israel med honom ofra slagtoffer for Herrens åsyn.
And the king and all Israel with him [were] sacrificing a sacrifice before Yahweh.
63 Til det takkofferet som Salomo ytte Herren, tok han tvo og tjuge tusund stykke storfe og eit hundrad og tjuge tusund stykke småfe. Soleis vigde kongen og heile Israels-lyden Herrens hus.
And he sacrificed Solomon [the] sacrifice of the peace offerings which he sacrificed to Yahweh cattle twenty and two thousand and sheep one hundred and twenty thousand and they dedicated [the] house of Yahweh the king and all [the] people of Israel.
64 Same dagen helga Salomo den midtre luten av tunet framfyre Herrens hus; for der ofra han brennoffer, grjonoffer og feittstykke av takkofferet, etter di koparaltaret, som stod for Herrens åsyn, var for lite til å røma brennofferet og grjonofferet og feittstykki av takkofferi.
On the day that he consecrated the king [the] middle of the court which [was] before [the] house of Yahweh for he offered there the burnt offering and the grain offering and [the] fat of the peace offerings for [the] altar of bronze which [was] before Yahweh [was too] small for containing the burnt offering and the grain offering and [the] fat of the peace offerings.
65 På den tid høgtida Salomo helgi saman med heile Israel - ein stor møtelyd like frå den staden der vegen gjeng til Hamat og til Egyptarlands-bekken - framfor Herren, vår Gud, i sju dagar og endå i sju dagar, fjortan dagar i alt.
And he observed Solomon at the time that - the festival and all Israel with him an assembly great from Lebo Hamath - to [the] wadi of Egypt before Yahweh God our seven days and seven days four-teen day[s].
66 Den åttande dagen let han folket fara, og dei bad velliva med kongen og tok heim kvar til seg, glade og velnøgde for alt det gode som Herren hadde gjort imot David, tenaren sin, og mot Israel, folket sitt.
On the day eighth he sent away the people and they blessed the king and they went to tents their joyful and good of heart on all the good which he had done Yahweh to David servant his and to Israel people his.
