1 Kongebok 4
1 Kong Salomo var no konge yver heile Israel.
Sulayman padishah pütkül Israilgha padishah boldi.
2 Og dei fremste menner han hadde var dette: Azarja Sadoksson var prest;
Uning chong emeldarliri munular: — Zadokning oghli Azariya kahin idi;
3 Elihoref og Ahia, søner åt Sisa, var riksskrivarar; Josafat Ahiludsson var kanslar;
Shishaning oghulliri Élixoref we Axiyah katiplar idi; Ahiludning oghli Yehoshafat diwanbégi idi;
4 Benaja Jojadason var set yver heren, og Sadok og Abjatar var prestar.
Yehoyadaning oghli Binaya qoshunning bash serdari idi. Zadok bilen Abiyatar kahinlar idi;
5 Azarja Natansson var set yver futarne, Zabud Natansson var prest og ven med kongen;
Natanning oghli Azariya nazaret bégi, Natanning yene bir oghli Zabud hem kahin we padishahning meslihetchisi idi.
6 Ahisar var drottsete, og Adoniram Abdason hadde tilsyn med pliktarbeidarane.
Axishar ordining ghojidari, Abdaning oghli Adoniram baj-alwan bégi idi.
7 Og Salomo hadde tolv bygdefutar yver heile Israel. Dei hadde på seg å forsyna kongen og kongsgarden hans; dei forsynte honom kvar sin månad um året.
Pütkül Israil zéminida Sulayman padishahning özi üchün we ordidikiliri üchün yémek-ichmek teminleydighan, on ikki nazaretchi teyinlen’genidi; ularning herbiri yilda bir aydin yémek-ichmek teminleshke mes’ul idi.
8 Dette er namni deira: Son åt Hur i fjellbygdi i Efraim;
Ularning ismi töwende xatirilen’gen: Efraim taghliq rayonigha Ben-Xur;
9 son åt Deker i Mahas og i Sa’albim, Bet-Semes, Elon-Bet-Hanan;
Makaz, Shaalbim, Beyt-Shemesh we Élon-Beyt-Hanan’gha Ben-Deker;
10 son åt Hesed i Arubbot, som hadde Soko og heile Heferlandet;
Arubotqa Ben-Xesed; u yene Sokoh we Xefer dégen barliq yurtqimu mes’ul idi;
11 son åt Ahinadab, som hadde heile høglandet Dor, og som fekk Tafat, dotter åt Salomo, til kona;
yene Nafat-Dorgha Ben-Abinadab (u Sulaymanning qizi Tafatni xotunluqqa alghan);
12 Ba’ana Ahiludsson i Ta’anak og Megiddo og i heile den luten av Bet-Sean som ligg attmed Sartan nedanfor Jizre’el, frå Bet-Sean til Ahel-Mehola og burtum Jokmeam;
Taanaq, Megiddo we Yizreelning töwenki teripidiki Zaretanning yénida bolghan pütkül Beyt-Shan’gha, shundaqla Beyt-Shandin tartip Abel-Meholahghiche, Joknéamdin ötküche bolghan zéminlargha Ahiludning oghli Baana;
13 son åt Geber i Ramot i Gilead; han hadde Gileads-byarne åt Ja’ir Manasseson; han hadde Argoblandet, som ligg i Basan, seksti store byar med murar og koparslåer;
Ramot-Giléadqa Ben-Geber; u yene Giléad yurtigha jaylashqan, Manassehning oghli Yairgha tewe bolghan kentler we hem Bashandiki yurt Argob, jümlidin u yerdiki sépili, mis baldaqliq qowuqliri bolghan atmish chong shehergimu mes’ul idi.
14 Ahinadab Iddoson hadde Mahanajim;
Mahanaimgha Iddoning oghli Ahinadab;
15 Ahima’as i Naftali; han og hadde teke ei dotter åt Salomo, Basmat, til kona;
Naftaligha Aximaaz (u Sulaymanning qizi Basimatni xotunluqqa alghanidi).
16 Ba’ana Husaison i Asser og Alot;
Ashir we Alotqa Hushayning oghli Baanah;
17 Josafat Paruahsson i Issakar;
Issakargha Paruahning oghli Yehoshafat;
18 Sime’i Elason i Benjamin;
Binyamin zéminigha Élaning oghli Shimey;
19 Geber Urison i Gileadlandet, det landet som amoritarkongen Sihon og kong Og i Basan hadde havt; og han var den einaste futen i den landsluten.
Giléad zéminigha (eslide Amoriylarning padishahi Sihon we Bashanning padishahi Ogning zémini idi) Urining oghli Geber. U shu yurtqa birdinbir nazaretchi idi.
20 Juda og Israel var då so mangmente som sanden ved havet; og dei åt og drakk og var glade.
Yehuda bilen Israilning ademliri déngiz sahilidiki qumdek nurghun idi. Ular yep-ichip, xushalliq qilatti.
21 Og Salomo rådde yver alle kongeriki frå Storelvi til Filistarlandet og heilt ned til landskilet imot Egyptarland. Dei sende gåvor til Salomo, og lydde honom so lenge han livde.
We Sulayman bolsa [Efrat] deryasidin tartip Filistiylerning zéminigha we Misirning chégralirighiche bolghan hemme padishahliqlarning üstide seltenet qilatti. Ular ulpan keltürüp Sulaymanning pütün ömride uning xizmitide bolatti.
22 Og dei matvaror Salomo trong for kvar dag, var nitti tunnor fint mjøl og eit hundrad og åtteti tunnor vanlegt mjøl,
Sulaymanning ordisigha kétidighan künlük teminat üchün ottuz kor tasqighan aq un, atmish kor qara un,
23 ti gjødde uksar, tjuge utgangsuksar, hundrad sauer, umfram hjortar, gasellor, antilopar og gjødde fuglar.
on bordighan uy, yaylaqtin keltürülgen yigirme uy, yüz qoy kétetti; buningdin bashqa bughilar, jerenler, kiyikler we bordighan toxular lazim idi.
24 For han rådde yver heile landet på andre sida av Storelvi, frå Tifsah og heilt til Gaza, han stod yver alle kongarne på andre sida Storelvi, og han hadde fred rundt ikring,
Chünki u Tifsahdin tartip Gazaghiche, [Efrat] deryasining bu teripidiki hemme yurtlarning üstide, yeni [Efrat] deryasining bu teripidiki barliq padishahlarning üstide höküm süretti; uning töt etrapi tinch idi.
25 so Juda og Israel sat trygt, kvar mann under sit vintre og under sitt fiketre, ifrå Dan radt til Be’erseba, so lenge Salomo livde.
Sulaymanning pütkül künliride Dandin tartip Beer-Shébaghiche Yehuda bilen Israil ademlirining herbiri öz üzüm téli we öz enjür derixining tégide aman-ésen olturatti.
26 Og Salomo hadde fyrti tusund par vognhestar og tolv tusund ridehestar.
Sulaymanning jeng harwilirining atliri üchün töt ming atxanisi, on ikki ming chewendizi bar idi.
27 Og bygdefutarne forsynte kong Salomo og alle deim som gjekk til bords hjå kong Salomo kvar sin månad; dei let det ikkje skorta på nokon ting.
Mezkur nazaretchilerning herbiri özige békitilgen ayda Sulayman padishahqa we uning dastixinigha kelgenlerning hemmisining yémek-ichmeklirini kémeytmey teminleytti.
28 Bygg og halm til hestarne og tråvarane sende dei, kvar etter sin tur, til den staden der han heldt til.
Xelq bolsa herbiri özige békitilgen norma boyiche at-qéchirlar üchün arpa bilen samanlarni [nazaretichiler bar] yerge élip kéletti.
29 Og Gud gav Salomo visdom og ovstor kunnskap og eit vit som femnde vidt - liksom sanden ved havet,
Xuda Sulayman’gha déngiz sahilidiki qumdek danaliq, intayin mol pem-paraset ata qilip, uning qelbini keng qilip zor yorutti.
30 so at visdomen åt Salomo var større enn visdomen hjå austmennerne og egyptarane.
Shuning bilen Sulaymanning danaliqi barliq sherqtikilerning danaliqidin we Misirdiki barliq danaliqtin ashti.
31 Han var visare enn alle andre menneskje, visare enn ezrehiten Etan, Heman og Kalkol og Darda, sønerne åt Mahol; og det gjekk gjetord av honom hjå alle folki vida ikring.
Chünki u barliq ademlerdin, jümlidin ezrahliq Étan bilen Maxolning oghulliri Héman, Kalkol we Darda dégenlerdin dana idi; we uning shöhriti etrapidiki hemme eller arisida yéyildi.
32 Han dikta tri tusund ordtøke, og songarne hans var eit tusund og fem i talet.
U éytqan pend-nesihet üch ming idi; uning shéir-küyliri bir ming besh idi.
33 Han tala um trei, like frå cederen på Libanon til isopen som veks uppetter murveggen; han tala um firfot-dyri og fuglarne, um krypdyri og fiskarne.
U Liwandiki kédir derixidin tartip tamda ösidighan lépekgülgiche derex-giyahlarning hemmisini bayan qilip xatiriligenidi; u yene mal we haywanlar, qushlar, hasharet-ömiligüchiler we béliqlar toghrisida bayan qilip xatiriligenidi.
34 Frå alle land kom dei og vilde høyra på visdomen åt Salomo, frå alle kongarne på jordi som høyrde gjete kor vis han var.
Sulaymanning danaliqini anglighili kishiler barliq ellerdin kéletti, shundaqla uning danaliqi toghruluq xewer tapqan yer yüzidiki hemme padishahlardin kishiler kelmekte idi.
