1 Kongebok 14
1 Ved det bilet vart Abia, son åt Jerobeam, sjuk.
To nathuem ah Jeroboam capa Abijah loe ngannat.
2 Då sagde Jerobeam til kona si: «Tak og klæd deg ut, so ingen vert vis med at du er kona åt Jerobeam, og gakk so til Silo! Der bur profeten Ahia, han som tala um at eg skulde verta konge yver dette folket.
Jeroboam mah a zu khaeah, Angthawk loe, nang loe kai ih zu ni, tiah kaminawk mah panoek o han ai ah na krang to angthlaeng ah loe, Shiloh ah caeh ah; kai loe hae kaminawk ukkung siangpahrang ah om tih, tiah taphong tahmaaa Ahijah loe to vangpui ah oh.
3 Tak med deg ti brød og kakor og ei krukka med honning og gakk inn til honom! Han skal vitra deg um korleis det skal ganga med guten.»
Takaw kae hato, karoem takaw hoi khoitui pailang maeto sin ah loe, anih khaeah caeh ah; nawkta loe kawbangmaw om tih, tiah anih mah na thui tih hmang, tiah a naa.
4 Og kona åt Jerobeam gjorde so; ho tok ut til Silo og kom til huset åt Ahia. Men Ahia kunde ikkje sjå; for augo hans var star-blinde av alderdom.
A thuih pae ih lok baktih toengah, Jeroboam zu mah sak; angthawk moe, Shiloh ah Ahijah im ah caeh.
5 Men Herren hadde sagt til Ahia: «Kona åt Jerobeam kjem og vil spyrja deg ut um son sin, for han er sjuk. Det og det skal du segja med henne. Når ho kjem, vil ho bera seg åt liksom ho var framand.»
Toe Angraeng mah Ahijah khaeah, Khenah, anih ih capa loe ngannat pongah, a capa kawng dueng hanah Jeroboam ih zu nang khaeah angzo tih, anih ih caa kawbangmaw om tih, tiah nang mah thui paeh, anih loe nang khaeah nongpata kalah baktiah angsah tih, tiah a naa.
6 Då no Ahia høyrde fotstigi hennar i det same ho kom inn døri, sagde han: «Kom inn, du kona åt Jerobeam! Kvi ber du deg åt liksom du var framand? Eg er send til deg med eit hardt bod.
To pongah thok taeng ih khok tangkan atuen to Ahijah mah thaih naah, Jeroboam zu angzo ah; tipongah kalah nongpata baktiah nang sak loe? Nang khaeah tamthang kasae thuih han ka tawnh.
7 Gakk og seg til Jerobeam: «So segjer Herren, Israels Gud: «Eg hev lyft deg upp or folket og sett deg til fyrste yver folket mitt, Israel,
Jeroboam khaeah caeh loe, Israel Angraeng Sithaw mah, Kaminawk thung hoiah nang hae kang qoih moe, kaimah ih Israel kaminawk ukkung ah kang toengh tahang,
8 og rive riket ifrå Davids hus og gav det til deg. Men du hev ikkje stelt deg som tenaren min, David; han heldt bodi mine og fylgde meg av alt sitt hjarta, so han gjorde einast det som rett var i mine augo;
David imthung takoh hoi prae to ka tapraek moe, nang hanah kang paek; toe nang loe ka tamna David baktiah na om ai; anih mah loe ka paek ih loknawk to pakuem moe, poekhaih palungthin boih hoiah ka hnukah bang; ka mikhnuk ah katoeng hmuen khue ni a sak;
9 men du hev gjort meir vondt enn alle som hev vore fyre deg; du hev gjenge av og laga deg andre gudar, støypte bilæte, for å harma meg, og meg hev du kasta attum ryggen din.
nang loe na hmaa ah kaom kaminawk boih pongah nung kue kasae hmuen to na sak; nangmah hanah kalah sithawnawk, krangnawk to na sak; palung nang phuisak moe, kai hae na hnukbangah nang vah;
10 Difor vil eg lata ulukka koma yver Jerobeams hus og rydja ut kvar ein karmann av ætti hans både, både ufri og fri i Israel, og eg skal sopa etter Jerobeams hus plent som ein sopar burt skarn, til dess det ingen ting er att av det.
to pongah khenah, Jeroboam imthung takoh ah sethaih ka phaksak han; misong hoi kaloih kami thui ai ah, Israel ah kaom Jeroboam ih acaeng nongpanawk to ka hum boih han; kami mah hmai hoiah maitaw aek thlaek baktih toengah, kanghmat Jeroboam ih imthung takoh tamit boih ai karoek to, hmai hoiah ka thlaek han.
11 Den av Jerobeams hus som døyr i byen, skal hundarne eta upp, og den som døyr utpå marki, skal fuglane under himmelen eta upp. For soleis hev Herren tala.»»
Vangpui thungah kadueh Jeroboam ih kaminawk loe, uinawk mah caa o tih; taw ah dueh kaminawk loe, van ih tavaanawk mah caa o tih, tiah Angraeng mah thuih boeh.
12 Gakk no du heim att! Når føterne stig inn i byen, so døyr barnet.
Nang doeh im ah amlaem lai ah; vangpui thungah na phak naah, nawkta to dueh tih.
13 Og heile Israel skal halda syrgjehøgtid for honom, og dei skal gravleggja honom; for av Jerobeams hus er han den einaste som skal koma i ei grav, etter di han var den einaste i Jerobeams hus som det var noko godt hjå imot Herren, Israels Gud.
Israel kaminawk boih mah anih to qah o haih ueloe, aphum o tih; Jeroboam imthung takoh ah to nawkta khue ni aphum o tih; Jeroboam imthung takoh thungah anih nui khue ah ni, Israel Angraeng Sithaw mah kahoih hmuen to hnuk.
14 Men Herren skal setja seg ein konge yver Israel, som skal rydja ut Jerobeams hus. Dette er dagen, og no skal det henda.
To na niah Jeroboam imthung takoh amrosak hanah, Angraeng mah angmah hanah Israel ukkung siangpahrang to tacawtsak tih; natuek naah maw tacawtsak tih? Vaihi roe ah om tih.
15 Herren skal slå Israel som sevet voggar i vatnet, og han skal rykkja Israel upp or dette gode landet, som han gav federne deira, og strøya deim på andre sida åt Storelvi, for di dei hev laga seg asjeror og vekt Herrens harm.
Asherah krangnawk to a sak o moe, Angraeng to palungphui o sak pongah, tui thungah anghuen sakrungkung baktih toengah, Angraeng mah Israel to bop tih; ampanawk khaeah paek ih prae kahoih thung hoiah Israel to tangzun hoiah aphongh uloe, vapui zaeh ah amhet o boih tih.
16 Og han skal ofra Israel for dei synder skuld som Jerobeam gjorde, og som han fekk Israel til å gjera.»
Israel kaminawk zaesakkung, Jeroboam ih zaehaih pongah, Israel kaminawk to pahnawt tih boeh, tiah lok ang thuih, tiah thui paeh, tiah a naa.
17 Då reis kona åt Jerobeam upp og gjekk sin veg og kom til Tirsa, og med same ho steig yver dørstokken i huset, døydde guten.
To naah Jeroboam ih zu loe angthawk moe, Tirhzah vangpui ah caeh; im thok to a cawh naah, nawkta to duek;
18 Og dei gravlagde honom, og heile Israel heldt syrgjehøgtid for honom, etter det ord som Herren hadde tala ved tenaren sin, profeten Ahia.
anih to aphum o moe, a tamna tahmaaa Ahijah khaeah Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, Israel kaminawk boih mah anih to qah o haih.
19 Det som elles er å fortelja um Jerobeam, um krigerne hans og styringi hans, det er uppskrive i krønikeboki åt Israels-kongarne.
Jeroboam siangpahrang ah oh nathung sak ih hmuennawk, misatukhaih hoi a ukhaihnawk loe, khenah, Israel siangpahrangnawk ih ahmin pakuemhaih cabu thungah tarik o.
20 Styringstidi åt Jerobeam var tvo og tjuge år. So lagde han seg til kvile hjå federne sine, og Nadab, son hans, vart konge i staden hans.
Jeroboam loe saning pumphae hnetto thung siangpahrang ah oh pacoengah, ampanawk khaeah anghak; anih zuengah a capa Nadab to siangpahrang ah oh.
21 Men Rehabeam, son åt Salomo, var konge i Juda; ein og fyrti år var Rehabeam då han vart konge, og syttan år styrde han i Jerusalem, den byen som Herren hadde valt ut av alle Israels ætter til bustad for namnet sitt. Mor hans var ei ammonitkvinna som heitte Na’ama.
Solomon capa Rehoboam loe Judah prae siangpahrang ah oh, anih loe saning quipalito pacoeng, saningto oh boeh. Angraeng angmah ih ahmin suek hanah, Israel acaengnawk boih thungah a qoih ih, Jerusalem vangpui ah saning hatlaisarihto siangpahrang ah oh; anih ih amno loe Ammon kami, Naamah.
22 Og Juda gjorde det som vondt var i Herrens augo; med dei synder dei gjorde, vekte dei brennhugen hans meir enn federne deira hadde gjort.
Judah loe Angraeng mikhnuk ah kahoih ai hmuen to sak; nihcae loe ampanawk mah sak ih zaehaih pong kanung kue zaehaihnawk to sak o pongah, Angraeng to palungphui o sak.
23 Dei og bygde seg offerhaugar og laga til stolpar og asjeror på kvar ein høg bakke og under kvart eit grønt tre;
Nihcae loe kasang ahmuennawk, krangnawk hoi Asherah kranggnawk to, mae sang hoi kahing thingkungnawk tlim boih ah sak o.
24 ja, det var jamvel utukt-sveinar i landet. Dei heldt på med all styggedomen hjå dei folki som Herren hadde jaga undan for Israels-sønerne.
Prae thungah nongpa hoi nongpa zae sakhaih to oh; Angraeng mah Israel kaminawk hmaa ah haek pae ih kaminawk mah sak o ih panuet thok hmuennawk to nihcae mah sak o toeng.
25 I femte styringsåret åt Rehabeam drog egyptarkongen Sisak upp imot Jerusalem.
Rehoboam siangpahrang ah ohhaih saning pangato haih naah, Izip siangpahrang Shishak mah Jerusalem to tuk;
26 Og han tok skattarne i Herrens hus og skattarne i kongshuset; alt saman tok han. Han tok alle gullskjoldarne og, som Salomo hadde late gjera.
anih mah Angraeng imthung ih hmuennawk hoi siangpahrang im ih hmuennawk to lak boih; Solomon mah sui hoiah sak ih aphawnawk, hmuenmae congcanawk doeh lak boih.
27 I deira stad fekk kong Rehabeam gjort koparskjoldar og gav deim i varveitsla til hovdingarne for livvakti, dei som heldt vakt ved inngangen til kongshuset;
To pongah Rehoboam siangpahrang mah sui hoiah sak ih aphawnawk zuengah sumkamling aphawnawk to sak moe, siangpahrang im khongkha katoep misatuh ukkung ban ah paek.
28 og kvar gong kongen gjekk til Herrens hus, bar vaktmennerne deim og tok deim so attende til vaktstova.
Siangpahrang Angraeng imthungah akun kruek, khongkha toep kaminawk mah to aphaw to sinh o; to pacoengah misatoep kaminawk ohhaih ahmuen ah suek o let.
29 Det som elles er å fortelja um Rehabeam, um alt det han gjorde, det er uppskrive i krønikeboki åt Juda-kongarne.
Rehoboam siangpahrang ah oh nathung kaom hmuennawk hoi a sak ih hmuennawk boih loe, Judah siangpahrangnawk ahmin pakuemhaih cabu thungah tarik o na ai maw?
30 Millom Rehabeam og Jerobeam var det ufred stødt.
Rehoboam hoi Jeroboam loe hing thung misa angtuk hoi.
31 Og Rehabeam lagde seg til kvile hjå federne sine, og vart gravlagd hjå federne sine i Davidsbyen. Mor hans heitte Na’ama, ammonitkvinna. Og Abiam, son hans, vart konge i staden hans.
To pacoengah Rehoboam loe ampanawk khaeah anghak moe, David vangpui ah aphum o. Amno ih ahmin loe Naamah, Ammon kami ah oh. To pacoengah anih zuengah a capa Abijam to siangpahrang ah oh.
