1 Kongebok 13
1 Men nettupp då Jerobeam stod ved altaret og vilde kveikja offereld, kom det på Herrens bod ein gudsmann frå Juda til Betel.
And, behold, there came a man of God out of Judah by the word of Yhwh unto Beth–el: and Jeroboam stood by the altar to burn incense.
2 Og etter Herrens fyresegn ropa han imot altaret og sagde: «Altar, altar! So segjer Herren: «Ein son skal verta fødd åt Davids hus; Josia skal han heita, på deg skal han ofra offerhaug-prestarne som kveikjer offereld på deg; mannebein skal dei då brenna på deg.»»
And he cried against the altar in the word of Yhwh, and said, O altar, altar, thus saith Yhwh; Behold, a child shall be born unto the house of David, Josiah by name; and upon thee shall he offer the priests of the high places that burn incense upon thee, and men’s bones shall be burnt upon thee.
3 Same gongen nemnde han eit teikn og sagde: «Dette er teiknet på at Herren hev tala: Sjå, altaret skal rivna, og oska som er på det, skal renna utyver.»
And he gave a sign the same day, saying, This is the sign which Yhwh hath spoken; Behold, the altar shall be rent, and the ashes that are upon it shall be poured out.
4 Då kong Jerobeam høyrde det som gudsmannen ropa imot altaret i Betel, rette han ut handi frå altaret og sagde: «Tak honom!» Men handi som han hadde rett ut imot honom visna, og han kunde ikkje taka henne til seg att.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth–el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
5 Og altaret rivna, og oska rann ut frå altaret; det var teiknet som gudsmannen hadde nemnt, etter Herrens bod.
The altar also was rent, and the ashes poured out from the altar, according to the sign which the man of God had given by the word of Yhwh.
6 Då svara kongen og sagde til gudsmannen: «Vil du naudbeda Herren, din Gud, at eg må kunna taka handi til meg att?» Og gudsmannen naudbad Herren, og kongen kunde då taka handi til seg att, og ho vart som ho hadde vore fyrr.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of Yhwh thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought Yhwh, and the king’s hand was restored him again, and became as it was before.
7 Då sagde kongen til gudsmannen: «Kom heim med meg og styrk deg, og lat meg få gjeva deg ei gåva!»
And the king said unto the man of God, Come home with me, and refresh thyself, and I will give thee a reward.
8 Men gudsmannen sagde til kongen: «Um du gav meg helti av huset ditt, vilde eg ikkje ganga inn med deg like vel; her vil eg korkje eta eller drikka.
And the man of God said unto the king, If thou wilt give me half thine house, I will not go in with thee, neither will I eat bread nor drink water in this place:
9 For det bodet eg fekk av Herren: «Du skal ikkje eta brød og ikkje drikka vatn, og ikkje skal du fara den same vegen attende som du gjekk av stad.»»
For so was it charged me by the word of Yhwh, saying, Eat no bread, nor drink water, nor turn again by the same way that thou camest.
10 Og so for han av ei annan veg og vende ikkje heim att den vegen han var komen.
So he went another way, and returned not by the way that he came to Beth–el.
11 Men i Betel budde ein gamall profet, og son hans kom og fortalde honom alt det gudsmannen hadde gjort i Betel den dagen, og kva han hadde sagt til kongen. Og då dei hadde fortalt dette til far sin,
Now there dwelt an old prophet in Beth–el; and his sons came and told him all the works that the man of God had done that day in Beth–el: the words which he had spoken unto the king, them they told also to their father.
12 sagde far deira til deim: «Kva veg gjekk han?» Sønerne hadde set kva veg gudsmannen hadde fare, han som var komen frå Juda.
And their father said unto them, What way went he? For his sons had seen what way the man of God went, which came from Judah.
13 Då sagde han til sønerne sine: «Sala asnet åt meg!» Då dei so hadde sala asnet åt honom, sette han seg på det
And he said unto his sons, Saddle me the donkey. So they saddled him the donkey: and he rode thereon,
14 og tok ut etter gudsmannen og fann honom; han under eiki; og han spurde honom: «Er du den gudsmannen som er komen frå Juda?» Han svara: «Ja, det er eg.»
And went after the man of God, and found him sitting under an oak: and he said unto him, Art thou the man of God that camest from Judah? And he said, I am.
15 Då sagde han til honom: «Fylg meg heim, og et med meg!»
Then he said unto him, Come home with me, and eat bread.
16 Men han svara: «Eg kann ikkje ganga attende med deg eller stiga innum hjå deg, og eg kann korkje eta eller drikka med deg her;
And he said, I may not return with thee, nor go in with thee: neither will I eat bread nor drink water with thee in this place:
17 for det kom eit ord til meg frå Herren: «Du skal korkje eta eller drikka der; du skal ikkje heller fara attende same vegen som du gjekk dit.»»
For it was said to me by the word of Yhwh, Thou shalt eat no bread nor drink water there, nor turn again to go by the way that thou camest.
18 Han sagde til honom: «Eg og er profet liksom du, og ein engel hev tala til meg på Herrens bod og sagt: «Få honom attende med deg og gjev honom mat og drikka!»» Men det laug han for honom.
He said unto him, I am a prophet also as thou art; and an angel spake unto me by the word of Yhwh, saying, Bring him back with thee into thine house, that he may eat bread and drink water. But he lied unto him.
19 So snudde han um att med honom og åt i huset hans og drakk.
So he went back with him, and did eat bread in his house, and drank water.
20 Men medan dei sat ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde fenge honom attende.
And it came to pass, as they sat at the table, that the word of Yhwh came unto the prophet that brought him back:
21 Og han ropa til gudsmannen som var komen frå Juda, og sagde: «So segjer Herren: «For di du hev vore motstridig mot Herrens ord og ikkje lydt det bodet som Herren, din Gud, gav deg,
And he cried unto the man of God that came from Judah, saying, Thus saith Yhwh, Forasmuch as thou hast disobeyed the mouth of Yhwh, and hast not kept the commandment which Yhwh thy God commanded thee,
22 men snudde um att og ete og drukke på den staden der han hadde forbode deg å gjera det, so skal liket ditt ikkje koma i fedregravi di.»»
But camest back, and hast eaten bread and drunk water in the place, of the which the Lord did say to thee, Eat no bread, and drink no water; thy carcase shall not come unto the sepulchre of thy fathers.
23 Då han no hadde ete og drukke, sala han asnet åt honom, åt profeten, som han hadde fenge attende.
And it came to pass, after he had eaten bread, and after he had drunk, that he saddled for him the donkey, to wit, for the prophet whom he had brought back.
24 Og han tok i veg, men ei løva råka honom på vegen og drap honom. Sidan låg liket hans slengt på vegen; men asnet gav seg til å standa attmed det, og løva stod like eins attmed liket.
And when he was gone, a lion met him by the way, and slew him: and his carcase was cast in the way, and the donkey stood by it, the lion also stood by the carcase.
25 Då no folk som gjekk framum der, fekk sjå liket hans slengt på vegen, og løva standande attmed det, gjekk dei inn i byen der den gamle profeten budde, og tala um det.
And, behold, men passed by, and saw the carcase cast in the way, and the lion standing by the carcase: and they came and told it in the city where the old prophet dwelt.
26 Då profeten som hadde fenge honom attende frå vegen, høyrde det, sagde han: «Det er gudsmannen som var motstridig imot Herrens ord; difor hev Herren gjeve honom løva i vald, og ho hev rive honom sund og drepe honom, etter det ord som Herren hadde tala til honom.»
And when the prophet that brought him back from the way heard thereof, he said, It is the man of God, who was disobedient unto the word of Yhwh: Therefore Yhwh hath delivered him unto the lion, which hath torn him, and slain him, according to the word of Yhwh, which he spake unto him.
27 Og han sagde til sønerne sine: «Legg sal på asnet åt meg!» Og dei sala det.
And he spake to his sons, saying, Saddle me the donkey. And they saddled him.
28 So tok han ut og fann liket liggjande slengt på vegen, og løva og asnet standane attmed liket; løva hadde ikkje ete av liket og ikkje rive sund asnet heller.
And he went and found his carcase cast in the way, and the donkey and the lion standing by the carcase: the lion had not eaten the carcase, nor torn the donkey.
29 Og profeten tok upp liket av gudsmannen og lagde honom på asnet og tok honom med seg attende; og den gamle profeten gjekk inn i byen sin og vilde halda syrgjehøgtid og gravleggja honom.
And the prophet took up the carcase of the man of God, and laid it upon the donkey, and brought it back: and the old prophet came to the city, to mourn and to bury him.
30 Og han lagde liket hans i si eigi grav, og dei heldt syrgjehøgtid og ropa: «Eie, eie meg, bror min!»
And he laid his carcase in his own grave; and they mourned over him, saying, Alas, my brother!
31 Då han no hadde gravlagt honom, sagde han til sønerne sine: «Når eg døyr, skal de leggja meg i den gravi som gudsmannen ligg i; legg beini mine attmed hans bein.
And it came to pass, after he had buried him, that he spake to his sons, saying, When I am dead, then bury me in the sepulchre wherein the man of God is buried; lay my bones beside his bones:
32 For det skal sanna seg, det som han, etter Herrens ord, sagde imot altaret i Betel og imot alle offerhaughusi i byarne i Samaria.»
For the saying which he cried by the word of Yhwh against the altar in Beth–el, and against all the houses of the high places which are in the cities of Samaria, shall surely come to pass.
33 Jerobeam vende like vel ikkje um ifrå sin vonde veg etter denne hendingi, men heldt fram med å gjera til prestar ved offerhaugarne både likt og ulikt. Den som berre hadde hug til det, fekk av honom handi fyllt, so dei kunde verta prestar ved haugarne.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again of the lowest of the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, and he became one of the priests of the high places.
34 På denne vis vart Jerobeam upphavsmann til synd i ætti si og orsak til at huset hans vart utrudt og utstroke av jordi.
And this thing became sin unto the house of Jeroboam, even to cut it off, and to destroy it from off the face of the earth.
