1 Johannes 4

1 Mine kjære! tru ikkje på kvar ei ånd, men prøv ånderne, um dei er av Gud! for det er mange falske profetar gjengne ut i verdi.

Beloved, not every spirit do believe but do test the spirits whether of God they are, because many false prophets have gone out into the world.

2 På det kjenner de Guds Ande: kvar ei ånd som sannar at Jesus Kristus er komen i kjøt, er av Gud;

By this (you know *NK(O)*) the Spirit of God: Every spirit that confesses Jesus Christ in [the] flesh having come of God is.

3 og kvar ei ånd som ikkje sannar at Jesus Kristus er komen i kjøt, er ikkje av Gud; og dette er åndi til Antikrist, som de hev høyrt um at ho kjem, og ho er alt no i verdi.

and any spirit that not confesses Jesus (Christ in flesh having come *K*) from God not is; And this is that of the antichrist which you have heard that is coming and now in the world is already.

4 Born, de er av Gud og hev sigra yver deim; for han som er i dykk, er større enn han som er i verdi.

you yourselves from God are, little children, and have overcome them, because greater is the [One] in you than the [one] in the world.

5 Dei er av verdi; difor talar dei av verdi, og verdi høyrer deim.

They themselves of the world are; because of this from out of the world they speak and the world to them listens.

6 Me er av Gud; den som kjenner Gud, høyrer oss; den som ikkje er av Gud, høyrer oss ikkje. På dette kjenner me sannings-åndi og villfarings-åndi.

We ourselves of God are; The [one] knowing God listens to us; He who not is from God not listens to us. By this we know the Spirit of truth and the spirit of falsehood.

7 Mine kjære, lat oss elska kvarandre! for kjærleiken er av Gud, og kvar den som elskar, er fødd av Gud og kjenner Gud.

Beloved, we may love one another, because love from God is and everyone who is loving from God has been born and knows God;

8 Den som ikkje elskar, kjenner ikkje Gud; for Gud er kjærleik.

The [one] not loving not has known God, because God love is.

9 I det er Guds kjærleik openberra millom oss, at Gud hev sendt son sin, den einborne, til verdi, so me skal liva ved honom.

In this has been revealed the love of God among us, that the Son of Him the one and only has sent God into the world so that we may live through Him.

10 I dette er kjærleiken, ikkje at me hev elska Gud, men at han hev elska oss og sendt son sin til soning for synderne våre.

In this is love, not that we ourselves (have loved *N(k)O*) God, but that He himself loved us and He sent the Son of Him [as] a propitiation for the sins of us.

11 Mine kjære! hev Gud elska oss soleis, so er me og skuldige til å elska kvarandre.

Beloved, if so God loved us, also we ourselves ought one another to love;

12 Ingen hev noko sinn set Gud; elskar me kvarandre, so vert Gud verande i oss, og kjærleiken til honom hev vorte fullkomen i oss.

God no [one] at any time has seen; if we shall love one another, God in us abides and the love of Him in us perfected is.

13 På dette kjenner me at me er i honom og han i oss, at han hev gjeve oss av sin Ande.

By this we know that in Him we abide and He in us, because from out the Spirit of Him He has given to us.

14 Og me hev set og vitnar at Faderen hev sendt son sin til frelsar for verdi.

And we ourselves have seen and testify that the Father has sent the Son [as] Savior of the world.

15 Den som sannar at Jesus er Guds Son, i honom vert Gud verande, og han i Gud.

Who[ever] (maybe *N(k)O*) shall confess that Jesus (Christ *O*) is the Son of God, God in him abides and he in God.

16 Og me hev lært å kjenna og trutt på den kjærleiken Gud hev til oss. Gud er kjærleik, og den som vert verande i kjærleiken, vert verande i Gud, og Gud i honom.

And we ourselves have come to know and we have come to believe the love that has God as to us. God love is, and the [one] abiding in love in God abides, and God in him (abides. *NO*)

17 I dette hev kjærleiken vorte fullkomen hjå oss, at me hev fritt mod på domedag; for liksom han er, so er me og i denne verdi.

In this has been perfected love with us, so that confidence we may have in the day of judgment, that even as He is also we ourselves are in world this.

18 Otte er ikkje i kjærleiken, men den fullkomne kjærleiken driv otten ut; for otten hev straffi i seg; men den som ottast, er ikkje fullkomen i kjærleiken.

Fear no there is in love, but perfect love out casts fear, because the fear punishment has; the [one] now fearing not has been perfected in love.

19 Me elskar av di han elska oss fyrst.

We ourselves love (him *K*) because He himself first loved us.

20 Dersom nokon segjer: «Eg elskar Gud», og han hatar bror sin, han er ein ljugar; for den som ikkje elskar bror sin som han hev set, kor kann han elska Gud, som han ikkje hev set?

If anyone shall say that I love God and the brother of him may hate, a liar he is; The [one] for not loving the brother of him whom he has seen, God whom not he has seen (not *N(K)O*) is he able to love;

21 Og dette bodet hev me frå honom, at den som elskar Gud, han skal og elska bror sin.

And this the commandment we have from Him, that the [one] loving God may love also the brother of him.