1 Johannes 2
1 Mine born! Dette skriv eg til dykk so de ikkje skal synda, og um nokon syndar, so hev me hjå Faderen ein målsmann, Jesus Kristus, den rettferdige,
Mi litle sones, Y write to you these thingis, that ye synnen not. But if ony man synneth, we han an aduocat anentis the fadir,
2 og han er ei soning for synderne våre, og ikkje berre for våre, men og for alle i heile verdi.
Jhesu Crist, and he is the foryyuenes for oure synnes; and not oneli for oure synnes, but also for the synnes of al the world.
3 Og på dette veit me at me kjenner honom: um me held bodi hans.
And in this thing we witen, that we knowen hym, if we kepen hise comaundementis.
4 Den som segjer: «Eg kjenner honom», og ikkje held bodi hans, han er ein ljugar, og i honom er ikkje sanningi.
He that seith that he knowith God, and kepith not hise comaundementis, is a liere, and trewthe is not in hym.
5 Men den som held ordet hans, i honom er i sanning kjærleiken til Gud fullkomen. På dette kjenner me at me er i honom.
But the charite of God is perfit verili in hym, that kepith his word. In this thing we witen, that we ben in hym, if we ben perfit in hym.
6 Den som segjer at han er i honom, han er og skuldig til å ferdast so som han hev ferdast.
He that seith, that he dwellith in hym, he owith for to walke, as he walkide.
7 De kjære! det er ikkje eit nytt bod eg skriv åt dykk, men eit gamalt bod, som de hev havt ifrå upphavet. Det gamle bodet er det ordet de hev høyrt ifrå upphavet.
Moost dere britheren, Y write to you, not a newe maundement, but the elde maundement, that ye hadden fro the bigynnyng. The elde maundement is the word, that ye herden.
8 Og like vel er det eit nytt bod eg skriv åt dykk, og det er sant i honom og i dykk; for myrkret kverv burt, og det sanne ljoset skin alt no.
Eftsoone Y write to you a newe maundement, that is trewe bothe in hym and in you; for derknessis ben passid, and veri liyt schyneth now.
9 Den som segjer at han er i ljoset, og som hatar bror sin, han er endå i myrkret.
He that seith, that he is in liyt, and hatith his brother, is in derknesse yit.
10 Den som elskar bror sin, han er i ljoset, og i honom finst det ikkje noko som fører til fall.
He that loueth his brothir, dwellith in liyt, and sclaundre is not in hym.
11 Men den som hatar bror sin, han er i myrkret og ferdast i myrkret, og han veit ikkje kvar han gjeng; for myrkret hev blinda augo hans.
But he that hatith his brother, is in derknessis, and wandrith in derknessis, and woot not whidir he goith; for derknessis han blindid hise iyen.
12 Eg skriv til dykk, born, for synderne er dykk forlatne for hans namn skuld.
Litle sones, Y write to you, that youre synnes ben foryouun to you for his name.
13 Eg skriv til dykk, feder, for de kjenner honom som er frå upphavet. Eg skriv til dykk, ungdomar, for de hev sigra yver den vonde.
Fadris, Y write to you, for ye han knowun hym, that is fro the bigynnyng. Yonge men, Y write to you, for ye han ouercomun the wickid.
14 Eg hev skrive til dykk, born, for de kjenner Faderen. Eg hev skrive til dykk, feder, for de kjenner honom som er frå upphavet. Eg hev skrive til dykk, ungdomar, for de er sterke, og Guds ord vert verande i dykk, og de hev sigra yver den vonde.
Y write to you, yonge children, for ye han knowe the fadir. Y write to you, britheren, for ye han knowen hym, that is fro the bigynnyng. Y write to you, yonge men, for ye ben stronge, and the word of God dwellith in you, and ye han ouercomun the wickid.
15 Elska ikkje verdi, og ikkje dei ting som er i verdi! Um nokon elskar verdi, so er ikkje kjærleiken til Faderen i honom.
Nyle ye loue the world, ne tho thingis that ben in the world. If ony man loueth the world, the charite of the fader is not in hym.
16 For alt det som er i verdi: kjøtslyst og augnelyst og storlæte i livnad, det er ikkje av Faderen, men av verdi.
For al thing that is in the world, is coueitise of fleisch, and coueitise of iyen, and pride of lijf, which is not of the fadir, but it is of the world.
17 Og verdi og hennar lyst forgjengst; men den som gjer Guds vilje, han vert verande til æveleg tid. (aiōn g165)
And the world schal passe, and the coueitise of it; but he that doith the wille of God, dwellith with outen ende. (aiōn g165)
18 Born! Det er den siste timen; og som de hev høyrt at Antikrist kjem, so er no mange anti-kristar komne, og på det skynar me at det er den siste timen.
My litle sones, the laste our is; and as ye han herd, that antecrist cometh, now many antecristis ben maad; wherfor we witen, that it is the laste our.
19 Dei er gjengne ut ifrå oss, men dei var ikkje av oss; for hadde dei vore av oss, so hadde dei vorte verande hjå oss; men det skulde verta synbert at ikkje alle er av oss.
Thei wenten forth fro vs, but thei weren not of vs; for if thei hadden be of vs, thei hadden dwelte with vs; but that thei be knowun, that thei ben not of vs.
20 Og de hev salving av den Heilage og veit alt.
But ye han anointyng of the Hooli Goost, and knowen alle thingis.
21 Eg skreiv ikkje til dykk av di de ikkje kjenner sanningi, men av di de kjenner henne, og veit at all lygn ikkje er av sanningi.
Y wroot not to you, as to men that knowen not treuthe, but as to men that knowen it, and for ech leesing is not of treuthe.
22 Kven er ljugaren, utan han som neittar at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som neittar Faderen og Sonen.
Who is a liere, but this that denyeth that Jhesu is not Crist? This is antecrist, that denyeth the fadir, and the sone.
23 Kvar den som neittar Sonen, han hev ikkje Faderen heller; den som vedkjennest Sonen, han hev og Faderen.
So ech that denyeth the sone, hath not the fadir; but he that knowlechith the sone, hath also the fadir.
24 Lat det då verta verande i dykk, det som de høyrde frå upphavet; dersom det de høyrde frå upphavet, vert verande i dykk, so vert de og verande i Sonen og i Faderen.
That thing that ye herden at the bigynnyng, dwelle it in you; for if that thing dwellith in you, which ye herden at the bigynnyng, ye schulen dwelle in the sone and in the fadir.
And this is the biheeste, that he bihiyte to vs euerlastinge lijf. (aiōnios g166)
26 Dette hev eg skrive til dykk um deim som dårar dykk.
Y wroot these thingis to you, of hem that disseyuen you,
27 Og den salving de fekk av honom, ho vert verande i dykk, og de treng ikkje til at nokon skal læra dykk noko; men liksom salvingi hans lærer dykk alt, so er det og sant og slett ikkje lygn; og vert verande i honom, so som ho lærde dykk!
and that the anoyntyng which ye resseyueden of hym, dwelle in you. And ye han not nede, that ony man teche you, but as his anoyntyng techith you of alle thingis, and it is trewe, and it is not leesyng; and as he tauyte you, dwelle ye in hym.
28 Og no, born, ver i honom, so me kann hava frimod når han vert openberra, og ikkje verta til skammar for honom i hans tilkoma!
And now, ye litle sones, dwelle ye in hym, that whanne he schal appere, we haue a trist, and be not confoundid of hym in his comyng.
29 Veit de at han er rettferdig, so skynar de at kvar den som gjer rettferd, er fødd av honom.
If ye witen that he is iust, wite ye that also ech that doith riytwisnesse, is borun of hym.
