1 Korintierne 9
1 Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Hev eg ikkje set Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren?
Am I not an apostle? Am I not free? Have I not seen Jesus Christ our Lord? Are you not my work in the Lord?
2 Er eg ikkje apostel for andre, so er eg det då for dykk; for de er innsiglet på mitt apostel-embætte i Herren.
If to others I am not an apostle, at least I am to you, for you are the seal of my apostleship in the Lord.
3 Dette er mitt forsvar mot deim som dømer meg.
This is my defense to those who examine me.
4 Hev me ikkje rett til å eta og drikka?
Do we not have a right to eat and to drink?
5 Hev me ikkje rett til å føra med oss ei syster som kona liksom og dei andre apostlar og Herrens brør og Kefas?
Do we not have a right to take along a wife who is a sister in Christ, as do the other apostles, the brothers of the Lord, and Cephas?
6 Eller er det berre eg og Barnabas som ikkje hev rett til å sleppa å arbeida?
Or is it only Barnabas and I who must work to support ourselves?
7 Kven gjer vel nokon gong hertenesta på eigen kostnad? Kven plantar ein vinhage og et ikkje av frukti hans? Eller kven føder ei hjord og et ikkje av mjølki frå hjordi?
Who at any time serves as a soldier while supplying his own provisions? Who plants a vineyard and does not eat of its fruit? Or who tends a flock and does not drink of its milk?
8 Talar eg dette berre etter menneskjevis, eller segjer ikkje lovi og dette?
Do I say this on human authority? Does not the law also say the same thing?
9 For i Mose lov stend det skrive: «Du skal ikkje setja muleband på ein ukse når han treskjer.» Er det uksane Gud hev umsut for,
For in the law of Moses it is written, “Yoʋ shall not muzzle an ox while it is threshing.” Is it for oxen that God is concerned?
10 eller segjer han det berre for vår skuld? For det er for vår skuld det er skrive, at den som pløgjer, skal pløgja med von, og den som treskjer, skal gjera det med von um å få sin lut.
Or does he speak entirely for our sake? Yes, this was written for our sake, because he who plows ought to plow in hope, and he who threshes in hope ought to partake of his hope.
11 Hev me sått for dykk dei åndelege ting, er det då noko stort um me haustar dykkar timelege ting?
If we have sown spiritual blessings among you, is it too much if we reap material benefits from you?
12 Hev andre rett yver dykk, skulde då ikkje me mykje meir hava det? Men me hev ikkje bruka denne retten, me toler alt, so me ikkje skal leggja noko hinder for Kristi evangelium.
If others have a share in this right over you, do not we have it even more? Nevertheless, we have not made use of this right, but we endure everything so that we may not give any hindrance to the gospel of Christ.
13 Veit de ikkje, at dei som gjer tenesta med det heilage, fær føda av heilagdomen? dei som gjer tenesta ved altaret, fær lut med altaret?
Do you not know that those who perform sacred services eat of the temple sacrifices, and those who attend to the altar have a share in the altar sacrifices?
14 Soleis hev og Herren skipa det so for deim som forkynner evangeliet, at dei skal liva av evangeliet.
In the same way, the Lord has commanded that those who proclaim the gospel should earn their living by the gospel.
15 Men eg hev ikkje gjort bruk av noko av dette. Eg skriv ikkje dette difor, at det skal verta so med meg; for det var betre for meg å døy, enn at nokon skulde gjera mi ros til inkjes.
But I have not used any of these rights, and I am not writing this so that such may be done in my case. For I would rather die than have anyone deprive me of my reason for boasting.
16 For um eg forkynner evangeliet, so er det ikkje noko å rosa meg av, for det ligg naudsynt på meg; ja, usæl eg, um eg ikkje forkynner evangeliet!
If I preach the gospel, I have no reason to boast, because I am compelled to preach, and woe to me if I do not preach the gospel.
17 For um eg gjer dette godviljugt, hev eg løn; men gjer eg det uviljugt, so er det då eit hushald som er meg yverlate.
If I do this voluntarily, I have a reward; but if I do it under compulsion, it is because I have been entrusted with a responsibility.
18 Kva er då mi løn? At eg, når eg forkynner evangeliet, gjer det for inkje, so eg ikkje brukar min rett i evangeliet.
What then is my reward? That when I preach, I may present the gospel of Christ free of charge, so as not to make full use of my right in the gospel.
19 For endå eg er fri for alle, hev eg då gjort meg sjølv til tenar for alle, so eg kann vinna dei fleste.
For though I am free from all, I have made myself a servant to all, in order to win as many as possible.
20 Og eg hev vorte som ein jøde for jødarne, so eg kann vinna jødar; for deim under lovi, som eg var under lovi - endå eg ikkje er under lovi - so eg kann vinna deim som er under lovi;
To the Jews I became like a Jew, so that I might win the Jews. To those under the law I became like one under the law, so that I might win those under the law.
21 for deim som er utan lov, som om eg var utan lov - endå eg ikkje er lovlaus for Gud, men lovbunden for Kristus - so eg kann vinna dei som er utan lov.
To those outside the law I became like one outside the law (though I am not outside the law of God but under the law of Christ), so that I might win those outside the law.
22 For dei veike hev eg vorte veik, so eg kann vinna dei veike; for dei alle hev eg vorte alt, for at eg i alle høve skal kunna frelsa nokre.
To the weak I became like one who is weak, so that I might win the weak. I have become all things to all people, so that by all means I might save some.
23 Men alt gjer eg for evangeliet skuld, for at eg skal få lut i det.
I do this for the sake of the gospel, so that I may share in its blessings.
24 Veit de ikkje, at dei som kapprenner på skeidvollen, dei renner vel alle, men ein tek sigersprisen? Renn då soleis, so de kann få honom!
Do you not know that those who run in a race all run, but only one receives the prize? Run in such a way that you may obtain it.
25 Kvar den som er med i tevling, er fråhaldande i alt, hine so dei kann få ein forgjengeleg krans, men me ein uforgjengeleg.
Every athlete who competes exercises self-control in all things. They do so to receive a perishable wreath, but we do so to receive an imperishable crown.
26 So renner eg då soleis, ikkje som på det uvisse; eg fiktar ikkje som den som slær ut i veret.
Therefore I do not run aimlessly, nor do I box as though beating the air;
27 Men eg tvingar min likam og trælkar honom, so ikkje eg som preikar for andre, skal sjølv verta funnen uverdig.
but I discipline my body and make it my slave, lest somehow after preaching to others I myself should be disqualified.
