1 Korintierne 9
1 Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Hev eg ikkje set Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren?
Am I not free? Am I not an apostle? Have I not seen Jesus our Lord? Are you not my work in the Lord?
2 Er eg ikkje apostel for andre, so er eg det då for dykk; for de er innsiglet på mitt apostel-embætte i Herren.
Even if I am not an apostle to others, to you at least I am; for you are the seal of my apostleship in the Lord.
3 Dette er mitt forsvar mot deim som dømer meg.
This is my reply to my critics.
4 Hev me ikkje rett til å eta og drikka?
Have I no right to claim food and drink?
5 Hev me ikkje rett til å føra med oss ei syster som kona liksom og dei andre apostlar og Herrens brør og Kefas?
Have I no right to take a believing wife with me on my journey, as the rest of the apostles and the Lord’s brothers and Peter do?
6 Eller er det berre eg og Barnabas som ikkje hev rett til å sleppa å arbeida?
Are we the only ones, Barnabas and I, who have no right to give up manual labor?
7 Kven gjer vel nokon gong hertenesta på eigen kostnad? Kven plantar ein vinhage og et ikkje av frukti hans? Eller kven føder ei hjord og et ikkje av mjølki frå hjordi?
What soldier ever serves at his own expense? What farmer ever plants a vineyard and his flock and does not taste the milk?
8 Talar eg dette berre etter menneskjevis, eller segjer ikkje lovi og dette?
Am I saying this on human authority only, or does not the Law also say the same?
9 For i Mose lov stend det skrive: «Du skal ikkje setja muleband på ein ukse når han treskjer.» Er det uksane Gud hev umsut for,
Yea, in the Law of Moses it is written, Thou shalt not muzzle an ox while he is treading out the grain.
10 eller segjer han det berre for vår skuld? For det er for vår skuld det er skrive, at den som pløgjer, skal pløgja med von, og den som treskjer, skal gjera det med von um å få sin lut.
Is it the oxen that God is thinking about, or is it really said for our sakes? It was written for us; because the plowman ought to plow in hope, and the thresher in hope of getting a share of the crop.
11 Hev me sått for dykk dei åndelege ting, er det då noko stort um me haustar dykkar timelege ting?
If I have sown for you the seeds of spiritual good, is it a great thing if I reap from you temporal goods?
12 Hev andre rett yver dykk, skulde då ikkje me mykje meir hava det? Men me hev ikkje bruka denne retten, me toler alt, so me ikkje skal leggja noko hinder for Kristi evangelium.
If others share this authority over you, do not I far more? Yet I have not availed myself of it, but am patiently enduring; so that I may not in any way hinder the progress of Christ’s gospel.
13 Veit de ikkje, at dei som gjer tenesta med det heilage, fær føda av heilagdomen? dei som gjer tenesta ved altaret, fær lut med altaret?
You know, do you not, that those who minister in the temple, and those who serve at the altar, get their portion of the sacrifices?
14 Soleis hev og Herren skipa det so for deim som forkynner evangeliet, at dei skal liva av evangeliet.
Even so the Lord ordained that those who proclaim the gospel should get their living by the gospel.
15 Men eg hev ikkje gjort bruk av noko av dette. Eg skriv ikkje dette difor, at det skal verta so med meg; for det var betre for meg å døy, enn at nokon skulde gjera mi ros til inkjes.
But for my part, I have never availed myself of any of these rights. I do not say this to bring it about in my own case. I would rather die than let any one make void this boast of mine.
16 For um eg forkynner evangeliet, so er det ikkje noko å rosa meg av, for det ligg naudsynt på meg; ja, usæl eg, um eg ikkje forkynner evangeliet!
Proclaiming the gospel gives me no ground of boasting; for necessity is laid upon me; woe is me if I preach not the gospel.
17 For um eg gjer dette godviljugt, hev eg løn; men gjer eg det uviljugt, so er det då eit hushald som er meg yverlate.
For if I do this of my own accord, I have my pay; but if unwilling, I have at least discharged my stewardship.
18 Kva er då mi løn? At eg, når eg forkynner evangeliet, gjer det for inkje, so eg ikkje brukar min rett i evangeliet.
What then is my wage? This, that I can make the gospel free where I carry it; and that I can refrain from using my rights as a preacher of the gospel.
19 For endå eg er fri for alle, hev eg då gjort meg sjølv til tenar for alle, so eg kann vinna dei fleste.
Though free from all men, I make myself the slave of all, that I may win the more.
20 Og eg hev vorte som ein jøde for jødarne, so eg kann vinna jødar; for deim under lovi, som eg var under lovi - endå eg ikkje er under lovi - so eg kann vinna deim som er under lovi;
To the Jews I am become like a Jew, that I may win Jews; to those under the Law, like one under the Law, though I am not under the Law, myself;
21 for deim som er utan lov, som om eg var utan lov - endå eg ikkje er lovlaus for Gud, men lovbunden for Kristus - so eg kann vinna dei som er utan lov.
to those outside the Law, as one outside the Law, to win those outside the Law (though I am not outside the law of God, but inside the law of Christ).
22 For dei veike hev eg vorte veik, so eg kann vinna dei veike; for dei alle hev eg vorte alt, for at eg i alle høve skal kunna frelsa nokre.
I am become weak to the weak, to win the weak. I am become all these things to all men that, by any and by all means, I may save some.
23 Men alt gjer eg for evangeliet skuld, for at eg skal få lut i det.
And I am doing it all for the gospel’s sake, that I may become a copartner in it.
24 Veit de ikkje, at dei som kapprenner på skeidvollen, dei renner vel alle, men ein tek sigersprisen? Renn då soleis, so de kann få honom!
Do you not know that in a foot-race, though all run, only one receives the prize? So run that you may win.
25 Kvar den som er med i tevling, er fråhaldande i alt, hine so dei kann få ein forgjengeleg krans, men me ein uforgjengeleg.
Every man who contends in the games continually trains himself by all manner of self-restraint. Now they do it to get a fading garland, but we, one that is unfading.
26 So renner eg då soleis, ikkje som på det uvisse; eg fiktar ikkje som den som slær ut i veret.
For my part, then, I run with no wavering to the goal. I box not as one beating the air,
27 Men eg tvingar min likam og trælkar honom, so ikkje eg som preikar for andre, skal sjølv verta funnen uverdig.
but I bruise my body and keep it in subjection, lest having called others to the contest, I should myself be disqualified.
