1 Korintierne 9
1 Er eg ikkje fri? Er eg ikkje apostel? Hev eg ikkje set Jesus, vår Herre? Er ikkje de mitt verk i Herren?
Am I not free? Am I not an apostle? Have I not seen Jesus our Lord? Are you yourselves not my workmanship in the Lord?
2 Er eg ikkje apostel for andre, so er eg det då for dykk; for de er innsiglet på mitt apostel-embætte i Herren.
Even if I am not an apostle to others, surely I am to you. For you are the seal of my apostleship in the Lord.
3 Dette er mitt forsvar mot deim som dømer meg.
This is my defense to those who scrutinize me:
4 Hev me ikkje rett til å eta og drikka?
Have we no right to food and to drink?
5 Hev me ikkje rett til å føra med oss ei syster som kona liksom og dei andre apostlar og Herrens brør og Kefas?
Have we no right to take along a believing wife, as do the other apostles and the Lord’s brothers and Cephas?
6 Eller er det berre eg og Barnabas som ikkje hev rett til å sleppa å arbeida?
Or are Barnabas and I the only apostles who must work for a living?
7 Kven gjer vel nokon gong hertenesta på eigen kostnad? Kven plantar ein vinhage og et ikkje av frukti hans? Eller kven føder ei hjord og et ikkje av mjølki frå hjordi?
Who serves as a soldier at his own expense? Who plants a vineyard and does not eat of its fruit? Who tends a flock and does not drink of its milk?
8 Talar eg dette berre etter menneskjevis, eller segjer ikkje lovi og dette?
Do I say this from a human perspective? Doesn’t the Law say the same thing?
9 For i Mose lov stend det skrive: «Du skal ikkje setja muleband på ein ukse når han treskjer.» Er det uksane Gud hev umsut for,
For it is written in the Law of Moses: “Do not muzzle an ox while it is treading out the grain.” Is it about oxen that God is concerned?
10 eller segjer han det berre for vår skuld? For det er for vår skuld det er skrive, at den som pløgjer, skal pløgja med von, og den som treskjer, skal gjera det med von um å få sin lut.
Isn’t He actually speaking on our behalf? Indeed, this was written for us, because when the plowman plows and the thresher threshes, they should also expect to share in the harvest.
11 Hev me sått for dykk dei åndelege ting, er det då noko stort um me haustar dykkar timelege ting?
If we have sown spiritual seed among you, is it too much for us to reap a material harvest from you?
12 Hev andre rett yver dykk, skulde då ikkje me mykje meir hava det? Men me hev ikkje bruka denne retten, me toler alt, so me ikkje skal leggja noko hinder for Kristi evangelium.
If others have this right to your support, shouldn’t we have it all the more? But we did not exercise this right. Instead, we put up with anything rather than hinder the gospel of Christ.
13 Veit de ikkje, at dei som gjer tenesta med det heilage, fær føda av heilagdomen? dei som gjer tenesta ved altaret, fær lut med altaret?
Do you not know that those who work in the temple eat of its food, and those who serve at the altar partake of its offerings?
14 Soleis hev og Herren skipa det so for deim som forkynner evangeliet, at dei skal liva av evangeliet.
In the same way, the Lord has prescribed that those who preach the gospel should receive their living from the gospel.
15 Men eg hev ikkje gjort bruk av noko av dette. Eg skriv ikkje dette difor, at det skal verta so med meg; for det var betre for meg å døy, enn at nokon skulde gjera mi ros til inkjes.
But I have not used any of these rights. And I am not writing this to suggest that something be done for me. Indeed, I would rather die than let anyone nullify my boast.
16 For um eg forkynner evangeliet, so er det ikkje noko å rosa meg av, for det ligg naudsynt på meg; ja, usæl eg, um eg ikkje forkynner evangeliet!
Yet when I preach the gospel, I have no reason to boast, because I am obligated to preach. Woe to me if I do not preach the gospel!
17 For um eg gjer dette godviljugt, hev eg løn; men gjer eg det uviljugt, so er det då eit hushald som er meg yverlate.
If my preaching is voluntary, I have a reward. But if it is not voluntary, I am still entrusted with a responsibility.
18 Kva er då mi løn? At eg, når eg forkynner evangeliet, gjer det for inkje, so eg ikkje brukar min rett i evangeliet.
What then is my reward? That in preaching the gospel I may offer it free of charge, and so not use up my rights in preaching it.
19 For endå eg er fri for alle, hev eg då gjort meg sjølv til tenar for alle, so eg kann vinna dei fleste.
Though I am free of obligation to anyone, I make myself a slave to everyone, to win as many as possible.
20 Og eg hev vorte som ein jøde for jødarne, so eg kann vinna jødar; for deim under lovi, som eg var under lovi - endå eg ikkje er under lovi - so eg kann vinna deim som er under lovi;
To the Jews I became like a Jew, to win the Jews. To those under the law I became like one under the law (though I myself am not under the law), to win those under the law.
21 for deim som er utan lov, som om eg var utan lov - endå eg ikkje er lovlaus for Gud, men lovbunden for Kristus - so eg kann vinna dei som er utan lov.
To those without the law I became like one without the law (though I am not outside the law of God but am under the law of Christ), to win those without the law.
22 For dei veike hev eg vorte veik, so eg kann vinna dei veike; for dei alle hev eg vorte alt, for at eg i alle høve skal kunna frelsa nokre.
To the weak I became weak, to win the weak. I have become all things to all people so that by all possible means I might save some.
23 Men alt gjer eg for evangeliet skuld, for at eg skal få lut i det.
I do all this for the sake of the gospel, so that I may share in its blessings.
24 Veit de ikkje, at dei som kapprenner på skeidvollen, dei renner vel alle, men ein tek sigersprisen? Renn då soleis, so de kann få honom!
Do you not know that in a race all the runners run, but only one receives the prize? Run in such a way as to take the prize.
25 Kvar den som er med i tevling, er fråhaldande i alt, hine so dei kann få ein forgjengeleg krans, men me ein uforgjengeleg.
Everyone who competes in the games trains with strict discipline. They do it for a crown that is perishable, but we do it for a crown that is imperishable.
26 So renner eg då soleis, ikkje som på det uvisse; eg fiktar ikkje som den som slær ut i veret.
Therefore I do not run aimlessly; I do not fight like I am beating the air.
27 Men eg tvingar min likam og trælkar honom, so ikkje eg som preikar for andre, skal sjølv verta funnen uverdig.
No, I discipline my body and make it my slave, so that after I have preached to others, I myself will not be disqualified.
