< 1 Korintierne 7 >
1 Men vedkomande det som de skreiv um, so er det godt for ein mann at han ikkje rører ei kvinna.
Now concerning the matters about which you wrote to me: “It is good for a man not to touch a woman.”
2 Men for hor skuld skal kvar mann hava si eigi kona, og kvar kvinna sin eigen mann!
But because of the cases of fornication, each man should have his own wife, and each woman should have her own husband.
3 Mannen skal gjera sin skyldnad mot kona, og like eins kona imot mannen!
The husband should fulfill his marital duty to his wife, and likewise the wife to her husband.
4 Kona råder ikkje yver sin eigen likam, men mannen; like eins råder ikkje heller mannen yver sin eigen likam, men kona.
The wife does not have authority over her own body, but the husband does. Likewise the husband does not have authority over his own body, but the wife does.
5 Haldt dykk ikkje frå einannan, utan etter samråd, til ei tid, so de kann liva berre for bøn, og kom so atter saman, so Satan ikkje skal freista dykk, av di de ikkje kann vera fråhaldande.
Do not deprive one another, except by mutual consent for a time, so that you may devote yourselves to fasting and prayer and then come together again so that Satan may not tempt you because of your lack of self-control.
6 Men dette segjer eg som eit løyve, ikkje til påbod.
Now I say this as a concession, not as a command.
7 For eg vilde at alle menneskje var liksom eg; men kvar hev si eigi nådegåva av Gud, den eine so, den andre so.
For I wish that all people were as I am. But each has his own gift from God, one person in this manner and another in that manner.
8 Til dei ugifte og til enkjorne segjer eg: Det er godt for deim um dei vert verande som eg.
Now to the unmarried and the widows I say: It is good for them if they remain even as I am.
9 Men kann dei ikkje halda seg frå, so fær dei gifta seg, for det er betre å gifta seg enn å lida brune.
But if they cannot exercise self-control, they should marry. For it is better to marry than to burn with passion.
10 Men deim som er gifte, byd ikkje eg, men Herren, at kona ikkje må skiljast frå mannen -
Now to the married I give this command (not I, but the Lord): A wife must not separate from her husband
11 men er ho skild frå honom, skal ho verta verande ugift eller semjast med mannen - og at ein mann ikkje må skilja seg frå kona si.
(but if she does separate, she must remain unmarried or else be reconciled to her husband), and a husband must not divorce his wife.
12 Til dei andre segjer eg, ikkje Herren: Um ein bror hev ei vantruande kona, og ho samtykkjer i å bu hjå honom, so skal han ikkje skilja seg frå henne;
Now to the rest I say this (I, not the Lord): If any brother has an unbelieving wife, and she consents to dwell with him, he must not divorce her.
13 og ei kona som hev ein vantruande mann, og han samtykkjer å bu hjå henne, ho skal ikkje skilja seg frå mannen!
And if a woman has an unbelieving husband and he consents to dwell with her, she must not divorce him.
14 For den vantruande mannen er helga ved kona, og den vantruande kona er helga ved broren; for elles var borni dykkar ureine, men no er dei heilage.
For the unbelieving husband is sanctified through his wife, and the unbelieving wife is sanctified through her husband. Otherwise your children would be unclean, but as it is, they are holy.
15 Men skil den vantruande seg ifrå, so lat honom skilja seg; for broren eller systeri er ikkje trælbundne i slike ting, men Gud hev kalla oss til fred.
But if the unbelieving spouse separates, let it be so. The brother or the sister is not enslaved in such cases. God has called us to live in peace.
16 For kva veit du, kona, um du kann frelsa mannen? Eller kva veit du, mann, um du kann frelsa kona?
For how do yoʋ know, O wife, whether yoʋ will save yoʋr husband? Or how do yoʋ know, O husband, whether yoʋ will save yoʋr wife?
17 Berre at kvar må ferdast so som Herren hev gjeva honom, som Gud hev kalla honom. Og soleis segjer eg fyre i alle kyrkjelydarne.
Nevertheless, each person should live the life that God has assigned to him and to which the Lord has called him. This is the rule I lay down in all the churches.
18 Er nokon kalla då han var nokon umskoren, so drage han ikkje fyrehud yver; er nokon kalla då han var u-umskoren, so late han seg ikkje umskjera!
Was any man already circumcised when he was called? He should not remove the marks of circumcision. Was any man uncircumcised when he was called? He should not become circumcised.
19 Umskjering er ingen ting, og fyrehud er ingen ting, men det å halda Guds bod.
Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing, but what matters is keeping the commandments of God.
20 Kvar og ein verte verande i det kall som han er kalla i!
Each person should remain in the calling in which he was called.
21 Er du kalla som træl, so syt ikkje for det! Men kann du og verta fri, so gjer heller bruk av det!
Were yoʋ a slave when yoʋ were called? Do not be concerned about it, but if yoʋ are able to become free, make the most of the opportunity.
22 For den træl som er kalla i Herren, han er Herrens frigjevne; like eins og den frie som er kalla, han er Kristi træl.
For he who was called in the Lord as a slave is the Lord's freedman. In the same way, he who was called as a free man is Christ's slave.
23 De er dyrt kjøpte; vert ikkje trælar for menneskje!
You were bought with a price; do not become slaves of men.
24 I det stand som kvar er kalla i, brør, i det verte han verande hjå Gud!
Brothers, each person should remain with God in the condition in which he was called.
25 Men um møyarne hev eg ikkje noko bod frå Herren, men eg segjer mi meining, sidan eg av Herren hev fenge miskunn til å vera truverdig.
Now concerning virgins, I do not have a command from the Lord, but I give my judgment as one who has been shown mercy by the Lord to be trustworthy.
26 Eg meiner då det, at det for den noverande naud skuld er godt for eit menneskje å vera soleis.
I think it is good then, on account of the present distress, for a man to remain as he is.
27 Er du bunden til ei kona, so søk ikkje skilsmål! Er du ubunden av ei kona, so søk ikkje ei kona!
Are yoʋ pledged to marry a woman? Do not seek to be released. Are yoʋ free from such a commitment? Do not seek a wife.
28 Men um du og gifter deg, syndar du ikkje; og um ei møy gifter seg, syndar ho ikkje; men slike kjem til å få trengsla for kjøtet, men eg vilde gjerne spara dykk.
But even if yoʋ do marry, yoʋ have not sinned. And if a virgin marries, she has not sinned. But those who marry will have tribulation in the flesh, and I am trying to spare you.
29 Men det segjer eg, brør: Tidi er stutt, so at dei som hev konor, skal heretter vera som dei som ikkje hev,
But I say this, brothers: The time is short. From now on those who have wives should live as though they had none,
30 og dei gråtande som ikkje gråtande, og dei glade som ikkje glade, og dei kjøpande som ikkje eigande,
and those who weep as though they were not weeping, and those who rejoice as though they were not rejoicing, and those who buy as though they did not possess,
31 og dei som brukar denne verdi, som dei som ikkje brukar henne; for skapnaden åt denne verdi forgjengst.
and those who use this world as though they were not making full use of it. For the form of this world is passing away.
32 Eg vil helst at de skal vera utan umsut. Den ugifte hev umsut for det som høyrer Herren til, korleis han kann vera Herren til hugnad.
But I want you to be free from concern. The unmarried man is concerned about the affairs of the Lord, how he will please the Lord.
33 Men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis han skal vera kona til hugnad.
But the married man is concerned about the affairs of the world, how he will please his wife.
34 Det er skilnad på kona og møy. Den ugifte kvinna hev umsut for det som høyrer Herren til, at ho kann vera heilag både på likam og ånd; men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis ho kann vera mannen til hugnad.
There is a difference between a wife and a virgin. The unmarried woman is concerned about the affairs of the Lord, how she may be holy both in body and in spirit. But the married woman is concerned about the affairs of the world, how she will please her husband.
35 Dette segjer eg til dykkar eige gagn, ikkje til å setja ei snara for dykk, men til å fremja sømd og stødt vedhald for Herren.
I say this for your own benefit, not to lay any restraint upon you, but to promote proper behavior and devotion to the Lord without distraction.
36 Men um nokon trur at det er urett for hans ugifte dotter, når ho er utyver ungdomsalderen, og det må so vera, han gjere då som han vill, han syndar ikkje; lat deim gifta seg!
Now if any man thinks that he is acting improperly toward his virgin daughter by not letting her marry, if she is past the bloom of her youth and it seems necessary to do so, he should do what he wants. He is not sinning by letting her get married.
37 Men den som stend fast i hjarta og ikkje er nøydd, men hev vald yver sin eigen vilja og hev sett seg det fyre i sitt hjarta at han vil halda dotter si ugift, han gjer vel;
But the man who stands firm in his heart, who is under no compulsion but has control over his own will, and has determined in his heart to keep his virgin daughter from marrying, does well.
38 so at både den som gifter burt, gjer vel, og den som ikkje gifter burt, gjer betre.
So then, he who gives her in marriage does well, but he who does not give her in marriage does better.
39 Ei kona er bundi so lenge mannen hennar liver; men når mannen hennar er avsovna, er ho fri, so ho kann gifta seg med kven ho vil, berre det vert gjort i Herren.
A wife is bound by the law to her husband for as long as he lives. But if her husband dies, she is free to be married to anyone she wishes, but only in the Lord.
40 Men sælare er ho, um ho vert verande som ho er, etter mi meining. Men eg trur og at eg hev Guds Ande.
Yet in my judgment she is happier if she remains as she is. And I think that I too have the Spirit of God.