1 Korintierne 7
1 Men vedkomande det som de skreiv um, so er det godt for ein mann at han ikkje rører ei kvinna.
And concerning the things of which ye wrote to me, it is praiseworthy for a man not to approach a woman.
2 Men for hor skuld skal kvar mann hava si eigi kona, og kvar kvinna sin eigen mann!
But, on account of whoredom, let each have his own wife and let a woman have her own husband.
3 Mannen skal gjera sin skyldnad mot kona, og like eins kona imot mannen!
And let the man render to his wife the kindness which is due; and so also the woman to her husband.
4 Kona råder ikkje yver sin eigen likam, men mannen; like eins råder ikkje heller mannen yver sin eigen likam, men kona.
The woman is not the sovereign over her body, but her husband: so also the man is not the sovereign over his body, but the wife.
5 Haldt dykk ikkje frå einannan, utan etter samråd, til ei tid, so de kann liva berre for bøn, og kom so atter saman, so Satan ikkje skal freista dykk, av di de ikkje kann vera fråhaldande.
Therefore, deprive not one another, except when ye both consent, at the time ye devote yourselves to fasting and prayer; and return again to the same disposition, that Satan tempt you not because of the concupiscence of your body.
6 Men dette segjer eg som eit løyve, ikkje til påbod.
But this I say, as to weak persons, not of positive precept.
7 For eg vilde at alle menneskje var liksom eg; men kvar hev si eigi nådegåva av Gud, den eine so, den andre so.
For I would that all men might be like me in purity. But every man is endowed with his gift of God; one thus, and another so.
8 Til dei ugifte og til enkjorne segjer eg: Det er godt for deim um dei vert verande som eg.
And I say to them who have no wives, and to widows, that it is advantageous to them to remain as I am.
9 Men kann dei ikkje halda seg frå, so fær dei gifta seg, for det er betre å gifta seg enn å lida brune.
But if they cannot endure it, let them marry: for it is more profitable to take a wife, than to burn with concupiscence.
10 Men deim som er gifte, byd ikkje eg, men Herren, at kona ikkje må skiljast frå mannen -
And on them who have wives, I enjoin, -not I, but my Lord, -that the woman separate not from her husband.
11 men er ho skild frå honom, skal ho verta verande ugift eller semjast med mannen - og at ein mann ikkje må skilja seg frå kona si.
And if she separate, let her remain without a husband, or be reconciled to her husband; and let not the man put away his wife.
12 Til dei andre segjer eg, ikkje Herren: Um ein bror hev ei vantruande kona, og ho samtykkjer i å bu hjå honom, so skal han ikkje skilja seg frå henne;
And to the rest, say I, - I, not my Lord, -that if there be a brother, who hath a wife that believeth not, and she is disposed to dwell with him, let him not put her away.
13 og ei kona som hev ein vantruande mann, og han samtykkjer å bu hjå henne, ho skal ikkje skilja seg frå mannen!
And that woman, who hath a husband that believeth not, and he is disposed to dwell with her let her not forsake her husband.
14 For den vantruande mannen er helga ved kona, og den vantruande kona er helga ved broren; for elles var borni dykkar ureine, men no er dei heilage.
For the husband who believeth not, is sanctified by the wife that believeth; and the wife who believeth not, is sanctified by the husband that believeth: otherwise their children would be impure; but now are they pure.
15 Men skil den vantruande seg ifrå, so lat honom skilja seg; for broren eller systeri er ikkje trælbundne i slike ting, men Gud hev kalla oss til fred.
But if the unbeliever separateth, let him separate: A brother or sister is not in bondage in such cases: it is to peace, God hath called us.
16 For kva veit du, kona, um du kann frelsa mannen? Eller kva veit du, mann, um du kann frelsa kona?
For how knowest thou, O wife, whether thou wilt procure life to thy husband? Or, thou husband, knowest thou, whether thou wilt procure life to thy wife?
17 Berre at kvar må ferdast so som Herren hev gjeva honom, som Gud hev kalla honom. Og soleis segjer eg fyre i alle kyrkjelydarne.
Every one, however, as the Lord hath distributed to him, and every one as God hath called him, so let him walk. And also thus I enjoin upon all the churches.
18 Er nokon kalla då han var nokon umskoren, so drage han ikkje fyrehud yver; er nokon kalla då han var u-umskoren, so late han seg ikkje umskjera!
Is a circumcised person called, let him not revert to uncircumcision: and if one uncircumcised be called, let him not become circumcised.
19 Umskjering er ingen ting, og fyrehud er ingen ting, men det å halda Guds bod.
For circumcision is nothing, neither is uncircumcision; but the keeping of God's commands.
20 Kvar og ein verte verande i det kall som han er kalla i!
Let every one continue in the vocation, in which he was called.
21 Er du kalla som træl, so syt ikkje for det! Men kann du og verta fri, so gjer heller bruk av det!
If thou wert called, being a servant; let it not trouble thee. But if thou canst be made free, choose it rather than to serve.
22 For den træl som er kalla i Herren, han er Herrens frigjevne; like eins og den frie som er kalla, han er Kristi træl.
For he that is called by our Lord, being a servant, is God's freedman: likewise, he that is called, being a free man, is the Messiah's servant.
23 De er dyrt kjøpte; vert ikkje trælar for menneskje!
Ye are bought with a price; become not the servants of men.
24 I det stand som kvar er kalla i, brør, i det verte han verande hjå Gud!
Let every one, my Brethren, continue with God, in whatever state he was called.
25 Men um møyarne hev eg ikkje noko bod frå Herren, men eg segjer mi meining, sidan eg av Herren hev fenge miskunn til å vera truverdig.
And concerning virginity, I have no precept from God; but I give counsels as a man who hath obtained mercy from God to be a believer.
26 Eg meiner då det, at det for den noverande naud skuld er godt for eit menneskje å vera soleis.
And I think this is suitable, on account of the necessity of the times; it is advantageous for a man to remain as he is.
27 Er du bunden til ei kona, so søk ikkje skilsmål! Er du ubunden av ei kona, so søk ikkje ei kona!
Art thou bound to a wife? Seek not a release. Art thou free from a wife? Seek not a wife.
28 Men um du og gifter deg, syndar du ikkje; og um ei møy gifter seg, syndar ho ikkje; men slike kjem til å få trengsla for kjøtet, men eg vilde gjerne spara dykk.
But if thou takest a wife, thou sinnest not. And if a maiden is given to a husband, she sinneth not. But they who are such, will have trouble in the body: but I am forbearing to you.
29 Men det segjer eg, brør: Tidi er stutt, so at dei som hev konor, skal heretter vera som dei som ikkje hev,
And this I say, my Brethren, that the time to come is short; so that they who have wives, should be as if they had none;
30 og dei gråtande som ikkje gråtande, og dei glade som ikkje glade, og dei kjøpande som ikkje eigande,
and they who weep, as if they wept not; and they who rejoice, as if they rejoiced not; and they who buy, as if they acquired not;
31 og dei som brukar denne verdi, som dei som ikkje brukar henne; for skapnaden åt denne verdi forgjengst.
and those occupied with this world, not going beyond the just using: for the fashion of this world is passing away.
32 Eg vil helst at de skal vera utan umsut. Den ugifte hev umsut for det som høyrer Herren til, korleis han kann vera Herren til hugnad.
And therefore I wish you to be without solicitude. For he who hath not a wife, considereth the thing of his Lord, how he may please his Lord.
33 Men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis han skal vera kona til hugnad.
And he who hath a wife, is anxious about the world, how he may please his wife.
34 Det er skilnad på kona og møy. Den ugifte kvinna hev umsut for det som høyrer Herren til, at ho kann vera heilag både på likam og ånd; men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis ho kann vera mannen til hugnad.
There is a difference also between a wife and a maiden. She who is without a husband, thinketh of things pertaining to her Lord, that she may be holy in her body and in her spirit. But she who hath a husband, thinketh of things pertaining to the world, how she may please her husband.
35 Dette segjer eg til dykkar eige gagn, ikkje til å setja ei snara for dykk, men til å fremja sømd og stødt vedhald for Herren.
And this I say for your advantage; I am not laying a snare for you; but that ye may be faithful towards your Lord, in a suitable manner, while not minding worldly things.
36 Men um nokon trur at det er urett for hans ugifte dotter, når ho er utyver ungdomsalderen, og det må so vera, han gjere då som han vill, han syndar ikkje; lat deim gifta seg!
But if any one thinketh that there is reproach, on account of his maiden daughter, because she hath passed her time, and he hath not presented her to a husband, and it be fitting that he present her; let him do what he desireth, he sinneth not; let her be married.
37 Men den som stend fast i hjarta og ikkje er nøydd, men hev vald yver sin eigen vilja og hev sett seg det fyre i sitt hjarta at han vil halda dotter si ugift, han gjer vel;
But he who hath firmly determined in his own mind, and nothing compelleth him, and he can act his own pleasure, and he so judgeth in his heart, that he keep his maiden daughter, he doeth commendably.
38 so at både den som gifter burt, gjer vel, og den som ikkje gifter burt, gjer betre.
And therefore, he who presenteth his maiden daughter, doeth commendably; and he who presenteth not his maiden daughter, doeth very commendably.
39 Ei kona er bundi so lenge mannen hennar liver; men når mannen hennar er avsovna, er ho fri, so ho kann gifta seg med kven ho vil, berre det vert gjort i Herren.
A woman, while her husband liveth, is bound by the law; but if her husband sleepeth in death, she is free to marry whom she pleaseth, yet only in the Lord.
40 Men sælare er ho, um ho vert verande som ho er, etter mi meining. Men eg trur og at eg hev Guds Ande.
But she is happier, in my opinion, if she remain so: and I think also, that I have the Spirit of God.
