1 Korintierne 7

1 Men vedkomande det som de skreiv um, so er det godt for ein mann at han ikkje rører ei kvinna.

But concerning the things of which ye have written [to me]: [It is] good for a man not to touch a woman;

2 Men for hor skuld skal kvar mann hava si eigi kona, og kvar kvinna sin eigen mann!

but on account of fornications, let each have his own wife, and each [woman] have her own husband.

3 Mannen skal gjera sin skyldnad mot kona, og like eins kona imot mannen!

Let the husband render her due to the wife, and in like manner the wife to the husband.

4 Kona råder ikkje yver sin eigen likam, men mannen; like eins råder ikkje heller mannen yver sin eigen likam, men kona.

The wife has not authority over her own body, but the husband: in like manner also the husband has not authority over his own body, but the wife.

5 Haldt dykk ikkje frå einannan, utan etter samråd, til ei tid, so de kann liva berre for bøn, og kom so atter saman, so Satan ikkje skal freista dykk, av di de ikkje kann vera fråhaldande.

Defraud not one another, unless, it may be, by consent for a time, that ye may devote yourselves to prayer, and again be together, that Satan tempt you not because of your incontinency.

6 Men dette segjer eg som eit løyve, ikkje til påbod.

But this I say, as consenting [to], not as commanding [it].

7 For eg vilde at alle menneskje var liksom eg; men kvar hev si eigi nådegåva av Gud, den eine so, den andre so.

Now I wish all men to be even as myself: but every one has his own gift of God: one man thus, and another thus.

8 Til dei ugifte og til enkjorne segjer eg: Det er godt for deim um dei vert verande som eg.

But I say to the unmarried and to the widows, It is good for them that they remain even as I.

9 Men kann dei ikkje halda seg frå, so fær dei gifta seg, for det er betre å gifta seg enn å lida brune.

But if they have not control over themselves, let them marry; for it is better to marry than to burn.

10 Men deim som er gifte, byd ikkje eg, men Herren, at kona ikkje må skiljast frå mannen -

But to the married I enjoin, not I, but the Lord, Let not wife be separated from husband;

11 men er ho skild frå honom, skal ho verta verande ugift eller semjast med mannen - og at ein mann ikkje må skilja seg frå kona si.

(but if also she shall have been separated, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband; ) and let not husband leave wife.

12 Til dei andre segjer eg, ikkje Herren: Um ein bror hev ei vantruande kona, og ho samtykkjer i å bu hjå honom, so skal han ikkje skilja seg frå henne;

But as to the rest, I say, not the Lord, If any brother have an unbelieving wife, and she consent to dwell with him, let him not leave her.

13 og ei kona som hev ein vantruande mann, og han samtykkjer å bu hjå henne, ho skal ikkje skilja seg frå mannen!

And a woman who has an unbelieving husband, and he consents to dwell with her, let her not leave [her] husband.

14 For den vantruande mannen er helga ved kona, og den vantruande kona er helga ved broren; for elles var borni dykkar ureine, men no er dei heilage.

For the unbelieving husband is sanctified in the wife, and the unbelieving wife is sanctified in the brother; since [otherwise] indeed your children are unclean, but now they are holy.

15 Men skil den vantruande seg ifrå, so lat honom skilja seg; for broren eller systeri er ikkje trælbundne i slike ting, men Gud hev kalla oss til fred.

But if the unbeliever go away, let them go away; a brother or a sister is not bound in such [cases], but God has called us in peace.

16 For kva veit du, kona, um du kann frelsa mannen? Eller kva veit du, mann, um du kann frelsa kona?

For what knowest thou, O wife, if thou shalt save thy husband? or what knowest thou, O husband, if thou shalt save thy wife?

17 Berre at kvar må ferdast so som Herren hev gjeva honom, som Gud hev kalla honom. Og soleis segjer eg fyre i alle kyrkjelydarne.

However, as the Lord has divided to each, as God has called each, so let him walk; and thus I ordain in all the assemblies.

18 Er nokon kalla då han var nokon umskoren, so drage han ikkje fyrehud yver; er nokon kalla då han var u-umskoren, so late han seg ikkje umskjera!

Has any one been called circumcised? let him not become uncircumcised: has any one been called in uncircumcision? let him not be circumcised.

19 Umskjering er ingen ting, og fyrehud er ingen ting, men det å halda Guds bod.

Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing; but keeping God's commandments.

20 Kvar og ein verte verande i det kall som han er kalla i!

Let each abide in that calling in which he has been called.

21 Er du kalla som træl, so syt ikkje for det! Men kann du og verta fri, so gjer heller bruk av det!

Hast thou been called [being] a bondman, let it not concern thee; but and if thou canst become free, use [it] rather.

22 For den træl som er kalla i Herren, han er Herrens frigjevne; like eins og den frie som er kalla, han er Kristi træl.

For the bondman that is called in [the] Lord is the Lord's freedman; in like manner [also] the freeman being called is Christ's bondman.

23 De er dyrt kjøpte; vert ikkje trælar for menneskje!

Ye have been bought with a price; do not be the bondmen of men.

24 I det stand som kvar er kalla i, brør, i det verte han verande hjå Gud!

Let each, wherein he is called, brethren, therein abide with God.

25 Men um møyarne hev eg ikkje noko bod frå Herren, men eg segjer mi meining, sidan eg av Herren hev fenge miskunn til å vera truverdig.

But concerning virgins, I have no commandment of [the] Lord; but I give my opinion, as having received mercy of [the] Lord to be faithful.

26 Eg meiner då det, at det for den noverande naud skuld er godt for eit menneskje å vera soleis.

I think then that this is good, on account of the present necessity, that [it is] good for a man to remain so as he is.

27 Er du bunden til ei kona, so søk ikkje skilsmål! Er du ubunden av ei kona, so søk ikkje ei kona!

Art thou bound to a wife? seek not to be loosed; art thou free from a wife? do not seek a wife.

28 Men um du og gifter deg, syndar du ikkje; og um ei møy gifter seg, syndar ho ikkje; men slike kjem til å få trengsla for kjøtet, men eg vilde gjerne spara dykk.

But if thou shouldest also marry, thou hast not sinned; and if the virgin marry, they have not sinned: but such shall have tribulation in the flesh; but I spare you.

29 Men det segjer eg, brør: Tidi er stutt, so at dei som hev konor, skal heretter vera som dei som ikkje hev,

But this I say, brethren, the time is straitened. For the rest, that they who have wives, be as not having [any]:

30 og dei gråtande som ikkje gråtande, og dei glade som ikkje glade, og dei kjøpande som ikkje eigande,

and they that weep, as not weeping; and they that rejoice, as not rejoicing; and they that buy, as not possessing;

31 og dei som brukar denne verdi, som dei som ikkje brukar henne; for skapnaden åt denne verdi forgjengst.

and they that use the world, as not disposing of it as their own; for the fashion of this world passes.

32 Eg vil helst at de skal vera utan umsut. Den ugifte hev umsut for det som høyrer Herren til, korleis han kann vera Herren til hugnad.

But I wish you to be without care. The unmarried cares for the things of the Lord, how he shall please the Lord;

33 Men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis han skal vera kona til hugnad.

but he that has married cares for the things of the world, how he shall please his wife.

34 Det er skilnad på kona og møy. Den ugifte kvinna hev umsut for det som høyrer Herren til, at ho kann vera heilag både på likam og ånd; men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis ho kann vera mannen til hugnad.

There is a difference between the wife and the virgin. The unmarried cares for the things of the Lord, that she may be holy both in body and spirit; but she that has married cares for the things of the world, how she shall please her husband.

35 Dette segjer eg til dykkar eige gagn, ikkje til å setja ei snara for dykk, men til å fremja sømd og stødt vedhald for Herren.

But I say this for your own profit; not that I may set a snare before you, but for what [is] seemly, and waiting on the Lord without distraction.

36 Men um nokon trur at det er urett for hans ugifte dotter, når ho er utyver ungdomsalderen, og det må so vera, han gjere då som han vill, han syndar ikkje; lat deim gifta seg!

But if any one think that he behaves unseemly to his virginity, if he be beyond the flower of his age, and so it must be, let him do what he will, he does not sin: let them marry.

37 Men den som stend fast i hjarta og ikkje er nøydd, men hev vald yver sin eigen vilja og hev sett seg det fyre i sitt hjarta at han vil halda dotter si ugift, han gjer vel;

But he who stands firm in his heart, having no need, but has authority over his own will, and has judged this in his heart to keep his own virginity, he does well.

38 so at både den som gifter burt, gjer vel, og den som ikkje gifter burt, gjer betre.

So that he that marries himself does well; and he that does not marry does better.

39 Ei kona er bundi so lenge mannen hennar liver; men når mannen hennar er avsovna, er ho fri, so ho kann gifta seg med kven ho vil, berre det vert gjort i Herren.

A wife is bound for whatever time her husband lives; but if the husband be fallen asleep, she is free to be married to whom she will, only in [the] Lord.

40 Men sælare er ho, um ho vert verande som ho er, etter mi meining. Men eg trur og at eg hev Guds Ande.

But she is happier if she so remain, according to my judgment; but I think that I also have God's Spirit.