< 1 Korintierne 7 >

1 Men vedkomande det som de skreiv um, so er det godt for ein mann at han ikkje rører ei kvinna.
Now concerning the things of which you wrote to me, it is good for a man not to touch a woman.
2 Men for hor skuld skal kvar mann hava si eigi kona, og kvar kvinna sin eigen mann!
But, to avoid lewd practices, let every man have his own wife, and every woman her own husband.
3 Mannen skal gjera sin skyldnad mot kona, og like eins kona imot mannen!
Let the husband render to the wife that which is due, and likewise, also, the wife to the husband.
4 Kona råder ikkje yver sin eigen likam, men mannen; like eins råder ikkje heller mannen yver sin eigen likam, men kona.
The wife has not power over her own body, but the husband; likewise, also, the husband has not power over his own body, but the wife.
5 Haldt dykk ikkje frå einannan, utan etter samråd, til ei tid, so de kann liva berre for bøn, og kom so atter saman, so Satan ikkje skal freista dykk, av di de ikkje kann vera fråhaldande.
Debar not one another, unless by agreement for a time, that you may have leisure for prayer; and come together again, lest Satan tempt you through your incontinence.
6 Men dette segjer eg som eit løyve, ikkje til påbod.
But this I say by permission, not by commandment:
7 For eg vilde at alle menneskje var liksom eg; men kvar hev si eigi nådegåva av Gud, den eine so, den andre so.
for I could wish that all men were even as I am myself. But each one has his own gift from God, one in this way, another in that.
8 Til dei ugifte og til enkjorne segjer eg: Det er godt for deim um dei vert verande som eg.
But I say to the unmarried and to the widows: It would be good for them, if they remain as I myself.
9 Men kann dei ikkje halda seg frå, so fær dei gifta seg, for det er betre å gifta seg enn å lida brune.
But if they can not be continent, let them marry; for it is better to marry than to burn.
10 Men deim som er gifte, byd ikkje eg, men Herren, at kona ikkje må skiljast frå mannen -
But to the married I give commandment, not I, but the Lord: Let not the wife leave her husband:
11 men er ho skild frå honom, skal ho verta verande ugift eller semjast med mannen - og at ein mann ikkje må skilja seg frå kona si.
but if she leave him, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and, let not the husband put away his wife.
12 Til dei andre segjer eg, ikkje Herren: Um ein bror hev ei vantruande kona, og ho samtykkjer i å bu hjå honom, so skal han ikkje skilja seg frå henne;
But to the rest, I, and not the Lord, say: If any brother has a wife that believes not, and she is well pleased to dwell with him, let him not put her away.
13 og ei kona som hev ein vantruande mann, og han samtykkjer å bu hjå henne, ho skal ikkje skilja seg frå mannen!
And if any woman has a husband that believes not, and he is well pleased to dwell with her, let her not put him away.
14 For den vantruande mannen er helga ved kona, og den vantruande kona er helga ved broren; for elles var borni dykkar ureine, men no er dei heilage.
For the unbelieving husband is sanctified by the wife, and the unbelieving wife is sanctified by the husband; for if not, then are your children unclean; but now they are holy.
15 Men skil den vantruande seg ifrå, so lat honom skilja seg; for broren eller systeri er ikkje trælbundne i slike ting, men Gud hev kalla oss til fred.
But if the unbelieving depart, let him depart; the brother or sister is not bound in such cases. But God has called us to live in peace.
16 For kva veit du, kona, um du kann frelsa mannen? Eller kva veit du, mann, um du kann frelsa kona?
For how do you know, O wife, but that you may save your husband? Or how do you know, husband, but that you may save your wife?
17 Berre at kvar må ferdast so som Herren hev gjeva honom, som Gud hev kalla honom. Og soleis segjer eg fyre i alle kyrkjelydarne.
But as God has assigned a place to every one, as the Lord has called every one, so let him continue to live: and so do I command in all the churches.
18 Er nokon kalla då han var nokon umskoren, so drage han ikkje fyrehud yver; er nokon kalla då han var u-umskoren, so late han seg ikkje umskjera!
Has any one been called that had been circumcised? Let him not seek to remove the mark of circumcision. Has any one been called that had not been circumcised? Let him not be circumcised,
19 Umskjering er ingen ting, og fyrehud er ingen ting, men det å halda Guds bod.
Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing; but the keeping of the commandments of God is our aim.
20 Kvar og ein verte verande i det kall som han er kalla i!
Let every one remain in that condition in which he was, when called.
21 Er du kalla som træl, so syt ikkje for det! Men kann du og verta fri, so gjer heller bruk av det!
Were you a servant when you were called? Care not for it. But if you can become free, rather enjoy your freedom.
22 For den træl som er kalla i Herren, han er Herrens frigjevne; like eins og den frie som er kalla, han er Kristi træl.
For he that is in the Lord, having been called when a servant, is the Lord’s freedman. Likewise, also, the freeman who has been called, is Christ’s servant.
23 De er dyrt kjøpte; vert ikkje trælar for menneskje!
You have been bought with a price; become not the servants of men.
24 I det stand som kvar er kalla i, brør, i det verte han verande hjå Gud!
Brethren, let every one, in whatever condition he is called, abide in this with God.
25 Men um møyarne hev eg ikkje noko bod frå Herren, men eg segjer mi meining, sidan eg av Herren hev fenge miskunn til å vera truverdig.
But with respect to virgins, I have no commandment of the Lord: yet I give my judgment as one that is enabled, by the mercy of the Lord, to be faithful.
26 Eg meiner då det, at det for den noverande naud skuld er godt for eit menneskje å vera soleis.
I think, then, that this is good for the present affliction―that it is good for a man to be as he is.
27 Er du bunden til ei kona, so søk ikkje skilsmål! Er du ubunden av ei kona, so søk ikkje ei kona!
Are you bound to a wife? Seek not a separation. Are you loosed from a wife? Seek not a wife.
28 Men um du og gifter deg, syndar du ikkje; og um ei møy gifter seg, syndar ho ikkje; men slike kjem til å få trengsla for kjøtet, men eg vilde gjerne spara dykk.
But if you should marry, you would not sin. And if a virgin should marry, she would not sin. But such will have affliction in the flesh. But I spare you.
29 Men det segjer eg, brør: Tidi er stutt, so at dei som hev konor, skal heretter vera som dei som ikkje hev,
Now, this I say, brethren, the time is fraught with trials. It remains that those who have wives be as though they had them not;
30 og dei gråtande som ikkje gråtande, og dei glade som ikkje glade, og dei kjøpande som ikkje eigande,
and those who weep, as though they wept not; and those who rejoice, as though they rejoiced not; and those who buy, as though they possessed not:
31 og dei som brukar denne verdi, som dei som ikkje brukar henne; for skapnaden åt denne verdi forgjengst.
and those who use this world, as not abusing it; for the outward show of this world passes away.
32 Eg vil helst at de skal vera utan umsut. Den ugifte hev umsut for det som høyrer Herren til, korleis han kann vera Herren til hugnad.
But I would have you to be without anxiety. The unmarried man is concerned about the things of the Lord, how he may please the Lord:
33 Men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis han skal vera kona til hugnad.
but he that is married, is concerned about the things of the world, how he may please his wife.
34 Det er skilnad på kona og møy. Den ugifte kvinna hev umsut for det som høyrer Herren til, at ho kann vera heilag både på likam og ånd; men den gifte hev umsut for det som høyrer verdi til, korleis ho kann vera mannen til hugnad.
There is a difference also between a wife and a virgin. The unmarried woman is concerned about the things of the Lord, that she may be holy in body and in spirit; but she that is married, is concerned about the things of the world, how she may please her husband.
35 Dette segjer eg til dykkar eige gagn, ikkje til å setja ei snara for dykk, men til å fremja sømd og stødt vedhald for Herren.
I speak this for your own profit; not that I would entangle you, but that you may decorously and devotedly wait upon the Lord, without distraction.
36 Men um nokon trur at det er urett for hans ugifte dotter, når ho er utyver ungdomsalderen, og det må so vera, han gjere då som han vill, han syndar ikkje; lat deim gifta seg!
But if any man thinks he would treat his virgin daughter amiss, should she pass the bloom of life, and it is necessary that it should be so, let him do as he pleases, he does not sin; let them ( the suitor and the daughter ) marry.
37 Men den som stend fast i hjarta og ikkje er nøydd, men hev vald yver sin eigen vilja og hev sett seg det fyre i sitt hjarta at han vil halda dotter si ugift, han gjer vel;
But he that stands firm in his purpose, having no necessity to give his daughter in marriage, but has liberty with respect to his own will, and has thus decided in his own heart, that he will keep his daughter a virgin, does well.
38 so at både den som gifter burt, gjer vel, og den som ikkje gifter burt, gjer betre.
So then, even he that gives her in marriage, does well; but he that gives her not in marriage, does better.
39 Ei kona er bundi so lenge mannen hennar liver; men når mannen hennar er avsovna, er ho fri, so ho kann gifta seg med kven ho vil, berre det vert gjort i Herren.
The wife is bound as long as her husband lives; but if her husband die, she is free to be married to whom she will, only in the Lord.
40 Men sælare er ho, um ho vert verande som ho er, etter mi meining. Men eg trur og at eg hev Guds Ande.
But she is happier, in my judgment, if she remains as she is; and I think that I have, also, the Spirit of God.

< 1 Korintierne 7 >