< 1 Korintierne 5 >

1 Der gjeng allfares ord um hor hjå dykk, og det slikt hor, som ikkje ein gong vert nemnt hjå heidningarne, at ein held seg med kona åt far sin.
اَپَرَں یُشْماکَں مَدھْیے وْیَبھِچارو وِدْیَتے سَ چَ وْیَبھِچارَسْتادرِشو یَدْ دیوَپُوجَکاناں مَدھْیےپِ تَتُّلْیو نَ وِدْیَتے پھَلَتو یُشْماکَمیکو جَنو وِماترِگَمَنَں کرِرُتَ اِتِ وارْتّا سَرْوَّتْرَ وْیاپْتا۔
2 Og de blæs dykk upp, endå de langt heller skulde syrgja, so den som hev gjort denne gjerningi, kunde verta støytt ifrå dykk!
تَتھاچَ یُویَں دَرْپَدھْماتا آدھْبے، تَتْ کَرْمَّ یینَ کرِتَں سَ یَتھا یُشْمَنْمَدھْیادْ دُورِیکْرِیَتے تَتھا شوکو یُشْمابھِ رْنَ کْرِیَتے کِمْ ایتَتْ؟
3 For eg, som vel er fråverande med likamen, men nærverande med åndi, eg hev alt dømt, som eg var nærverande, at den som hev gjort dette,
اَوِدْیَمانے مَدِییَشَرِیرے مَماتْما یُشْمَنْمَدھْیے وِدْیَتے اَتوہَں وِدْیَمانَ اِوَ تَتْکَرْمَّکارِنو وِچارَں نِشْچِتَوانْ،
4 han skal i vår Herre Jesu Kristi namn, med di de og mi ånd kjem saman i vår Herre Jesu Kristi kraft,
اَسْمَتْپْرَبھو رْیِیشُکھْرِیشْٹَسْیَ نامْنا یُشْماکَں مَدِییاتْمَنَشْچَ مِلَنے جاتے سْمَتْپْرَبھو رْیِیشُکھْرِیشْٹَسْیَ شَکْتیح ساہایّینَ
5 verta yvergjeven til Satan til tyning av kjøtet, so åndi kann verta frelst på Herren Jesu dag.
سَ نَرَح شَرِیرَناشارْتھَمَسْمابھِح شَیَتانو ہَسْتے سَمَرْپَیِتَوْیَسْتَتوسْماکَں پْرَبھو رْیِیشو رْدِوَسے تَسْیاتْما رَکْشاں گَنْتُں شَکْشْیَتِ۔
6 Det er ikkje fagert det som de rosar dykk av. Veit de ikkje, at ein liten surdeig syrer heile deigen?
یُشْماکَں دَرْپو نَ بھَدْرایَ یُویَں کِمیتَنَّ جانِیتھَ، یَتھا، وِکارَح کرِتْسْنَشَکْتُوناں سْوَلْپَکِنْوینَ جایَتے۔
7 Reinsa difor ut den gamle surdeigen, so de kann vera ny deig, liksom de er usyrde; for ogso vårt påskelamb er slagta: Kristus.
یُویَں یَتْ نَوِینَشَکْتُسْوَرُوپا بھَویتَ تَدَرْتھَں پُراتَنَں کِنْوَمْ اَوَمارْجَّتَ یَتو یُشْمابھِح کِنْوَشُونْیَے رْبھَوِتَوْیَں۔ اَپَرَمْ اَسْماکَں نِسْتاروتْسَوِییَمیشَشاوَکو یَح کھْرِیشْٹَح سوسْمَدَرْتھَں بَلِیکرِتو بھَوَتْ۔
8 Lat oss so halda helg, ikkje med gamall surdeig, ikkje med vondskap og argskaps surdeig, men med reinleiks og sannings usyrde brød!
اَتَح پُراتَنَکِنْوینارْتھَتو دُشْٹَتاجِگھاںسارُوپینَ کِنْوینَ تَنَّہِ کِنْتُ سارَلْیَسَتْیَتْوَرُوپَیا کِنْوَشُونْیَتَیاسْمابھِرُتْسَوَح کَرْتَّوْیَح۔
9 Eg skriv til dykk i brevet, at de ikkje skulde hava umgjenge med horkarar,
وْیابھِچارِناں سَںسَرْگو یُشْمابھِ رْوِہاتَوْیَ اِتِ مَیا پَتْرے لِکھِتَں۔
10 og då meinte eg ikkje horkararne av denne verdi i det heile, eller giruge eller røvarar eller avgudsdyrkarar, for elles laut de ganga ut or verdi;
کِنْتْوَیہِکَلوکاناں مَدھْیے یے وْیَبھِچارِنو لوبھِنَ اُپَدْراوِنو دیوَپُوجَکا وا تیشاں سَںسَرْگَح سَرْوَّتھا وِہاتَوْیَ اِتِ نَہِ، وِہاتَوْیے سَتِ یُشْمابھِ رْجَگَتو نِرْگَنْتَوْیَمیوَ۔
11 men eg skreiv til dykk at de ikkje skal hava umgjenge med nokon, som er kalla bror og er ein horkar eller girug eller avgudsdyrkar eller baktalar eller drikkar eller røvar, so de ikkje ein gong et i saman med honom.
کِنْتُ بھْراترِتْوینَ وِکھْیاتَح کَشْچِجَّنو یَدِ وْیَبھِچارِی لوبھِی دیوَپُوجَکو نِنْدَکو مَدْیَپَ اُپَدْراوِی وا بھَویتْ تَرْہِ تادرِشینَ مانَوینَ سَہَ بھوجَنَپانےپِ یُشْمابھِ رْنَ کَرْتَّوْیے اِتْیَدھُنا مَیا لِکھِتَں۔
12 For kva hev vel eg med å døma deim som er utanfor? Dømer ikkje de og berre dei som er innanfor?
سَماجَبَہِحسْتھِتاناں لوکاناں وِچارَکَرَنے مَمَ کودھِکارَح؟ کِنْتُ تَدَنْتَرْگَتاناں وِچارَنَں یُشْمابھِح کِں نَ کَرْتَّوْیَں بھَویتْ؟
13 men Gud skal døma deim som er utanfor. So støyt då ut den vonde frå dykk sjølve!
بَہِحسْتھاناں تُ وِچارَ اِیشْوَرینَ کارِشْیَتے۔ اَتو یُشْمابھِح سَ پاتَکِی سْوَمَدھْیادْ بَہِشْکْرِیَتاں۔

< 1 Korintierne 5 >