1 Korintierne 5
1 Der gjeng allfares ord um hor hjå dykk, og det slikt hor, som ikkje ein gong vert nemnt hjå heidningarne, at ein held seg med kona åt far sin.
It is generally reported that there is incest among you; and such incest as is not even among the heathens--that one has his father's wife.
2 Og de blæs dykk upp, endå de langt heller skulde syrgja, so den som hev gjort denne gjerningi, kunde verta støytt ifrå dykk!
And you are puffed up, and have not rather bewailed, so that he who has done this work might be taken from among you.
3 For eg, som vel er fråverande med likamen, men nærverande med åndi, eg hev alt dømt, som eg var nærverande, at den som hev gjort dette,
Wherefore, I, indeed, as absent in the body yet present in spirit, have already, as present, judged him who committed this act.
4 han skal i vår Herre Jesu Kristi namn, med di de og mi ånd kjem saman i vår Herre Jesu Kristi kraft,
My sentence is this: You being assembled, my spirit also being with you; in the name of the Lord Jesus Christ, with the power of the Lord Jesus Christ,
5 verta yvergjeven til Satan til tyning av kjøtet, so åndi kann verta frelst på Herren Jesu dag.
deliver this very person up to Satan for the destruction of the flesh, that the spirit may be saved in the day of the Lord Jesus.
6 Det er ikkje fagert det som de rosar dykk av. Veit de ikkje, at ein liten surdeig syrer heile deigen?
Your boasting is not becoming. Do you not know, that a little leaven leavens the whole mass?
7 Reinsa difor ut den gamle surdeigen, so de kann vera ny deig, liksom de er usyrde; for ogso vårt påskelamb er slagta: Kristus.
Cleanse out, therefore, the old leaven, that you may be a new lump, seeing you are without leaven; for even our passover, Christ is sacrificed for us.
8 Lat oss so halda helg, ikkje med gamall surdeig, ikkje med vondskap og argskaps surdeig, men med reinleiks og sannings usyrde brød!
Therefore, let us keep the feast, not with old leaven, neither with the leaven of malice and wickedness: but with unleavened sincerity and truth.
9 Eg skriv til dykk i brevet, at de ikkje skulde hava umgjenge med horkarar,
I wrote you, in that epistle, not to associate with the vicious;
10 og då meinte eg ikkje horkararne av denne verdi i det heile, eller giruge eller røvarar eller avgudsdyrkarar, for elles laut de ganga ut or verdi;
but I did not mean in general the fornicators of this world, the avaricious, the rapacious, or the idolaters; seeing, then, indeed, you must go out of the world.
11 men eg skreiv til dykk at de ikkje skal hava umgjenge med nokon, som er kalla bror og er ein horkar eller girug eller avgudsdyrkar eller baktalar eller drikkar eller røvar, so de ikkje ein gong et i saman med honom.
But now I write to you, if any one, called a brother, be a fornicator, or a covetous person, or an idolater, or a reviler, or a drunkard, or an extortioner; not to associate, not even to eat, with such a person.
12 For kva hev vel eg med å døma deim som er utanfor? Dømer ikkje de og berre dei som er innanfor?
For what have I to do to pronounce sentence on them also who are without? Do not you judge them who are within?
13 men Gud skal døma deim som er utanfor. So støyt då ut den vonde frå dykk sjølve!
But them are without, God judges. Therefore, put away from among yourselves the wicked person.
