1 Korintierne 4

1 Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!

This is how a person should regard us, as servants of Christ and stewards of the hidden truths of God.

2 Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.

Now what is required of stewards is that they are found to be trustworthy.

3 Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.

But for me it is a very small thing that I should be judged by you or by any human court. For I do not even judge myself.

4 For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.

I am not aware of any charge being made against me, but that does not mean I am innocent. It is the Lord who judges me.

5 Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.

Therefore do not pronounce judgment about anything before the time, before the Lord comes. He will bring to light the hidden things of darkness and reveal the purposes of the heart. Then each one will receive his praise from God.

6 Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.

Now, brothers, I applied these principles to myself and Apollos for your sakes, so that from us you might learn the meaning of the saying, “Do not go beyond what is written.” This is so that none of you may be puffed up in favor of one against the other.

7 For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?

For who sees any difference between you and others? What do you have that you did not freely receive? If you have freely received it, why do you boast as if you had not done so?

8 De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!

Already you have all you could want! Already you have become rich! You began to reign—and that quite apart from us! Indeed, I wish you did reign, so that we could reign with you.

9 For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.

For I think God has put us apostles on display as the last in line in a procession and like men sentenced to death. We have become a spectacle to the world—to angels, and to human beings.

10 Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.

We are fools for Christ's sake, but you are wise in Christ. We are weak, but you are strong. You are held in honor, but we are held in dishonor.

11 Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,

Up to this present hour we are hungry and thirsty, we are poorly clothed, we are brutally beaten, and we are homeless.

12 og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;

We work hard, working with our own hands. When we are reviled, we bless. When we are persecuted, we endure.

13 me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.

When we are slandered, we speak with kindness. We have become, and are still considered to be, the refuse of the world and the filthiest of all things.

14 Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.

I do not write these things to shame you, but to correct you as my beloved children.

15 For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.

For even if you have ten thousand guardians in Christ, you do not have many fathers. For I became your father in Christ Jesus through the gospel.

16 Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!

So I urge you to be imitators of me.

17 Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.

That is why I sent you Timothy, my beloved and faithful child in the Lord. He will remind you of my ways in Christ, just as I teach them everywhere and in every church.

18 Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.

Now some of you have become arrogant, acting as though I were not coming to you.

19 Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.

But I will come to you soon, if the Lord wills. Then I will know not merely the talk of these who are so arrogant, but I will see their power.

20 For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.

For the kingdom of God does not consist in talk but in power.

21 Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?

What do you want? Shall I come to you with a rod or with love and in a spirit of gentleness?