1 Korintierne 4
1 Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!
People ought to regard us as servants of Christ and stewards of the mysteries of God.
2 Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.
Now it is required of stewards that they be found faithful.
3 Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.
But for me it is a very small thing if I am judged by you, or by any human court. Indeed, I do not even judge myself.
4 For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.
For I am conscious of nothing against myself, yet I am not thereby acquitted; but he who judges me is the Lord.
5 Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.
So then, do not judge anything before the appointed time. Wait until the Lord comes, who will bring to light what is hidden in darkness and reveal the intentions of the heart. At that time each person will receive his praise from God.
6 Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.
Now, brothers, I have applied these things to myself and Apollos for your sake, so that through us you may learn not to think beyond what is written, so that you may not be puffed up, with each one of you supporting one man against another.
7 For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?
For who regards yoʋ as superior? What do yoʋ have that yoʋ did not receive? And if yoʋ received it, why do yoʋ boast as though yoʋ did not receive it?
8 De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!
You are already full! You have already become rich! You have begun to reign without us! And how I wish that you really were reigning, so that we could reign with you!
9 For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.
For I think that God has put us apostles on display at the end of the procession, as sentenced to death, because we have become a spectacle to the world, both to angels and men.
10 Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.
We are fools for the sake of Christ, but you are wise in Christ. We are weak, but you are strong. You are esteemed, but we are dishonored.
11 Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,
To the present hour we hunger and thirst; we are poorly clothed and beaten down, with no home of our own.
12 og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;
We labor, working with our own hands. When we are reviled, we bless; when we are persecuted, we endure;
13 me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.
when we are slandered, we encourage. We have become like the refuse of the world, the scum of all things, even to this present time.
14 Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.
I am not writing this to shame you, but rather I am admonishing you as my beloved children.
15 For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.
For even if you had ten thousand guardians in Christ, you would not have many fathers. For in Christ Jesus I became a father to you through the gospel.
16 Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!
Therefore I urge you to be imitators of me.
17 Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.
That is why I have sent you Timothy, who is my beloved and faithful child in the Lord. He will remind you of my ways in Christ, just as I teach them everywhere in every church.
18 Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.
But some of you have become puffed up, as though I were not coming to you.
19 Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.
But I will come to you soon, if the Lord wills, and I will find out not the talk of those who have become puffed up, but their power.
20 For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.
For the kingdom of God is demonstrated not by talk but by power.
21 Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?
What do you prefer? Shall I come to you with a rod, or with love and a spirit of gentleness?
