1 Korintierne 4
1 Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!
Let people look on us as Christ’s servants, and as stewards of the hidden truths of God.
2 Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.
Now what we look for in stewards is that they should be trustworthy.
3 Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.
But it weighs very little with me that I am judged by you or by any human tribunal. No, I do not even judge myself;
4 For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.
for, though I am conscious of nothing against myself, that does not prove me innocent. It is the Lord who is my judge.
5 Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.
Therefore do not pass judgment before the time, but wait until the Lord comes. He will throw light on what is now dark and obscure, and will reveal the motives in people’s minds; and then everyone will receive due praise from God.
6 Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.
All this, friends, I have, for your sakes, applied to Apollos and myself, so that, from our example, you may learn to observe the precept – “Keep to what is written,” that none of you may speak boastfully of one teacher to the disparagement of another.
7 For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?
For who makes any one of you superior to others? And what have you that was not given you? But if you received it as a gift, why do you boast as if you had not?
8 De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!
Are you all so soon satisfied? Are you so soon rich? Have you begun to reign without us? Would indeed that you had, so that we also might reign with you!
9 For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.
For, as it seems to me, God has exhibited us, the apostles, last of all, as people doomed to death. We are made a spectacle to the universe, both to angels and to people!
10 Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.
We, for Christ’s sake, are fools, but you, by your union with Christ, are people of discernment. We are weak, but you are strong. You are honoured, but we are despised.
11 Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,
To this very hour we go hungry, thirsty, and naked; we are beaten; we are homeless;
12 og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;
we work hard, toiling with our own hands. We meet abuse with blessings, we meet persecution with endurance,
13 me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.
we meet slander with gentle appeals. We have been treated as the scum of the earth, the vilest of the vile, to this very hour.
14 Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.
It is with no wish to shame you that I am writing like this; but to warn you as my own dear children.
15 For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.
Though you may have thousands of instructors in the faith of Christ, yet you have not many fathers. It was I who, through union with Christ Jesus, became your father by means of the good news.
16 Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!
Therefore I entreat you – Follow my example.
17 Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.
This is my reason for sending Timothy to you. He is my own dear faithful child in the Master’s service, and he will remind you of my methods of teaching the faith of Christ Jesus – methods which I follow everywhere in every church.
18 Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.
Some, I hear, are puffed up with pride, thinking that I am not coming to you.
19 Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.
But come to you I will, and that soon, if it please the Lord; and then I will find out, not what words these people use who are so puffed up, but what power they possess;
20 For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.
for the kingdom of God is based, not on words, but on power.
21 Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?
What do you wish? Am I to come to you with a rod, or in a loving and gentle spirit?
