1 Korintierne 4
1 Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!
So a person should consider us as Messiah's servants, and stewards of God's mysteries.
2 Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.
Here, moreover, it is required of stewards, that they be found faithful.
3 Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.
But with me it is a very small thing that I should be judged by you, or by man's judgment. Yes, I do not judge my own self.
4 For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.
For I know nothing against myself. Yet I am not justified by this, but he who judges me is the Lord.
5 Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.
Therefore judge nothing before the time, until the Lord comes, who will both bring to light the hidden things of darkness, and reveal the counsels of the hearts. Then each one will get his praise from God.
6 Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.
Now these things, brothers, I have in a figure transferred to myself and Apollos for your sakes, that in us you might learn not to go beyond the things which are written, that none of you be puffed up against one another.
7 For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?
For who makes you different? And what do you have that you did not receive? But if you did receive it, why do you boast as if you had not received it?
8 De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!
You are already filled. You have already become rich. You have come to reign without us. Yes, and I wish that you did reign, that we also might reign with you.
9 For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.
For, I think that God has displayed us, the emissaries, last of all, like men sentenced to death. For we are made a spectacle to the world, both to angels and people.
10 Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.
We are fools for Messiah's sake, but you are wise in Messiah. We are weak, but you are strong. You have honor, but we have dishonor.
11 Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,
Even to this present hour we hunger, thirst, are naked, are beaten, and have no certain dwelling place.
12 og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;
We toil, working with our own hands. When people curse us, we bless. Being persecuted, we endure.
13 me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.
Being defamed, we entreat. We are made as the filth of the world, the dirt wiped off by all, even until now.
14 Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.
I do not write these things to shame you, but to admonish you as my beloved children.
15 For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.
For though you have ten thousand tutors in Messiah, yet not many fathers. For in Messiah Yeshua, I became your father through the Good News.
16 Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!
I appeal to you therefore, be imitators of me.
17 Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.
Because of this I have sent Timothy to you, who is my beloved and faithful child in the Lord, who will remind you of my ways which are in Messiah, even as I teach everywhere in every congregation.
18 Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.
Now some are puffed up, as though I were not coming to you.
19 Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.
But I will come to you shortly, if the Lord is willing. And I will know, not the word of those who are puffed up, but the power.
20 For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.
For the Kingdom of God is not in word, but in power.
21 Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?
What do you want? Shall I come to you with a rod, or in love and a spirit of gentleness?
