1 Korintierne 4
1 Soleis halde folk oss for Kristi tenarar og hushaldarar yver Guds løyndomar!
Let any man look upon us as servants of Christ, and stewards of the secret truths of God.
2 Elles vert det kravt av hushaldarar, at dei må verta funne true.
Now it is required of stewards, that a man be found faithful.
3 Men for meg hev det lite på seg å verta dømd for dykk eller av ein menneskjeleg domstol; ja, eg dømer ikkje meg sjølv di heller.
But to me it matters very little that I am judged by you, or by any earthly court.
4 For vel veit eg ingen ting med meg sjølv, men med det er eg ikkje rettferdiggjord; men den som dømer meg, er Herren.
Indeed I do not even judge myself; for though I know nothing against myself, yet that does not vindicate me; for he who judges me is the Lord.
5 Døm difor ikkje nokon fyre tidi, fyrr Herren kjem, han som og skal føra fram i ljoset det som er dult i myrkret, og openberra råderne i hjarto; og då skal kvar og ein få si ros av Gud.
So make no hasty judgment until the Lord come, who will both bring to light the hidden things of darkness, and will make plain the purpose of men’s hearts. Then each man’s due praise will come to him from God.
6 Dette, brør, hev eg yverført på meg sjølv og Apollos for dykkar skuld, so de må læra av oss at ein ikkje skal ganga lenger enn det som skrive stend, so ingen av dykk skal blåsa seg upp for den eine i mot den andre.
Now these things, brothers, I have applied in a figure to myself and to Apollos for your sakes; that in us you might learn not to go beyond what is written; that none of you be puffed up for the one, against the other.
7 For kven gjev vel deg fyremun? Og kva hev du, som du ikkje hev fenge? Men um du no og hev fenge noko, kvi rosar du deg då, som um du ikkje hadde fenge det?
For who makes you a differ, brother? Or what have you that you did not receive? But if you did receive it, why are you boasting as if you had not received it?
8 De hev alt vorte mette, de hev alt vorte rike, utan oss hev de vorte herrar; ja, gjev de hadde vorte herrar, so me og kunde vera herrar saman med dykk!
But you, forsooth, are already full, are you? You are already rich? Without us you are already reigning? Yes, and I would that you did reign, so that we also might reign with you.
9 For eg tykkjer at Gud hev synt oss apostlar fram som dei ringaste, som dømde til dauden; for me hev vorte til ei bisn for verdi, både for englar og for menneskje.
But it seems to me that God has exhibited us apostles, last of all, like men doomed to death; for we are made a spectacle to the whole world, both to men and to angels.
10 Me er dårar for Kristi skuld, men de er kloke i Kristus; me er veike, men de er sterke; de er heidra, men me ærelause.
For Christ’s sake we are fools, but you are quite philosophic in Christ. We are weak, but you are strong; you are honorable, but we are outcast.
11 Til denne stund er me både hungrige og tyrste og nakne og slegne og heimlause,
Even to his very hour we are enduring hunger and thirst and nakedness and blows.
12 og mødde, med di me arbeider med våre eigne hender; me vert utskjelte, og me velsignar; me vert forfylgde, og me tek det med tol;
Homeless men, we toil, working with our own hands.
13 me vert spotta, og me påminner; me hev vorte som avrak i verdi, utskot for alle til denne stund.
When reviled, we bless; when persecuted, we endure; when defamed, we conciliate. We have been made, as it were, scum-o’-the-earth, the very refuse of the world, to this very hour!
14 Eg skriv ikkje dette til vanæra for dykk, men av di de er mine kjære born, påminner eg dykk.
I am not writing this to shame you, but to admonish you, as my beloved children.
15 For um de hev ti tusund læremeistrar i Kristus, so hev de då ikkje mange feder; for i Kristus Jesus hev eg avla dykk ved evangeliet.
For though you have ten thousand tutors in Christ Jesus, you can have but one father. For in Christ Jesus I begot you through the gospel.
16 Eg legg dykk difor på hjarta: Vert mine etterfylgjarar!
I beg you then to imitate my example.
17 Difor sende eg dykk Timoteus, som er min kjære og trufaste son i Herren, at han skulde minna dykk um mine vegar i Kristus, soleis som eg lærer alle stader hjå kvar kyrkjelyd.
With this in mind I have sent Timothy to you. He is my dear and faithful son in the Lord, who will remind you of my ways in Christ; the manner in which I ever teach everywhere in every church.
18 Men sume hev blåse seg upp i von um, at eg ikkje skulde koma til dykk.
Now some are puffed up, as though I were not coming to you.
19 Men eg kjem til dykk snart, um Herren vil, og fær då læra å kjenna ikkje ordi, men krafti hjå dei uppblåsne.
But come to you I will, and that soon, if it please the Lord, and then I shall learn not the talk of these boasters, but their power.
20 For Guds rike stend ikkje i ord, men kraft.
For the kingdom of God is not in talk, but in power.
21 Kva vil de? Skal eg koma til dykk med ris eller med kjærleik og ei smålåti ånd?
Which do you want? Am I to come to you with a rod, or in a loving and tender spirit?
