1 Korintierne 2
1 Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.
When I came to you, brothers, I did not come proclaiming to you the testimony of God with lofty speech or wisdom.
2 For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.
For I resolved to know nothing among you except Jesus Christ and him crucified.
3 Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.
I came to you in weakness and fear, and with much trembling.
4 Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,
And my word and my preaching were not with persuasive words of human wisdom, but with a demonstration of the Spirit and of power,
5 so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.
so that your faith would not be based on the wisdom of men, but on the power of God.
6 Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)
Now we speak wisdom among the mature, but not a wisdom of this age or of the rulers of this age, who are being brought to nothing. (aiōn g165)
7 Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)
On the contrary, we speak the hidden wisdom of God in a mystery, which God foreordained for our glory before time began. (aiōn g165)
8 Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)
None of the rulers of this age understood this wisdom, for if they had understood it, they would not have crucified the Lord of glory. (aiōn g165)
9 men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»
But, as it is written, “No eye has seen, no ear has heard, and no heart has imagined what God has prepared for those who love him.”
10 Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.
Now God has revealed these things to us through his Spirit. For the Spirit searches everything, even the depths of God.
11 For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.
For who among men knows the thoughts of a man except the man's spirit within him? In the same way, no one knows the thoughts of God except the Spirit of God.
12 Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,
Now we did not receive the spirit of the world, but the Spirit who is from God, so that we might understand what God has freely given us.
13 det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.
We speak about this, not with words taught by human wisdom but with words taught by the Holy Spirit, interpreting spiritual things to spiritual people.
14 Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.
The natural man does not accept what comes from the Spirit of God, because it is foolishness to him; he is not able to understand it because it is spiritually discerned.
15 Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.
But he who is spiritual makes judgments about all things, and yet he himself is not subject to any man's judgment.
16 For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.
“For who has known the mind of the Lord so as to advise him?” But we have the mind of Christ.
