< 1 Korintierne 2 >

1 Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.
And I, my Brethren, when I came to you, did not preach to you the mystery of God in magnificent speech, nor in wisdom.
2 For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.
And I did not govern myself among you, as if I knew any thing, except only Jesus Messiah; and him also as crucified.
3 Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.
And in much fear and much trembling, was I with you.
4 Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,
And my speech and my preaching were not with the persuasiveness of the discourses of wisdom; but with the demonstration of the Spirit, and with power:
5 so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.
that your faith might not arise from the wisdom of men, but from the power of God.
6 Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)
Yet we do speak wisdom, among the perfect; the wisdom not of this world, nor of the potentates of this world, who will come to naught. (aiōn g165)
7 Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)
But we speak the wisdom of God, in a mystery; the wisdom which was hidden, and which God predetermined before the world was, for our glory: (aiōn g165)
8 Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)
which no one of the potentates of this world knew; for had they known it, they would not have crucified the Lord of glory. (aiōn g165)
9 men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»
But, as it is written: The eye hath not seen, nor hath the ear heard, nor hath it entered into the heart of man, that which God hath prepared for those who love him.
10 Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.
But God hath revealed it to us, by his Spirit; for the Spirit exploreth all things, even the profound things of God.
11 For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.
For what man is there, who knoweth that which is in a man, except it be the spirit of the man, which is in him? So also, that which is in God, no one knoweth, except the Spirit of God.
12 Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,
Now we have received, not the spirit of the world, but the Spirit which is from God; that we might know the free gifts, which are given to us by God.
13 det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.
Which things we also speak; not in the teaching of the words of man's wisdom, but in the teaching of the spirit; and we compare spirituals with spirituals.
14 Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.
For a man in his natural self, receiveth not spirituals; for they are foolishness to him. Neither can he know them; for they are discerned by the Spirit.
15 Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.
But he that is spiritual, judgeth of all things: and he is judged of by no one.
16 For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.
For who hath known the mind of the Lord, that he should instruct him? But we have the mind of Messiah.

< 1 Korintierne 2 >