1 Korintierne 2

1 Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.

And I, my brethren, when I came to you, not with grandeur of speech, nor with wisdom, did I evangelize to you the mystery of Aloha.

2 For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.

And I considered myself among you as not knowing any thing unless Jeshu Meshiha, and him also as crucified.

3 Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.

And I in much fear and trembling was with you.

4 Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,

And my speech and my preaching were not with the persuasion of the words of wisdom, but with the demonstration of the Spirit and of power;

5 so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.

that your faith might not be through the wisdom of men, but through the power of Aloha.

6 Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)

But we speak wisdom among the perfect: not the wisdom of this world, nor the authorities of this world, which are abolished; (aiōn g165)

7 Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)

but we speak the wisdom of Aloha in the mystery which was hidden, and which Aloha predetermined from before the worlds unto our glorification; (aiōn g165)

8 Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)

which not one of the authorities of this world hath known; for if they had known it, the Lord of glory they would not have crucified. (aiōn g165)

9 men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»

But as it is written, The eye hath not seen, Nor the ear heard, Nor the heart of man hath risen (to), That which Aloha hath prepared for those who love him.

10 Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.

BUT unto us hath Aloha revealed, by his Spirit. For the Spirit all things searcheth, also the depths of Aloha.

11 For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.

For what man knoweth what is in man, save the spirit of a man which is in him? so also that which is in Aloha man knoweth not, but only the Spirit of Aloha.

12 Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,

But we not the spirit of this world have received, but the Spirit who is from Aloha, that we might know that the gifts from Aloha are given unto us;

13 det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.

which also we speak, not with the learning of words of wisdom of men, but with the learning of the Spirit; and with spirituals the spirituals we compare.

14 Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.

For the man who is animal receiveth not spirituals, for they are foolishness to him, and he cannot know them, because they by the Spirit are judged of;

15 Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.

but the spiritual judgeth of every thing, and he of man is not judged.

16 For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.

For who hath known the mind of the Lord to teach him? But we have the mind of the Meshiha.