1 Korintierne 2

1 Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.

And I, brethren, when I came to you, came not in loftiness of speech or of wisdom, declaring unto you the testimony of Christ.

2 For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.

For I judged not myself to know anything among you, but Jesus Christ, and him crucified.

3 Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.

And I was with you in weakness, and in fear, and in much trembling.

4 Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,

And my speech and my preaching was not in the persuasive words of human wisdom, but in shewing of the Spirit and power;

5 so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.

That your faith might not stand on the wisdom of men, but on the power of God.

6 Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)

Howbeit we speak wisdom among the perfect: yet not the wisdom of this world, neither of the princes of this world that come to nought; (aiōn g165)

7 Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)

But we speak the wisdom of God in a mystery, a wisdom which is hidden, which God ordained before the world, unto our glory: (aiōn g165)

8 Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)

Which none of the princes of this world knew; for if they had known it, they would never have crucified the Lord of glory. (aiōn g165)

9 men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»

But, as it is written: That eye hath not seen, nor ear heard, neither hath it entered into the heart of man, what things God hath prepared for them that love him.

10 Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.

But to us God hath revealed them, by this Spirit. For the Spirit searcheth all things, yea, the deep things of God.

11 For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.

For what man knoweth the things of a man, but the spirit of a man that is in him? So the things also that are of God no man knoweth, but the Spirit of God.

12 Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,

Now we have received not the spirit of this world, but the Spirit that is of God; that we may know the things that are given us from God.

13 det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.

Which things also we speak, not in the learned words of human wisdom; but in the doctrine of the Spirit, comparing spiritual things with spiritual.

14 Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.

But the sensual man perceiveth not these things that are of the Spirit of God; for it is foolishness to him, and he cannot understand, because it is spiritually examined.

15 Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.

But the spiritual man judgeth all things; and he himself is judged of no man.

16 For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.

For who hath known the mind of the Lord, that we may instruct him? But we have the mind of Christ.