1 Korintierne 15
1 Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de og tok imot, som de og stend faste i,
Now I make known to you, brothers, the gospel that I preached to you, which you received, in which you stand,
2 som de og vert frelste ved, dersom de held fast ved det ordet som eg forkynte dykk det med, so framt de ikkje til unyttes hev teke ved trui.
and by which you are being saved, if you hold fast to the message that I preached to you—unless you believed in vain.
3 For eg yvergav dykk millom dei fyrste ting det som eg sjølv tok imot, at Kristus døydde for synderne våre etter skrifterne,
For I delivered to you as of first importance what I also received: that Christ died for our sins according to the Scriptures,
4 og at han vart gravlagd, og at han stod upp att tridje dagen etter skrifterne,
that he was buried, that he was raised on the third day according to the Scriptures,
5 og at han vart sedd av Kefas, og so av dei tolv;
and that he appeared to Cephas, and then to the twelve.
6 so vart han sedd av meir enn fem hundrad brør på ein gong - av deim er dei fleste endå i live, men nokre er avsovna.
Next he appeared to more than five hundred brothers at once, most of whom are still living, but some have fallen asleep.
7 So vart han sedd av Jakob, so av alle apostlarne.
Next he appeared to James, then to all the apostles.
8 Men aller sist vart han og sedd av meg som av det ufullbore foster.
Last of all, as to one born at the wrong time, he appeared to me as well.
9 For eg er den ringaste av apostlarne, og er ikkje verdig til å heita apostel, av di eg forfylgde Guds kyrkja.
For I am the least of the apostles, unworthy to be called an apostle, because I persecuted the church of God.
10 Men av Guds nåde er eg det som eg er, og hans nåde mot meg hev ikkje vore til fåfengs; men meir enn dei alle hev eg verka, då ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
But by the grace of God I am what I am, and his grace toward me was not in vain. On the contrary, I worked harder than all of them, yet not I, but the grace of God that was with me.
11 Anten det då er eg eller dei andre, soleis forkynner me, og soleis kom de til trui.
Whether then it was I or they, this is what we preach, and this is what you have come to believe.
12 Men når det er forkynt um Kristus at han er uppstaden frå dei daude, kor kann då sume millom dykk segja at det er ingi uppstoda av daude?
Now if it is preached that Christ has been raised from the dead, how can some among you say that there is no resurrection of the dead?
13 Men er det ingi uppstode av daude, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
If there is no resurrection of the dead, then not even Christ has been raised.
14 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er vår forkynning fåfengd, so er og dykkar tru fåfengd.
And if Christ has not been raised, then our preaching is in vain, and your faith is also in vain.
15 Me vert då og funne som falske vitne um Gud, då me hev vitna imot Gud, at han hev vekt upp Kristus, som han då ikkje hev vekt upp, det vil segja, so framt dei daude ikkje stend upp.
We are even found to be false witnesses about God, because we have testified against God that he raised Christ, whom he did not raise if indeed the dead are not raised.
16 For stend ikkje dei daude upp, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
For if the dead are not raised, not even Christ has been raised.
17 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er trui dykkar gagnlaus; so er de endå i synderne dykkar;
And if Christ has not been raised, your faith is futile; you are still in your sins.
18 so er og dei fortapte som er avsovna i Kristus.
Furthermore, those who have fallen asleep in Christ have also perished.
19 Hev me berre i dette liv sett von til Kristus, so er me ynkelegare enn alle menneskje.
If for this life only we have hoped in Christ, we are of all people most to be pitied.
20 Men no er Kristus uppstaden frå dei daude og hev vorte fyrstegrøda av deim som er avsovna.
But as it is, Christ has been raised from the dead; he has become the firstfruits of those who have fallen asleep.
21 For av di dauden kom ved eit menneskje, so er og uppstoda av daude komi ved eit menneskje.
For since death came through a man, the resurrection of the dead has also come through a man.
22 For liksom alle døyr i Adam, so skal og alle verta livandegjorde i Kristus.
For just as all die in Adam, so all will be made alive in Christ.
23 Men kvar i sin stad: Kristus er fyrstegrøda, so skal dei som høyrer Kristus til, verta livandegjorde i hans koma.
But each in his own order: Christ the firstfruits, then, at his coming, those who belong to Christ.
24 So kjem enden, når han gjev riket til Gud og Faderen, når han fær gjort magt og all yverråd og alt velde til inkjes.
Then comes the end, when he hands the kingdom over to God the Father, after he has abolished all rule and all authority and power.
25 For han skal vera konge, til dess han fær lagt alle sine fiendar under sine føter.
For he must reign until he has put all his enemies under his feet.
26 Den siste fienden som vert tynt, er dauden;
The last enemy to be abolished is death.
27 for han hev lagt alle ting under hans føter. Men når han segjer at alt er honom underlagt, so er det klårt at han som hev lagt alt under honom, er undanteken.
For God “has put everything in subjection under his feet.” Now when it says that “everything has been put in subjection,” it is evident that it does not include God himself, who put everything in subjection to Christ.
28 Men når alt er honom underlagt, so skal og Sonen sjølv gjeva seg under honom som hev lagt alt under honom, so Gud skal vera alt i alle.
Now when everything has been subjected to him, the Son himself will also be subjected to him who subjected everything to him, so that God may be all in all.
29 Kva gjer då dei som let seg døypa for dei daude? Dersom dei daude i det heile ikkje stend upp, kvi let dei seg då døypa for deim?
Otherwise, what are people doing when they get baptized for the dead? If the dead are not actually raised, why are people getting baptized for them?
30 Kvi set og me oss i fåre kvar time?
And why do we put ourselves in danger every hour?
31 Eg døyr kvar dag, so visst som eg kann rosa meg av dykk, brør, i Kristus Jesus, vår Herre.
I die daily! Yes, just as surely as I boast about you in Christ Jesus our Lord.
32 Var det på menneskjeleg vis eg stridde med villdyr i Efesus, kva gagna det meg då? Dersom dei daude ikkje stend upp, «so lat oss eta og drikka, for i morgon døyr me!»
If I fought with wild beasts at Ephesus with no more than human hopes, what did it benefit me? If the dead are not raised, “Let us eat and drink, for tomorrow we die.”
33 Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
Do not be deceived: “Bad company corrupts good morals.”
34 Vakna retteleg upp og synda ikkje! for sume hev ikkje kunnskap um Gud; til dykkar skam segjer eg det.
Come to your senses, as is right, and stop sinning. For there are some who are ignorant of God. I say this to your shame.
35 Men ein kunde segja: «Korleis stend dei daude upp? og kva slag likam kjem dei fram med?»
But someone will say, “How are the dead raised? With what kind of body will they come?”
36 Du uvituge! det som du sår, vert ikkje livandegjort, utan det døyr.
Fool! What yoʋ sow does not come to life unless it dies.
37 Og når du sår, sår du ikkje den likamen som skal koma, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn.
And what yoʋ sow is not the body that will be, but a bare kernel, perhaps of wheat or some other grain.
38 Men Gud gjev det ein likam so som han hev vilja, og kvart slag sæde sin eigen likam.
But God gives it a body just as he has determined, and he gives to each of the seeds its own body.
39 Ikkje alt kjøt er det same kjøt; men eitt er kjøt i menneskje, eit anna kjøt i fe, eit anna i fugl, eit anna i fisk.
Not all flesh is the same flesh, but there is one kind for humans, another for animals, another for fish, and another for birds.
40 Og det finst himmelske likamar og jordiske likamar; men ein herlegdom hev dei himmelske, ein annan dei jordiske.
There are also heavenly bodies and earthly bodies, but the glory of heavenly bodies is one kind, and the glory of earthly bodies is another.
41 Ein glans hev soli, og ein annan månen, og ein annan stjernorne; for den eine stjerna skil seg frå den andre i glans.
There is one glory of the sun, another glory of the moon, and another glory of the stars; for star differs from star in glory.
42 Soleis er det og med uppstoda av dei daude. Det vert sått i forgjengelegdom, det stend upp i uforgjengelegdom.
So it is with the resurrection of the dead. The body that is sown is perishable, but it is raised imperishable.
43 Det vert sått i vanæra, det stend upp i herlegdom; det vert sått i vanmagt, det stend upp i kraft.
It is sown in dishonor; it is raised in glory. It is sown in weakness; it is raised in power.
44 Det vert sått ein naturleg likam, det stend upp ein åndeleg likam. So visst som det finst ein naturleg likam, so finst det og ein åndeleg likam.
It is sown as a natural body; it is raised as a spiritual body. There is a natural body, and there is a spiritual body.
45 Soleis stend det og skrive: «Det fyrste menneskje Adam vart til ei livande sjæl; » den siste Adam hev vorte til ei livgjevande Ande.
And so it is written, “The first man Adam became a living being.” The last Adam became a life-giving spirit.
46 Men det åndelege er ikkje det fyrste, men det naturlege, so det åndelege.
However, the spiritual body is not first, but the natural body, then the spiritual body.
47 Det fyrste menneskje var frå jordi, jordisk; det andre menneskje er frå himmelen.
The first man was from the earth, made of dust; the second man is the Lord from heaven.
48 Slik som den jordiske var, so er og dei jordiske, og slik som den himmelske er, so skal og dei himmelske vera.
As was the man made of dust, so are those made of dust; and as is the heavenly man, so are those who are heavenly.
49 Og liksom me hev bore bilætet av den jordiske, so skal me og bera bilætet av den himmelske.
Just as we have borne the image of the man made of dust, let us also bear the image of the heavenly man.
50 Men det segjer eg, brør, at kjøt og blod kann ikkje erva Guds rike, ikkje heller erver forgjengelegdom uforgjengelegdom.
Now I tell you, brothers, that flesh and blood cannot inherit the kingdom of God, nor does what is perishable inherit what is imperishable.
51 Sjå, eg segjer dykk ein løyndom: Me skal ikkje alle sovna av, men me skal alle verta umskapa,
Behold, I tell you a mystery: We will not all sleep, but we will all be changed,
52 i hast, i ein augneblink, ved den siste luren; for luren skal ljoda, og dei daude skal standa upp uforgjengelege, og me skal verta umskapa.
in an instant, in the twinkling of an eye, at the last trumpet call. For the trumpet will sound, and the dead will be raised imperishable, and we will be changed.
53 For dette forgjengelege må verta iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege iklædt udøyelegdom.
For this perishable body must put on imperishability, and this mortal body must put on immortality.
54 Men når dette forgjengelege er iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege er iklædt udøyelegdom, då vert det ordet uppfyllt som stend skrive: «Dauden er gløypt til siger.»
Now when this perishable body has put on imperishability, and this mortal body has put on immortality, then this saying that is written will be fulfilled: “Death has been swallowed up in victory.”
“O Death, where is yoʋr sting? O Hades, where is yoʋr victory?” (Hadēs g86)
56 Men brodden i dauden er syndi; men krafti i syndi er lovi.
Now the sting of death is sin, and the power of sin is the law.
57 Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
But thanks be to God, who gives us victory through our Lord Jesus Christ.
58 Difor, mine kjære brør, ver faste og uruggelege, alltid rike i Herrens gjerning, då de veit at dykkar arbeid er ikkje fåfengt i Herren!
So then, my beloved brothers, be steadfast and immovable, always abounding in the work of the Lord, knowing that your labor in the Lord is not in vain.
