< 1 Korintierne 15 >
1 Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de og tok imot, som de og stend faste i,
Moreover, brethren, I declare anew to you the gospel which I preached to you, which also ye received, and wherein ye stand,
2 som de og vert frelste ved, dersom de held fast ved det ordet som eg forkynte dykk det med, so framt de ikkje til unyttes hev teke ved trui.
by which also ye are saved, if ye hold fast the same word which I preached to you, unless ye believed in vain.
3 For eg yvergav dykk millom dei fyrste ting det som eg sjølv tok imot, at Kristus døydde for synderne våre etter skrifterne,
For I delivered to you first of all what I also received, that Christ died for our sins, according to the Scriptures;
4 og at han vart gravlagd, og at han stod upp att tridje dagen etter skrifterne,
and that he was buried, and that he hath risen on the third day, according to the Scriptures;
5 og at han vart sedd av Kefas, og so av dei tolv;
and that he appeared to Cephas, then to the twelve.
6 so vart han sedd av meir enn fem hundrad brør på ein gong - av deim er dei fleste endå i live, men nokre er avsovna.
After that, he appeared to more than five hundred brethren at once, of whom the greater part remain until now, but some have fallen asleep.
7 So vart han sedd av Jakob, so av alle apostlarne.
After that, he appeared to James; then to all the apostles.
8 Men aller sist vart han og sedd av meg som av det ufullbore foster.
And last of all, as to one born out of due time, he appeared also to me.
9 For eg er den ringaste av apostlarne, og er ikkje verdig til å heita apostel, av di eg forfylgde Guds kyrkja.
For I am the least of the apostles, one not worthy to be called an apostle, because I persecuted the church of God.
10 Men av Guds nåde er eg det som eg er, og hans nåde mot meg hev ikkje vore til fåfengs; men meir enn dei alle hev eg verka, då ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
But by the grace of God I am what I am; and his grace which was bestowed upon me was not in vain, but I labored more abundantly than they all; yet not I, but the grace of God which was with me.
11 Anten det då er eg eller dei andre, soleis forkynner me, og soleis kom de til trui.
Whether, then, it were I or they, thus we preach, and thus ye believed.
12 Men når det er forkynt um Kristus at han er uppstaden frå dei daude, kor kann då sume millom dykk segja at det er ingi uppstoda av daude?
But if Christ be preached that he hath risen from the dead, how is it that some among you say, that there is no resurrection of the dead?
13 Men er det ingi uppstode av daude, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
But if there be no resurrection of the dead, then Christ hath not risen;
14 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er vår forkynning fåfengd, so er og dykkar tru fåfengd.
and if Christ hath not risen, then is our preaching vain, and vain also is your faith.
15 Me vert då og funne som falske vitne um Gud, då me hev vitna imot Gud, at han hev vekt upp Kristus, som han då ikkje hev vekt upp, det vil segja, so framt dei daude ikkje stend upp.
And we are also found false witnesses concerning God; because we testified concerning God that he raised up Christ, whom he did not raise up, if so be that the dead rise not.
16 For stend ikkje dei daude upp, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
For if the dead rise not, then Christ hath not risen;
17 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er trui dykkar gagnlaus; so er de endå i synderne dykkar;
and if Christ hath not risen, your faith is vain; ye are yet in your sins;
18 so er og dei fortapte som er avsovna i Kristus.
then also they that have fallen asleep in Christ have perished.
19 Hev me berre i dette liv sett von til Kristus, so er me ynkelegare enn alle menneskje.
If in this life only we have hope in Christ, we are of all men most miserable.
20 Men no er Kristus uppstaden frå dei daude og hev vorte fyrstegrøda av deim som er avsovna.
But now hath Christ risen from the dead, the first-fruits of them that have fallen asleep.
21 For av di dauden kom ved eit menneskje, so er og uppstoda av daude komi ved eit menneskje.
For since through man came death, through man came also the resurrection of the dead.
22 For liksom alle døyr i Adam, so skal og alle verta livandegjorde i Kristus.
For as in Adam all die, so also in Christ will all be made alive.
23 Men kvar i sin stad: Kristus er fyrstegrøda, so skal dei som høyrer Kristus til, verta livandegjorde i hans koma.
But every one in his own order; Christ the first-fruits, afterward they that are Christ's, at his coming.
24 So kjem enden, når han gjev riket til Gud og Faderen, når han fær gjort magt og all yverråd og alt velde til inkjes.
Then will be the end, when he delivereth up the kingdom to God, the Father, when he shall have destroyed all dominion, and all authority, and power.
25 For han skal vera konge, til dess han fær lagt alle sine fiendar under sine føter.
For he must reign, “till he hath put all enemies under his feet.”
26 Den siste fienden som vert tynt, er dauden;
The last enemy, death, will be destroyed;
27 for han hev lagt alle ting under hans føter. Men når han segjer at alt er honom underlagt, so er det klårt at han som hev lagt alt under honom, er undanteken.
for “he put all things under his feet.” But when it is said that all things have been put under him, it is manifest that he who put all things under him is excepted.
28 Men når alt er honom underlagt, so skal og Sonen sjølv gjeva seg under honom som hev lagt alt under honom, so Gud skal vera alt i alle.
And when all things have been put under him, then will also the Son himself become subject to him that put all things under him, that God may be all in all.
29 Kva gjer då dei som let seg døypa for dei daude? Dersom dei daude i det heile ikkje stend upp, kvi let dei seg då døypa for deim?
If it be not so, what are they doing, who are baptized for the dead? If the dead rise not at all, why are they then baptized for them?
30 Kvi set og me oss i fåre kvar time?
Why also do we stand in peril every hour?
31 Eg døyr kvar dag, so visst som eg kann rosa meg av dykk, brør, i Kristus Jesus, vår Herre.
I protest, brethren, by my glorying in you which I have in Christ Jesus our Lord, that I die daily.
32 Var det på menneskjeleg vis eg stridde med villdyr i Efesus, kva gagna det meg då? Dersom dei daude ikkje stend upp, «so lat oss eta og drikka, for i morgon døyr me!»
If with the views of men I fought with wild beasts at Ephesus, what advantage is it to me? If the dead rise not, “let us eat and drink, for to-morrow we die.”
33 Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
Be not deceived; “evil communications corrupt good manners.”
34 Vakna retteleg upp og synda ikkje! for sume hev ikkje kunnskap um Gud; til dykkar skam segjer eg det.
Awake, as is your duty, and sin not; for some have not the knowledge of God; I say it to your shame.
35 Men ein kunde segja: «Korleis stend dei daude upp? og kva slag likam kjem dei fram med?»
But some one will say, How are the dead to rise? and with what body do they come?
36 Du uvituge! det som du sår, vert ikkje livandegjort, utan det døyr.
Fool! that which thou sowest is not brought to life unless it die;
37 Og når du sår, sår du ikkje den likamen som skal koma, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn.
and what thou sowest, not the body that shall be dost thou sow, but a bare grain, of wheat perhaps, or of some of the other grains;
38 Men Gud gjev det ein likam so som han hev vilja, og kvart slag sæde sin eigen likam.
but God giveth it a body, as he willed, and to every seed its own body.
39 Ikkje alt kjøt er det same kjøt; men eitt er kjøt i menneskje, eit anna kjøt i fe, eit anna i fugl, eit anna i fisk.
All flesh is not the same flesh; but there is one flesh of men, another of beasts, another of birds, another of fishes.
40 Og det finst himmelske likamar og jordiske likamar; men ein herlegdom hev dei himmelske, ein annan dei jordiske.
There are also heavenly bodies, and earthly bodies; but the glory of the heavenly is one, and the glory of the earthly is another.
41 Ein glans hev soli, og ein annan månen, og ein annan stjernorne; for den eine stjerna skil seg frå den andre i glans.
There is one glory of the sun, and another glory of the moon, and another glory of the stars; for one star differeth from another star in glory.
42 Soleis er det og med uppstoda av dei daude. Det vert sått i forgjengelegdom, det stend upp i uforgjengelegdom.
So also is the resurrection of the dead. It is sown in corruption, it is raised in incorruption;
43 Det vert sått i vanæra, det stend upp i herlegdom; det vert sått i vanmagt, det stend upp i kraft.
it is sown in dishonor, it is raised in glory; it is sown in weakness, it is raised in power;
44 Det vert sått ein naturleg likam, det stend upp ein åndeleg likam. So visst som det finst ein naturleg likam, so finst det og ein åndeleg likam.
it is sown an animal body, it is raised a spiritual body. If there is an animal body, there is also a spiritual body.
45 Soleis stend det og skrive: «Det fyrste menneskje Adam vart til ei livande sjæl; » den siste Adam hev vorte til ei livgjevande Ande.
Thus is it also written: “The first man Adam became a living soul;” the last Adam a life-giving spirit.
46 Men det åndelege er ikkje det fyrste, men det naturlege, so det åndelege.
But the spiritual is not first, but the animal; and afterward the spiritual.
47 Det fyrste menneskje var frå jordi, jordisk; det andre menneskje er frå himmelen.
The first man is from the earth, earthy; the second man is from heaven.
48 Slik som den jordiske var, so er og dei jordiske, og slik som den himmelske er, so skal og dei himmelske vera.
As was the earthy, such are they also that are earthy; and as is the heavenly, such are they also that are heavenly;
49 Og liksom me hev bore bilætet av den jordiske, so skal me og bera bilætet av den himmelske.
and as we bore the image of the earthy, we shall also bear the image of the heavenly.
50 Men det segjer eg, brør, at kjøt og blod kann ikkje erva Guds rike, ikkje heller erver forgjengelegdom uforgjengelegdom.
And this I say, brethren, that flesh and blood cannot inherit the kingdom of God, nor doth corruption inherit incorruption.
51 Sjå, eg segjer dykk ein løyndom: Me skal ikkje alle sovna av, men me skal alle verta umskapa,
Behold, I tell you a mystery. We shall not all sleep; but we shall all be changed,
52 i hast, i ein augneblink, ved den siste luren; for luren skal ljoda, og dei daude skal standa upp uforgjengelege, og me skal verta umskapa.
in a moment, in the twinkling of an eye, at the last trump. For the trumpet will sound, and the dead will be raised incorruptible, and we shall be changed.
53 For dette forgjengelege må verta iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege iklædt udøyelegdom.
For this corruptible must put on incorruption, and this mortal must put on immortality.
54 Men når dette forgjengelege er iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege er iklædt udøyelegdom, då vert det ordet uppfyllt som stend skrive: «Dauden er gløypt til siger.»
So when this corruptible shall have put on incorruption, and this mortal shall have put on immortality, then will be brought to pass that which is written: “Death is swallowed up in victory.”
55 «Daude, kvar er din brodd? Daude, kvar er din siger?» (Hadēs )
“Where, O death, is thy sting? Where, O death, is thy victory?” (Hadēs )
56 Men brodden i dauden er syndi; men krafti i syndi er lovi.
The sting of death is sin; and the strength of sin is the Law.
57 Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
But thanks be to God, who giveth us the victory, through our Lord Jesus Christ.
58 Difor, mine kjære brør, ver faste og uruggelege, alltid rike i Herrens gjerning, då de veit at dykkar arbeid er ikkje fåfengt i Herren!
Therefore, my beloved brethren, be steadfast, immovable, always abounding in the work of the Lord, since ye know that your labor is not in vain in the Lord.