1 Korintierne 15
1 Eg kunngjer dykk, brør, det evangelium som eg forkynte dykk, som de og tok imot, som de og stend faste i,
Moreover, brethren, I declare unto you the gospel which I preached unto you, which also all of you have received, and wherein all of you stand;
2 som de og vert frelste ved, dersom de held fast ved det ordet som eg forkynte dykk det med, so framt de ikkje til unyttes hev teke ved trui.
By which also all of you are saved, if all of you keep in memory what (logos) I preached unto you, unless all of you have believed in vain.
3 For eg yvergav dykk millom dei fyrste ting det som eg sjølv tok imot, at Kristus døydde for synderne våre etter skrifterne,
For I delivered unto you first of all that which I also received, how that Christ died for our sins according to the scriptures;
4 og at han vart gravlagd, og at han stod upp att tridje dagen etter skrifterne,
And that he was buried, and that he rose again the third day according to the scriptures:
5 og at han vart sedd av Kefas, og so av dei tolv;
And that he was seen of Cephas, then of the twelve:
6 so vart han sedd av meir enn fem hundrad brør på ein gong - av deim er dei fleste endå i live, men nokre er avsovna.
After that, he was seen of above five hundred brethren at once; of whom the greater part remain unto this present, but some are fallen asleep.
7 So vart han sedd av Jakob, so av alle apostlarne.
After that, he was seen of James; then of all the apostles.
8 Men aller sist vart han og sedd av meg som av det ufullbore foster.
And last of all he was seen of me also, as of one born out of due time.
9 For eg er den ringaste av apostlarne, og er ikkje verdig til å heita apostel, av di eg forfylgde Guds kyrkja.
For I am the least of the apostles, that am not meet to be called an apostle, because I persecuted the church of God.
10 Men av Guds nåde er eg det som eg er, og hans nåde mot meg hev ikkje vore til fåfengs; men meir enn dei alle hev eg verka, då ikkje eg, men Guds nåde som er med meg.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
11 Anten det då er eg eller dei andre, soleis forkynner me, og soleis kom de til trui.
Therefore whether it were I or they, so we preach, and so all of you believed.
12 Men når det er forkynt um Kristus at han er uppstaden frå dei daude, kor kann då sume millom dykk segja at det er ingi uppstoda av daude?
Now if Christ be preached that he rose from the dead, how say some among you that there is no resurrection of the dead?
13 Men er det ingi uppstode av daude, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
But if there be no resurrection of the dead, then is Christ not risen:
14 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er vår forkynning fåfengd, so er og dykkar tru fåfengd.
And if Christ be not risen, then is our preaching vain, and your faith is also vain.
15 Me vert då og funne som falske vitne um Gud, då me hev vitna imot Gud, at han hev vekt upp Kristus, som han då ikkje hev vekt upp, det vil segja, so framt dei daude ikkje stend upp.
Yea, and we are found false witnesses of God; because we have testified of God that he raised up Christ: whom he raised not up, if so be that the dead rise not.
16 For stend ikkje dei daude upp, so er ikkje Kristus heller uppstaden.
For if the dead rise not, then is not Christ raised:
17 Men er ikkje Kristus uppstaden, so er trui dykkar gagnlaus; so er de endå i synderne dykkar;
And if Christ be not raised, your faith is vain; all of you are yet in your sins.
18 so er og dei fortapte som er avsovna i Kristus.
Then they also which are fallen asleep in Christ are perished.
19 Hev me berre i dette liv sett von til Kristus, so er me ynkelegare enn alle menneskje.
If in this life only we have hope in Christ, we are of all men most miserable.
20 Men no er Kristus uppstaden frå dei daude og hev vorte fyrstegrøda av deim som er avsovna.
But now is Christ risen from the dead, and become the first-fruits of them that slept.
21 For av di dauden kom ved eit menneskje, so er og uppstoda av daude komi ved eit menneskje.
For since by man came death, by man came also the resurrection of the dead.
22 For liksom alle døyr i Adam, so skal og alle verta livandegjorde i Kristus.
For as in Adam all die, even so in Christ shall all be made alive.
23 Men kvar i sin stad: Kristus er fyrstegrøda, so skal dei som høyrer Kristus til, verta livandegjorde i hans koma.
But every man in his own order: Christ the first-fruits; afterward they that are Christ's at his coming.
24 So kjem enden, når han gjev riket til Gud og Faderen, når han fær gjort magt og all yverråd og alt velde til inkjes.
Then comes the end, when he shall have delivered up the kingdom to God, even the Father; when he shall have put down all rule and all authority and power.
25 For han skal vera konge, til dess han fær lagt alle sine fiendar under sine føter.
For he must reign, till he has put all enemies under his feet.
26 Den siste fienden som vert tynt, er dauden;
The last enemy that shall be destroyed is death.
27 for han hev lagt alle ting under hans føter. Men når han segjer at alt er honom underlagt, so er det klårt at han som hev lagt alt under honom, er undanteken.
For he has put all things under his feet. But when he says all things are put under him, it is manifest that he is excepted, which did put all things under him.
28 Men når alt er honom underlagt, so skal og Sonen sjølv gjeva seg under honom som hev lagt alt under honom, so Gud skal vera alt i alle.
And when all things shall be subdued unto him, then shall the Son also himself be subject unto him that put all things under him, that God may be all in all.
29 Kva gjer då dei som let seg døypa for dei daude? Dersom dei daude i det heile ikkje stend upp, kvi let dei seg då døypa for deim?
Else what shall they do which are baptized for the dead, if the dead rise not at all? why are they then baptized for the dead?
30 Kvi set og me oss i fåre kvar time?
And why stand we in jeopardy every hour?
31 Eg døyr kvar dag, so visst som eg kann rosa meg av dykk, brør, i Kristus Jesus, vår Herre.
I protest by your rejoicing which I have in Christ Jesus our LORD, I die daily.
32 Var det på menneskjeleg vis eg stridde med villdyr i Efesus, kva gagna det meg då? Dersom dei daude ikkje stend upp, «so lat oss eta og drikka, for i morgon døyr me!»
If after the manner of men I have fought with beasts at Ephesus, what advantages it me, if the dead rise not? let us eat and drink; in order to morrow we die.
33 Far ikkje vilt! Låkt samlag spiller gode seder.
Be not deceived: evil communications corrupt good manners.
34 Vakna retteleg upp og synda ikkje! for sume hev ikkje kunnskap um Gud; til dykkar skam segjer eg det.
Awake to righteousness, and sin not; for some have not the knowledge of God: I speak this to your shame.
35 Men ein kunde segja: «Korleis stend dei daude upp? og kva slag likam kjem dei fram med?»
But some man will say, How are the dead raised up? and with what body do they come?
36 Du uvituge! det som du sår, vert ikkje livandegjort, utan det døyr.
You fool, that which you sow is not quickened, except it die:
37 Og når du sår, sår du ikkje den likamen som skal koma, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn.
And that which you sow, you sow not that body that shall be, but bare grain, it may chance of wheat, or of some other grain:
38 Men Gud gjev det ein likam so som han hev vilja, og kvart slag sæde sin eigen likam.
But God gives it a body as it has pleased him, and to every seed his own body.
39 Ikkje alt kjøt er det same kjøt; men eitt er kjøt i menneskje, eit anna kjøt i fe, eit anna i fugl, eit anna i fisk.
All flesh is not the same flesh: but there is one kind of flesh of men, another flesh of beasts, another of fishes, and another of birds.
40 Og det finst himmelske likamar og jordiske likamar; men ein herlegdom hev dei himmelske, ein annan dei jordiske.
There are also celestial bodies, and bodies terrestrial: but the glory of the celestial is one, and the glory of the terrestrial is another.
41 Ein glans hev soli, og ein annan månen, og ein annan stjernorne; for den eine stjerna skil seg frå den andre i glans.
There is one glory of the sun, and another glory of the moon, and another glory of the stars: for one star differs from another star in glory.
42 Soleis er det og med uppstoda av dei daude. Det vert sått i forgjengelegdom, det stend upp i uforgjengelegdom.
So also is the resurrection of the dead. It is sown in corruption; it is raised in incorruption:
43 Det vert sått i vanæra, det stend upp i herlegdom; det vert sått i vanmagt, det stend upp i kraft.
It is sown in dishonour; it is raised in glory: it is sown in weakness; it is raised in power:
44 Det vert sått ein naturleg likam, det stend upp ein åndeleg likam. So visst som det finst ein naturleg likam, so finst det og ein åndeleg likam.
It is sown a natural body; it is raised a spiritual body. There is a natural body, and there is a spiritual body.
45 Soleis stend det og skrive: «Det fyrste menneskje Adam vart til ei livande sjæl; » den siste Adam hev vorte til ei livgjevande Ande.
And so it is written, The first man Adam was made a living soul; the last Adam was made a life-giving spirit. (pneuma)
46 Men det åndelege er ikkje det fyrste, men det naturlege, so det åndelege.
Nevertheless that was not first which is spiritual, but that which is natural; and afterward that which is spiritual.
47 Det fyrste menneskje var frå jordi, jordisk; det andre menneskje er frå himmelen.
The first man is of the earth, earthy; the second man is the Lord from heaven.
48 Slik som den jordiske var, so er og dei jordiske, og slik som den himmelske er, so skal og dei himmelske vera.
As is the earthy, such are they also that are earthy: and as is the heavenly, such are they also that are heavenly.
49 Og liksom me hev bore bilætet av den jordiske, so skal me og bera bilætet av den himmelske.
And as we have borne the image of the earthy, we shall also bear the image of the heavenly.
50 Men det segjer eg, brør, at kjøt og blod kann ikkje erva Guds rike, ikkje heller erver forgjengelegdom uforgjengelegdom.
Now this I say, brethren, that flesh and blood cannot inherit the kingdom of God; neither does corruption inherit incorruption.
51 Sjå, eg segjer dykk ein løyndom: Me skal ikkje alle sovna av, men me skal alle verta umskapa,
Behold, I show you a mystery; We shall not all sleep, but we shall all be changed,
52 i hast, i ein augneblink, ved den siste luren; for luren skal ljoda, og dei daude skal standa upp uforgjengelege, og me skal verta umskapa.
In a moment, in the twinkling of an eye, at the last trump: for the trumpet shall sound, and the dead shall be raised incorruptible, and we shall be changed.
53 For dette forgjengelege må verta iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege iklædt udøyelegdom.
For this corruptible must put on incorruption, and this mortal must put on immortality.
54 Men når dette forgjengelege er iklædt uforgjengelegdom, og dette døyelege er iklædt udøyelegdom, då vert det ordet uppfyllt som stend skrive: «Dauden er gløypt til siger.»
So when this corruptible shall have put on incorruption, and this mortal shall have put on immortality, then shall be brought to pass the saying (logos) that is written, Death is swallowed up in victory.
O death, where is your sting? O grave, where is your victory? (Hadēs g86)
56 Men brodden i dauden er syndi; men krafti i syndi er lovi.
The sting of death is sin; and the strength of sin is the law.
57 Men Gud vere takk, som gjev oss siger ved vår Herre Jesus Kristus!
But thanks be to God, which gives us the victory through our Lord Jesus Christ.
58 Difor, mine kjære brør, ver faste og uruggelege, alltid rike i Herrens gjerning, då de veit at dykkar arbeid er ikkje fåfengt i Herren!
Therefore, my beloved brethren, be all of you steadfast, immoveable, always abounding in the work of the Lord, forasmuch as all of you know that your labour is not in vain in the Lord.
