1 Korintierne 14
1 Trå etter kjærleiken, stræva etter dei åndelege gåvor, men mest etter å tala profetisk!
Follow after charity, and desire spiritual [gifts], but rather that ye may prophesy.
2 For den som talar med tunga, talar ikkje for menneskje, men for Gud; for ingen skynar det, men han talar løyndomar i Anden.
For he that speaketh in an [unknown] language, speaketh not to men, but to God: for no man understandeth [him]; yet in the spirit he speaketh mysteries.
3 Men den som talar profetisk, han talar for menneskje til uppbyggjing og påminning og trøyst.
But he that prophesieth, speaketh to men [to] edification, and exhortation, and comfort.
4 Den som talar med tunga, uppbyggjer seg sjølv; men den som talar profetisk, uppbyggjer kyrkjelyden.
He that speaketh in an [unknown] language edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
5 Endå vilde eg at de alle kunde tala med tungor, men heller at de kunde tala profetisk; for den som talar profetisk, er større enn den som talar med tungor, utan so er at han uttyder det, so kyrkjelyden kann få uppbyggjing av det.
I would that ye all spoke in languages, but rather that ye prophesied: for greater [is] he that prophesieth than he that speaketh in languages, except he interpret, that the church may receive edifying.
6 Og no, brør, um eg kjem til dykk og talar med tungor, kva kann eg då gagna dykk, um eg ikkje talar til dykk anten med openberring eller med kunnskap anten med profetord eller med læra?
Now, brethren, if I come to you speaking in languages, what shall I profit you, except I shall speak to you either by revelation, or by knowledge, or by prophesying, or by doctrine?
7 Dersom dei livlause ting som gjev ljod, anten det er ei fløyta eller ei harpa, ikkje gjer skilnad på tonar, korleis kann ein då skyna det som vert spela på fløyta eller på harpa?
And even things without life giving sound, whether pipe or harp, except they give a distinction in the sounds, how shall it be known what is piped or harped?
8 Og um ein stridslur gjev uklår ljod, kven lagar seg då til strid?
For if the trumpet shall give an uncertain sound, who will prepare himself for battle?
9 Soleis og med dykk: um de med tunga ikkje talar tydelege ord, korleis kann ein då skyna det som vert tala? De talar då burt i veret.
So likewise ye, except ye utter by the tongue words easy to be understood, how shall it be known what is spoken? for ye will speak into the air.
10 So mange slag mål er der no visst i verdi, og ikkje noko av deim er utan meining.
There are, it may be, so many kinds of voices in the world, and none of them [is] without signification.
11 Um eg då ikkje kjenner meiningi i målet, vert eg ein framand for den talande, og den talande ein framand for meg.
Therefore, if I know not the meaning of the voice, I shall be to him that speaketh a barbarian, and he that speaketh [will be] a barbarian to me.
12 Soleis og med dykk: når de strevar etter dei åndelege gåvor, so søk å få deim i rikt mål til uppbyggjing for kyrkjelyden.
Even so ye, forasmuch as ye are zealous of spiritual [gifts], seek that ye may excel to the edifying of the church.
13 Difor skal den som talar med tunga, beda um at han må kunna tyda det!
Wherefore, let him that speaketh in an [unknown] language, pray that he may interpret.
14 For um eg bed med tunga, so bed mi ånd; men mitt vit er utan frukt.
For if I pray in an [unknown] language, my spirit prayeth, but my understanding is unfruitful.
15 Korleis er det då? Eg vil beda med åndi, men eg vil og beda med vitet; eg vil lovsyngja med åndi, men eg vil og lovsyngja med vitet.
What is it then? I will pray with the spirit, and I will pray with the understanding also: I will sing with the spirit, and I will sing with the understanding also.
16 For dersom du lovar Gud med åndi, kor kann då nokon millom dei ukunnige segja amen til di takkebøn? Han veit ikkje kva du segjer.
Else, when thou shalt bless with the spirit, how shall he that occupieth the room of the unlearned say Amen at thy giving of thanks, seeing he understandeth not what thou sayest?
17 For du held vel ei fager takkebøn, men den andre vert ikkje uppbygd.
For thou verily givest thanks well, but the other is not edified.
18 Eg takkar Gud: eg talar meir med tunga enn de alle;
I thank my God, I speak in languages more than ye all:
19 men i ein kyrkjelyd vil eg heller tala fem ord med vitet mitt, so eg kann læra andre, enn ti tusund ord med tunga.
Yet in the church I had rather speak five words with my understanding, that [by my voice] I may teach others also, than ten thousand words in an [unknown] language.
20 Brør, ver ikkje born i vit! ver derimot born i vondskap; men ver fullvaksne i vit!
Brethren, be not children in understanding: yet in malice be ye children, but in understanding be men.
21 Det stend skrive i lovi: «Ved folk som hev framand tunga, og ved framande lippor vil eg tala til dette folket, og endå skal dei ikkje høyra på meg, segjer Herren.»
In the law it is written, With [men of] other tongues and other lips will I speak to this people; and yet for all that will they not hear me, saith the Lord.
22 So er då tungorne til eit teikn, ikkje for deim som trur, men for dei vantruande; men profettalen er ikkje for dei vantruande, men for deim som trur.
Wherefore languages are for a sign, not to them that believe, but to them that believe not: but prophesying [serveth] not for them that believe not, but for them who believe.
23 Um då heile kyrkjelyden kjem saman, og alle talar med tungor, men det kjem inn ukunnige eller vantruande, vil dei ikkje då segja at de er frå vitet?
If therefore the whole church is assembled in one place, and all speak in languages, and there come in [those that are] unlearned, or unbelievers, will they not say that ye are insane?
24 Men um alle talar profetisk, og det kjem inn ein vantruande eller ukunnig, so vert han refst av alle, dømd av alle,
But if all prophesy, and there come in one that believeth not, or [one] unlearned, he is convinced by all, he is judged by all:
25 det løynde i hans hjarta vert openberra, og so vil han falla på sitt andlit og tilbeda Gud og vitna at Gud er sanneleg millom dykk.
And thus are the secrets of his heart made manifest; and so falling down on [his] face, he will worship God, and report that God is in you in truth.
26 Korleis er det då, brør? Når de kjem saman, hev kvar av dykk ein salme, ein lærdom, ei openberring, ei tunga, ei tyding; lat alt vera til uppbyggjing!
How is it then, brethren? when ye are assembled, every one of you hath a psalm, hath a doctrine, hath a language, hath a revelation, hath an interpretation. Let all things be done to edification.
27 Talar nokon med tunga, so lat det vera tvo eller i det høgste tri kvar gong, og ein i senn, og ein må tyda det!
If any man speaketh in an [unknown] language, [let it be] by two, or at the most [by] three, and [that] by course; and let one interpret.
28 Men er det ingen som kann tyda, so tegje han i kyrkjelyden, men for seg sjølv og for Gud tale han!
But if there is no interpreter, let him keep silence in the church; and let him speak to himself, and to God.
29 Men av profetar tale tvo eller tri; men dei andre må døma um det!
Let the prophets speak two or three, and let the others judge.
30 Men um ein annan fær ei openberring medan han sit der, so skal den fyrste tegja.
If [any thing] is revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
31 For de kann alle tala profetisk, ein i senn, so alle kann få lærdom, alle få påminning.
For ye may all prophesy one by one, that all may learn, and all may be comforted.
32 Og profetånder er profetar lyduge.
And the spirits of the prophets are subject to the prophets.
33 For Gud er ikkje ustyrs Gud, men freds Gud.
For God is not [the author] of confusion, but of peace, as in all churches of the saints.
34 Liksom i alle kyrkjelydarne hjå dei heilage, so skal kvinnorne dykkar tegja i kyrkjesamlingarne; for dei hev ikkje lov til å tala, men må vera undergjevne, so som og lovi segjer.
Let your women keep silence in the churches; for it is not permitted to them to speak: but [they are commanded] to be under obedience, as also saith the law.
35 Men vil dei læra noko, so lyt dei spyrja sine eigne menner heime; for det er usømelegt for ei kvinna å tala i kyrkjesamling.
And if they will learn any thing, let them ask their husbands at home; for it is a shame for women to speak in the church.
36 Eller er Guds ord utgjenge frå dykk? Eller er det kome berre til dykk?
What? came the word of God out from you? or came it to you only?
37 Trur nokon at han er profet eller åndeleg, so må han skyna at det eg skriv til dykk, er Herrens bod.
If any man thinketh himself to be a prophet, or spiritual, let him acknowledge that the things that I write to you are the commandments of the Lord.
38 Men um nokon ikkje skynar det, so fær han lata det uskyna.
But if any man is ignorant, let him be ignorant.
39 Difor, brør, stræva etter å kunna tala profetisk, og hindra ingen i å tala i tungor!
Wherefore, brethren, covet to prophesy, and forbid not to speak in languages.
40 Men lat alt ganga sømeleg og skipeleg til!
Let all things be done decently, and in order.
