1 Korintierne 13
1 Um eg talar med menneskjetungor og engletungor, men hev ikkje kjærleik, då er eg ein ljomande malm eller ei klingande bjølla.
If I speak in the tongues of men and of angels, but have not love, I am only a ringing gong or a clanging cymbal.
2 Og um eg hev profetgåva og kjenner alle løyndomar og all kunnskap, og um eg hev all tru, so at eg kann flytja fjell, men hev ikkje kjærleik, då er eg ingen ting.
If I have the gift of prophecy and can fathom all mysteries and all knowledge, and if I have absolute faith so as to move mountains, but have not love, I am nothing.
3 Og um eg gjev til føda for fatige alt det eg eig, og um eg gjev min likam til å verta brend, men hev ikkje kjærleik, då gagnar det meg ingen ting.
If I give all I possess to the poor and exult in the surrender of my body, but have not love, I gain nothing.
4 Kjærleiken er langmodig, er velviljug; kjærleiken ovundast ikkje; kjærleiken briskar seg ikkje, blæs seg ikkje upp;
Love is patient, love is kind. It does not envy, it does not boast, it is not proud.
5 han gjer inkje usømelegt, søkjer ikkje sitt eige, illskast ikkje, gøymer ikkje på det vonde;
It is not rude, it is not self-seeking, it is not easily angered, it keeps no account of wrongs.
6 han gled seg ikkje ved urettferd, men gled seg ved sanning.
Love takes no pleasure in evil, but rejoices in the truth.
7 Alt lid han, alt trur han, alt vonar han, alt toler han.
It bears all things, believes all things, hopes all things, endures all things.
8 Kjærleiken fell aldri burt; men anten det er profetgåvor, so skal dei få ende, eller tungor, so skal dei tagna, eller kunnskap, so skal han få ende.
Love never fails. But where there are prophecies, they will cease; where there are tongues, they will be restrained; where there is knowledge, it will be dismissed.
9 For me skynar i stykkjevis og talar profetisk i stykkjevis;
For we know in part and we prophesy in part,
10 men når det fullkomne kjem, då skal det som er i stykkjevis, få ende.
but when the perfect comes, the partial passes away.
11 Då eg var barn, tala eg som eit barn, tenkte eg som eit barn, dømde eg som eit barn; men då eg vart mann, lagde eg av det barnslege.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. When I became a man, I set aside childish ways.
12 For no ser me i ein spegel, i ei gåta, men då skal me sjå åsyn til åsyn; no kjenner eg i stykkjevis, men då skal eg kjenna fullt ut, liksom eg og fullt ut er kjend.
Now we see but a dim reflection as in a mirror; then we shall see face to face. Now I know in part; then I shall know fully, even as I am fully known.
13 Men no vert dei verande desse tri: Tru, von, kjærleik, og størst av deim er kjærleiken.
And now these three remain: faith, hope, and love; but the greatest of these is love.
