< 1 Korintierne 10 >

1 Men eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at federne våre var alle under skyi og gjekk alle gjenom havet
Nolo enim vos ignorare fratres quoniam patres nostri omnes sub nube fuerunt, et omnes mare transierunt,
2 og vart alle døypte til Moses i skyi og havet,
et omnes in Moyse baptizati sunt in nube, et in mari:
3 og dei åt alle den same åndelege maten
et omnes eandem escam spiritalem manducaverunt,
4 og drakk alle den same åndelege drykken; for dei drakk av det åndelege berget som fylgde deim; og berget var Kristus.
et omnes eundem potum spiritalem biberunt: bibebant autem de spiritali, consequente eos, petra: petra autem erat Christus.
5 Men like vel hadde Gud ikkje hugnad i dei fleste av deim; for dei vart nedslegne i øydemarki.
Sed non in pluribus eorum beneplacitum est Deo: nam prostrati sunt in deserto.
6 Men desse ting hev vorte fyredøme for oss, so ikkje me skal trå etter det vonde liksom dei trådde.
Hæc autem in figura facta sunt nostri, ut non simus concupiscentes malorum, sicut et illi concupierunt.
7 Vert ikkje heller avgudsdyrkarar liksom nokre av deim! som skrive stend: «Folket sette seg ned til å eta og drikka og stod upp til å leika.»
Neque idololatræ efficiamini, sicut quidam ex ipsis: quemadmodum scriptum est: Sedit populus manducare, et bibere, et surrexerunt ludere.
8 Lat oss ikkje heller driva hor, liksom nokre av deim dreiv hor og fall på ein dag tri og tjuge tusund!
Neque fornicemur, sicut quidam ex ipsis fornicati sunt, et ceciderunt una die viginti tria millia.
9 Lat oss ikkje heller freista Kristus, liksom nokre av deim freista honom og vart tynte av hoggormar!
Neque tentemus Christum: sicut quidam eorum tentaverunt, et a serpentibus perierunt.
10 Murra ikkje heller, liksom nokre av deim murra og vart tynte av tynaren!
Neque murmuraveritis, sicut quidam eorum murmuraverunt, et perierunt ab exterminatore.
11 Men dette hende deim som fyredøme, men det er skrive til påminning for oss som dei siste tider er komne til. (aiōn g165)
Hæc autem omnia in figura contingebant illis: scripta sunt autem ad correptionem nostram, in quos fines sæculorum devenerunt. (aiōn g165)
12 Difor, den som tykkjer han stend, han sjå til at han ikkje fell!
Itaque qui se existimat stare, videat ne cadat.
13 Dykk hev ingi freisting råka som menneskje ikkje kann bera; men Gud er trufast, som ikkje skal lata dykk verta freista utyver det de toler, men skal gjera både freistingi og utgangen slik at de kann halda det ut.
Tentatio vos non apprehendat nisi humana: fidelis autem Deus est, qui non patietur vos tentari supra id, quod potestis, sed faciet etiam cum tentatione proventum ut possitis sustinere.
14 Difor, mine kjære, fly frå avgudsdyrkingi!
Propter quod charissimi mihi, fugite ab idolorum cultura:
15 Eg talar som til skynsame folk. Døm sjølv um det eg segjer!
Ut prudentibus loquor, vos ipsi iudicate quod dico.
16 Velsigningskalken som me velsignar, er han ikkje samfund med Kristi blod? Brødet som me bryt, er det ikkje samfund med Kristi likam?
Calix benedictionis, cui benedicimus, nonne communicatio sanguinis Christi est? Et panis, quem frangimus, nonne participatio corporis Domini est?
17 Av di der er eitt brød, er me ein likam, endå me er mange; for me er alle samhavande i det eine brødet.
Quoniam unus panis, unum corpus multi sumus, omnes, qui de uno pane participamus.
18 Sjå til Israel etter kjøtet! Hev ikkje dei som et offeri, samfund med altaret?
Videte Israel secundum carnem: nonne qui edunt hostias, participes sunt altaris?
19 Kva meiner eg so? At avgudsoffer til? eller at ein avgud er til?
Quid ergo? Dico quod idolis immolatum sit aliquid? Aut quod idolum, sit aliquid?
20 Nei, men at det dei ofrar, det ofrar dei til vonde ånder og ikkje til Gud; men eg vil ikkje at de skal koma i samfund med dei vonde ånder.
Sed quæ immolant Gentes, dæmoniis immolant, et non Deo. Nolo autem vos socios fieri dæmoniorum:
21 De kann ikkje drikka kalken til Herren og kalken til vonde ånder; de kann ikkje hava bordsamlag med Herren og bordsamlag med vonde ånder.
non potestis calicem Domini bibere, et calicem dæmoniorum: non potestis mensæ Domini participes esse, et mensæ dæmoniorum.
22 Eller torer me eggja Herren til harm? Me er då vel ikkje sterkare enn han?
An æmulamur Dominum? Numquid fortiores illo sumus? Omnia mihi licent, sed non omnia expediunt.
23 Alt hev eg lov til, men ikkje alt gagnar. Alt hev eg lov til, men ikkje alt uppbyggjer.
Omnia mihi licent, sed non omnia ædificat.
24 Ingen søkje bate for seg sjølv, men det som batar den andre!
Nemo quod suum est quærat, sed quod alterius.
25 Et alt som vert selt i slagtarbudi, og spør ikkje meir um det for samvitet skuld!
Omne, quod in macello vænit, manducate, nihil interrogantes propter conscientiam.
26 For jordi og alt det som fyller henne, høyrer Herren til.
Domini est terra, et plenitudo eius.
27 Og um nokon av dei vantruande bed dykk til gjest, og de vil ganga dit, so et alt som vert framsett for dykk, og spør ikkje meir um det for samvitet skuld!
Si quis vocat vos infidelium, et vultis ire: omne, quod vobis apponitur, manducate, nihil interrogantes propter conscientiam.
28 Men um nokon segjer til dykk: «Dette er avgudsoffer, » so et ikkje, for hans skuld som fortalde det, og for samvitet skuld.
Si quis autem dixerit: Hoc immolatum est idolis: nolite manducare propter illum, qui indicavit, et propter conscientiam:
29 Samvitet, segjer eg, ikkje eins eige, men samvitet hjå den andre. For kvi skal min fridom dømast av annan manns samvit?
conscientiam autem dico non tuam, sed alterius. Ut quid enim libertas mea iudicatur ab aliena conscientia?
30 Um eg et med takk, kvi skal eg då verta spotta for det som eg takkar for?
Si ego cum gratia participo, quid blasphemor pro eo quod gratias ago?
31 Anten de so et eller drikk, eller kva de gjer, so gjer alt til Guds æra!
Sive ergo manducatis, sive bibitis, sive aliud quid facitis: omnia in gloriam Dei facite.
32 Ver ikkje til meinstøyt korkje for jødar eller grækarar eller for Guds kyrkja,
Sine offensione estote Iudæis, et Gentibus, et Ecclesiæ Dei:
33 liksom eg og i alt strævar å tekkjast alle, då eg ikkje søkjer det som er gagnlegt for meg sjølv, men for dei mange, at dei må verta frelste.
sicut et ego per omnia omnibus placeo, non quærens quod mihi utile est, sed quod multis: ut salvi fiant.

< 1 Korintierne 10 >