< 1 Korintierne 10 >
1 Men eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at federne våre var alle under skyi og gjekk alle gjenom havet
For I would not have you ignorant, brethren, that all our fathers were under the cloud, and all passed through the sea,
2 og vart alle døypte til Moses i skyi og havet,
and were all baptized to Moses in the cloud and in the sea,
3 og dei åt alle den same åndelege maten
and all ate the same spiritual food,
4 og drakk alle den same åndelege drykken; for dei drakk av det åndelege berget som fylgde deim; og berget var Kristus.
and all drank the same spiritual drink; for they drank of the spiritual rock that accompanied them; and the rock was Christ;
5 Men like vel hadde Gud ikkje hugnad i dei fleste av deim; for dei vart nedslegne i øydemarki.
but with most of them God was not well pleased; for they were laid low in the wilderness.
6 Men desse ting hev vorte fyredøme for oss, so ikkje me skal trå etter det vonde liksom dei trådde.
Now these things were warnings for us, in order that we should not lust after evil things, as they lusted.
7 Vert ikkje heller avgudsdyrkarar liksom nokre av deim! som skrive stend: «Folket sette seg ned til å eta og drikka og stod upp til å leika.»
And do not ye become idolaters, as some of them did; as it is written: “The people sat down to eat and drink, and rose up to sport.”
8 Lat oss ikkje heller driva hor, liksom nokre av deim dreiv hor og fall på ein dag tri og tjuge tusund!
Nor let us commit fornication, as some of them did, and fell in one day three and twenty thousand.
9 Lat oss ikkje heller freista Kristus, liksom nokre av deim freista honom og vart tynte av hoggormar!
Nor let us tempt Christ, as some of them tempted, and were destroyed by the serpents.
10 Murra ikkje heller, liksom nokre av deim murra og vart tynte av tynaren!
And do not ye murmur, as some of them murmured, and perished by the Destroyer.
11 Men dette hende deim som fyredøme, men det er skrive til påminning for oss som dei siste tider er komne til. (aiōn )
Now these things happened to them as warnings, and were recorded for our admonition, to whom the ends of the ages have come. (aiōn )
12 Difor, den som tykkjer han stend, han sjå til at han ikkje fell!
Wherefore let him that thinketh he standeth, take heed lest he fall.
13 Dykk hev ingi freisting råka som menneskje ikkje kann bera; men Gud er trufast, som ikkje skal lata dykk verta freista utyver det de toler, men skal gjera både freistingi og utgangen slik at de kann halda det ut.
No temptation hath come upon you, but such as is common to man; but God is faithful, who will not suffer you to be tempted beyond what ye are able to endure, but will with the temptation furnish also the way to escape, that ye may be able to endure it.
14 Difor, mine kjære, fly frå avgudsdyrkingi!
Wherefore, my beloved, flee from idolatry.
15 Eg talar som til skynsame folk. Døm sjølv um det eg segjer!
I speak as to wise men, judge ye what I say.
16 Velsigningskalken som me velsignar, er han ikkje samfund med Kristi blod? Brødet som me bryt, er det ikkje samfund med Kristi likam?
The cup of blessing which we bless, is it not a partaking of the blood of Christ? the loaf which we break, is it not a partaking of the body of Christ?
17 Av di der er eitt brød, er me ein likam, endå me er mange; for me er alle samhavande i det eine brødet.
For we, the many, are one loaf, one body; for we all share in that one loaf.
18 Sjå til Israel etter kjøtet! Hev ikkje dei som et offeri, samfund med altaret?
Look at Israel by natural descent. Have not those who eat of the sacrifices, communion with the altar?
19 Kva meiner eg so? At avgudsoffer til? eller at ein avgud er til?
What do I say then? That what is offered in sacrifice to idols is anything? Or that an idol is anything?
20 Nei, men at det dei ofrar, det ofrar dei til vonde ånder og ikkje til Gud; men eg vil ikkje at de skal koma i samfund med dei vonde ånder.
Nay, but that what they sacrifice, they sacrifice to demons, and not to God; and I would not that ye should have communion with demons.
21 De kann ikkje drikka kalken til Herren og kalken til vonde ånder; de kann ikkje hava bordsamlag med Herren og bordsamlag med vonde ånder.
Ye cannot drink the cup of the Lord, and the cup of demons; ye cannot be partakers of the Lord's table, and the table of demons.
22 Eller torer me eggja Herren til harm? Me er då vel ikkje sterkare enn han?
Shall we provoke the Lord to jealousy? Are we stronger than he?
23 Alt hev eg lov til, men ikkje alt gagnar. Alt hev eg lov til, men ikkje alt uppbyggjer.
All things are lawful, but all things are not profitable; all things are lawful, but all things are not edifying.
24 Ingen søkje bate for seg sjølv, men det som batar den andre!
Let no one seek his own pleasure, but the good of others.
25 Et alt som vert selt i slagtarbudi, og spør ikkje meir um det for samvitet skuld!
Whatever is sold in the market that eat, without asking questions for the sake of conscience;
26 For jordi og alt det som fyller henne, høyrer Herren til.
for “the earth is the Lord's, and the fullness thereof.”
27 Og um nokon av dei vantruande bed dykk til gjest, og de vil ganga dit, so et alt som vert framsett for dykk, og spør ikkje meir um det for samvitet skuld!
And if one who is an unbeliever inviteth you to a feast, and ye choose to go, eat whatever is set before you, without asking any questions for the sake of conscience.
28 Men um nokon segjer til dykk: «Dette er avgudsoffer, » so et ikkje, for hans skuld som fortalde det, og for samvitet skuld.
But if any one say to you, This hath been offered in sacrifice to an idol, do not eat of it, on account of him that showed you this, and from a regard to conscience;
29 Samvitet, segjer eg, ikkje eins eige, men samvitet hjå den andre. For kvi skal min fridom dømast av annan manns samvit?
conscience I mean, not thine own, but that of the other. For why is my liberty to be judged by another conscience [[than my own]]?
30 Um eg et med takk, kvi skal eg då verta spotta for det som eg takkar for?
If I partake with thankfulness, why am I to be evil spoken of in a matter for which I give thanks?
31 Anten de so et eller drikk, eller kva de gjer, so gjer alt til Guds æra!
Whether therefore ye eat or drink, or whatever ye do, do all to the glory of God.
32 Ver ikkje til meinstøyt korkje for jødar eller grækarar eller for Guds kyrkja,
Give no occasion of stumbling either to Jews or Greeks, or to the church of God;
33 liksom eg og i alt strævar å tekkjast alle, då eg ikkje søkjer det som er gagnlegt for meg sjølv, men for dei mange, at dei må verta frelste.
as I also strive to please all in all things, not seeking my own advantage, but that of the many; that they may be saved.