< 1 Krønikebok 23 >
1 Då David var gamall og mett av dagar, gjorde han Salomo, son sin, til konge yver Israel.
А коли Давид постарів і наси́тився днями, то він поставив царем над Ізраїлем сина свого Соломона.
2 Og han samla alle hovdingarne i Israel, og prestarne og levitarne.
І зібрав він усіх Ізраїлевих князі́в, і священиків та Левитів.
3 Og levitarne vart talde, ein for ein, dei som var tretti år gamle eller meir, og talet på alle karfolki var åtte og tretti tusund.
І були перелі́чені Левити від віку тридцяти років і вище, і було число їх, за їхніми го́ловами, за мужчинами — тридцять і вісім тисяч.
4 «Av desse, » sagde han, «skal fire og tjuge tusund standa fyre arbeidet i Herrens hus, og seks tusund skal vera formenner og domarar,
Із них для керува́ння над роботою Господнього дому — двадцять і чотири тисячі, а урядників та суддів — шість тисяч,
5 fire tusund skal vera dørvaktarar, og fire tusund skal lovsyngja Herren til dei spelgognerne som eg hev late gjera til lovsongen.»
і чотири тисячі придве́рних, і чотири тисячі тих, що славлять Господа на музичних знаря́ддях, „які я зробив на сла́влення“.
6 Og David skifte deim i skift etter sønerne åt Levi: Gerson, Kehat og Merari.
І поділив їх Давид на черги за синами Левія, — для Ґершона, Кегата та Мерарі.
7 Til gersonitarne høyrde Ladan og Sime’i.
З Ґершонівців — Ладан і Шім'ї.
8 Sønerne hans Ladan var Jehiel, hovdingen, Zetam og Joel, tri mann.
Ладанові сини: голова Єгіїл, і Зетам, і Йоїл, троє.
9 Sønerne hans Sime’i var Selomot og Haziel og Haran, tri; dei var hovdingarne for Ladans-ættgreinerne.
Сини Шім'ї: Шеломіт, і Хазаїл, і Гаран, троє, вони го́лови ба́тьківських домів Ладана.
10 Og sønerne åt Sime’i var Jahat, Ziza og Je’us og Beria; desse fire var sønerne hans Sime’i.
А сини Шім'ї: Яхат, Зіза, і Єуш, і Берія, — оце сини Шім'ї, четверо.
11 Jahat var hovdingen, og Ziza var den andre. Men Je’us og Beria hadde ikkje mange born, difor vart dei rekna for ei ættgrein, ein flokk for seg.
І був Яхат головою, а Зіза другий, а Єуш та Берія не мали багато синів, і стали за один ба́тьківський дім при переліченні.
12 Sønerne åt Kahat var Amram, Jishar, Hebron og Uzziel, fire.
Кегатові сини: Амрам, Іцгар, Хеврон та Уззіїл, четверо.
13 Sønerne hans Amram var Aron og Moses. Og Aron vart utskild - han skulde vigjast til å vera høgheilag i all æva, han og sønerne hans, og skulde brenna røykjelse for Herren og tena honom og lysa velsigning i hans namn til æveleg tid.
Амрамові сини: Аарон та Мойсей. І був відді́лений Аарон, щоб посвятити його до Святого Святих, його та синів його аж навіки, щоб кадити перед лицем Господа, щоб служити Йому та щоб благословляти Ім'ям Його аж навіки.
14 Men sønerne åt Moses, Guds mann, vert rekna til Levi-ætti.
А Мойсей — Божий чоловік, сини його полі́чені до Левієвого племени.
15 Sønerne åt Moses var Gersom og Eliezer.
Сини Мойсеєві: Ґершом та Еліезер.
16 Av Gersoms-sønerne var Sebuel hovding.
Сини Ґершомові: Шевуїл, голова.
17 Og av Eliezer-sønerne var Rehabja hovding. Eliezer hadde ikkje fleire søner; men sønerne hans Rehabja var ovleg mange.
А сини Еліезерові були́: Рехавія, голова; і не було́ в Еліезера інших синів, а сини Рехавії сильно помно́жились.
18 Av Jishars-sønerne var Selomit hovdingen.
Сини Їцгарові: Шеломіт, голова.
19 Hebrons-sønerne var Jerija hovdingen, Amarja, var den andre, Jahaziel, den tridje, og Jekamam, den fjorde.
Сини Хевронові: Єрійя — голова, Амарія — другий, Яхазіїл — третій, і Єкам'ам — четвертий.
20 Av Uzziels-sønerne var Mika hovding, og Jissia den andre.
Сини Уззіїлові: Міхал — голова, а Їшшійя — другий.
21 Merari-sønerne var Mahli og Musi. Sønerne hans Mahli var Eleazar og Kis.
Сини Мерарієві: Махлі й Муші. Сини Махлі: Елеазар і Кіш.
22 Då Eleazar døydde, hadde han ingi søner etter seg, men berre døtter; men sønerne åt Kis, frendarne deira, gifte seg med deim.
І помер Елеазар, і не було в нього сині́в, бо тільки до́чки, і їх побрали собі Кішові сини, їхні брати́.
23 Musi-sønerne var Mahli og Eder og Jeremot, tri.
Сини́ Мушієві: Махлі, і Едер, і Єремот, — троє.
24 Dette var Levi-sønerne etter ættgreinene deira, ættarhovdingarne for deim som var mynstra og innskrivne i manntalet, ein for ein, dei som kunde gjera arbeid som høyrde til tenesta i Herrens hus, og var tjuge år gamle og yver det.
Оце сини́ Левієві за домом батьків їх, голови дому батьків за перегля́ненням їхнім, числом іме́н за особами їх, що чинили роботу для будо́ви Господнього дому, від віку двадцяти років і вище.
25 For David sagde: «Herren, Israels Gud, hev gjeve folket sitt ro, og hev no bustaden sin i Jerusalem for all æva.
Бо Давид сказав: Господь, Бог Ізраїля, дав мир Своєму наро́дові, і він осівся в Єрусалимі аж навіки.
26 Difor tarv ikkje heller levitarne bera tjeldet meir, og ikkje heller alle arbeidsgognerne som er i huset.»
І також Левитам не треба носити скинії та всіх рече́й її для служби їй“,
27 For etter fråsegni um Davids siste tid vart levitarne rekna frå tjugeårsalderen og uppetter.
бо за останніми наказами Давида вони становлять число Левієвих сині́в від віку двадцяти літ і вище.
28 Og dei vart sette med sida åt Arons-sønerne til tenesta i Herrens hus, i det som vedkom tuni og kovarne og rensingi av alt som heilagt var, og arbeidet med tenesta i Guds hus,
Бо їхнє стано́вище — при руці Ааронових синів для служби Господнього дому над подві́р'ями, і над кімна́тами, і над чистістю усіх святощів та роботи служби Господнього дому,
29 både skodebrødi og finmjølet til grjonofferet og dei usyrde tunnkakorne og takkorne og det knoda mjølet og med alt rom-mål og lengdemål.
і при хлібі виставні́м, і при пшеничній муці на хлі́бну жертву та на прісні́ коржі, і при ско́вородах, і при пра́женні, і при всякій мірі ваги та мірі довжини́.
30 Og kvar morgon skulde dei standa og lova og prisa Herren, og like eins kvar kveld.
І щоб ставати щора́нку на подяку та на хвалу Господа, і так і на вечір.
31 Og dei skulde ofra alle brennoffer åt Herren på kviledagar og høgtiderne, so mange som fastsett var, og soleis som det var deim fyresagt, allstødt for Herrens åsyn.
І при всякому спа́ленні цілопа́лень для Господа на суботи, на молодики́, і на свята в числі за правом на них, за́вжди перед лицем Господнім.
32 Dei skulde gjera alt arbeidet som trongst ved møtetjeldet, og det som skulde gjerast ved heilagdomen, det som Arons-sønerne, brørne deira, hadde å gjera med gudstenesta i Herrens hus.
І чини́ли вони охорону скинії заповіту, і сторо́жу святині, і охорону Ааронових синів, своїх братів, при службі Господнього дому.