1 Krønikebok 23
1 Då David var gamall og mett av dagar, gjorde han Salomo, son sin, til konge yver Israel.
So when David was old and full of days, he made Solomon his son king over Israel.
2 Og han samla alle hovdingarne i Israel, og prestarne og levitarne.
And he assembled all the princes of Israel, with the priests and the Levites.
3 Og levitarne vart talde, ein for ein, dei som var tretti år gamle eller meir, og talet på alle karfolki var åtte og tretti tusund.
Now the Levites were numbered from the age of thirty years and upward: and their number by their polls, man by man, was thirty and eight thousand.
4 «Av desse, » sagde han, «skal fire og tjuge tusund standa fyre arbeidet i Herrens hus, og seks tusund skal vera formenner og domarar,
Of which, twenty and four thousand [were] to oversee the work of the house of the LORD; and six thousand [were] officers and judges:
5 fire tusund skal vera dørvaktarar, og fire tusund skal lovsyngja Herren til dei spelgognerne som eg hev late gjera til lovsongen.»
Moreover, four thousand [were] porters; and four thousand praised the LORD with the instruments which I made, [said David], to praise [with them].
6 Og David skifte deim i skift etter sønerne åt Levi: Gerson, Kehat og Merari.
And David divided them into courses among the sons of Levi, [namely], Gershon, Kohath, and Merari.
7 Til gersonitarne høyrde Ladan og Sime’i.
Of the Gershonites, [were], Laadan and Shimei.
8 Sønerne hans Ladan var Jehiel, hovdingen, Zetam og Joel, tri mann.
The sons of Laadan: the chief [was] Jehiel, and Zetham, and Joel, three.
9 Sønerne hans Sime’i var Selomot og Haziel og Haran, tri; dei var hovdingarne for Ladans-ættgreinerne.
The sons of Shimei; Shelomith, and Haziel, and Haran, three. These [were] the chief of the fathers of Laadan.
10 Og sønerne åt Sime’i var Jahat, Ziza og Je’us og Beria; desse fire var sønerne hans Sime’i.
And the sons of Shimei [were], Jahath, Zina, and Jeush and Beriah. These four [were] the sons of Shimei.
11 Jahat var hovdingen, og Ziza var den andre. Men Je’us og Beria hadde ikkje mange born, difor vart dei rekna for ei ættgrein, ein flokk for seg.
And Jahath was the chief, and Zizah the second: but Jeush and Beriah had not many sons; therefore they were in one reckoning, according to [their] father's house.
12 Sønerne åt Kahat var Amram, Jishar, Hebron og Uzziel, fire.
The sons of Kohath; Amram, Izhar, Hebron, and Uzziel, four.
13 Sønerne hans Amram var Aron og Moses. Og Aron vart utskild - han skulde vigjast til å vera høgheilag i all æva, han og sønerne hans, og skulde brenna røykjelse for Herren og tena honom og lysa velsigning i hans namn til æveleg tid.
The sons of Amram; Aaron and Moses: and Aaron was separated, that he should sanctify the most holy things, he and his sons for ever, to burn incense before the LORD, to minister to him, and to bless in his name for ever.
14 Men sønerne åt Moses, Guds mann, vert rekna til Levi-ætti.
Now [concerning] Moses the man of God, his sons were named of the tribe of Levi.
15 Sønerne åt Moses var Gersom og Eliezer.
The sons of Moses [were], Gershom, and Eliezer.
16 Av Gersoms-sønerne var Sebuel hovding.
Of the sons of Gershom; Shebuel [was] the chief.
17 Og av Eliezer-sønerne var Rehabja hovding. Eliezer hadde ikkje fleire søner; men sønerne hans Rehabja var ovleg mange.
And the sons of Eliezer [were], Rehabiah the chief. And Eliezer had no other sons; but the sons of Rehabiah were very many.
18 Av Jishars-sønerne var Selomit hovdingen.
Of the sons of Izhar; Shelomith the chief.
19 Hebrons-sønerne var Jerija hovdingen, Amarja, var den andre, Jahaziel, den tridje, og Jekamam, den fjorde.
Of the sons of Hebron; Jeriah the first, Amariah the second, Jehaziel the third, and Jekameam the fourth.
20 Av Uzziels-sønerne var Mika hovding, og Jissia den andre.
Of the sons of Uzziel; Micah the first, and Jesiah the second.
21 Merari-sønerne var Mahli og Musi. Sønerne hans Mahli var Eleazar og Kis.
The sons of Merari; Mahli, and Mushi. The sons of Mahli; Eleazar, and Kish.
22 Då Eleazar døydde, hadde han ingi søner etter seg, men berre døtter; men sønerne åt Kis, frendarne deira, gifte seg med deim.
And Eleazar died, and had no sons, but daughters: and their brethren the sons of Kish took them.
23 Musi-sønerne var Mahli og Eder og Jeremot, tri.
The sons of Mushi; Mahli, and Eder, and Jeremoth, three.
24 Dette var Levi-sønerne etter ættgreinene deira, ættarhovdingarne for deim som var mynstra og innskrivne i manntalet, ein for ein, dei som kunde gjera arbeid som høyrde til tenesta i Herrens hus, og var tjuge år gamle og yver det.
These [were] the sons of Levi after the house of their fathers; [even] the chief of the fathers, as they were counted by number of names by their polls, that did the work for the service of the house of the LORD, from the age of twenty years and upward.
25 For David sagde: «Herren, Israels Gud, hev gjeve folket sitt ro, og hev no bustaden sin i Jerusalem for all æva.
For David said, The LORD God of Israel hath given rest to his people, that they may dwell in Jerusalem for ever;
26 Difor tarv ikkje heller levitarne bera tjeldet meir, og ikkje heller alle arbeidsgognerne som er i huset.»
And also to the Levites: they shall no [more] carry the tabernacle, nor any vessels of it for its service.
27 For etter fråsegni um Davids siste tid vart levitarne rekna frå tjugeårsalderen og uppetter.
For by the last words of David the Levites [were] numbered from twenty years old and above:
28 Og dei vart sette med sida åt Arons-sønerne til tenesta i Herrens hus, i det som vedkom tuni og kovarne og rensingi av alt som heilagt var, og arbeidet med tenesta i Guds hus,
Because their office [was] to wait on the sons of Aaron for the service of the house of the LORD, in the courts, and in the chambers, and in the purifying of all holy things, and the work of the service of the house of God;
29 både skodebrødi og finmjølet til grjonofferet og dei usyrde tunnkakorne og takkorne og det knoda mjølet og med alt rom-mål og lengdemål.
Both for the show-bread, and for the fine flour for meat-offering, and for the unleavened cakes, and for [that which is baked in] the pan, and for that which is fried, and for all manner of measure and size;
30 Og kvar morgon skulde dei standa og lova og prisa Herren, og like eins kvar kveld.
And to stand every morning to thank and praise the LORD, and likewise at evening;
31 Og dei skulde ofra alle brennoffer åt Herren på kviledagar og høgtiderne, so mange som fastsett var, og soleis som det var deim fyresagt, allstødt for Herrens åsyn.
And to offer all burnt-sacrifices to the LORD on the sabbaths, in the new moons, and on the set feasts, by number, according to the order commanded to them, continually before the LORD:
32 Dei skulde gjera alt arbeidet som trongst ved møtetjeldet, og det som skulde gjerast ved heilagdomen, det som Arons-sønerne, brørne deira, hadde å gjera med gudstenesta i Herrens hus.
And that they should keep the charge of the tabernacle of the congregation, and the charge of the holy [place], and the charge of the sons of Aaron their brethren, in the service of the house of the LORD.
