1 Krønikebok 17
1 Ein gong David sat i huset sitt, sagde David til profeten Natan: «Sjå, eg bur i eit hus av cedertre, medan Herrens sambandskista stend under eit tjeld!»
And it was just when he dwelt David in house his and he said David to Nathan the prophet here! I [am] dwelling in [the] house of cedar and [the] ark of [the] covenant of Yahweh [is] under tent curtains.
2 Natan sagde til David: «Gjer alt det som du hev i hugen; for Gud er med deg.»
And he said Nathan to David all that [is] in heart your do for God [is] with you.
3 Men natti etterpå kom Guds ord til Natan soleis:
And it was in the night that and it came [the] word of God to Nathan saying.
4 «Gakk og seg til David, tenaren min: «So segjer Herren: Ikkje skal du byggja meg det huset eg skal bu i.
Go and you will say to David servant my thus he says Yahweh not you you will build for me the house to dwell in.
5 For eg hev då ikkje butt i noko hus, alt frå den dagen då eg førde Israel upp hit, og til denne dag, anna eg hev flutt frå tjeld til tjeld, frå hus til hus.
For not I have dwelt in a house since the day when I brought up Israel until the day this and I have been from tent to tent and from tabernacle.
6 I all den tidi eg hev fare ikring med heile Israel - hev eg då nokosinne tala so til nokon Israels domarar som eg sette til hyrding for folket mitt: «Kvi hev de ikkje bygt meg eit hus av cedertre?»»
In every where I went about in all Israel ¿ a word did I speak with one of [the] judges of Israel whom I commanded to shepherd people my saying why? not have you built for me a house of cedar.
7 Og no skal du segja so til David, tenaren min: «So segjer Herren, allhers drott: Frå buhagen, der du fylgte sauerne, hev eg teke deg til fyrste yver Israel, folket mitt.
And therefore thus you will say to servant my to David. Thus he says Yahweh of hosts I I took you from the pasture from after the flock to be ruler over people my Israel.
8 Og eg hev vore med deg på alle dine vegar og rudt ut alle fiendarne dine for deg. Og eg vil gjeva deg eit namn liksom namnet åt dei største menner på jordi.
And I was with you in every where you went and I cut off all enemies your from before you and I will make for you a name like [the] name of the great [people] who [are] on the earth.
9 Og eg skal reida ein heimstad åt Israel, folket mitt, og planta det so det kann verta buande der, og ikkje verta uroa meir. Valdsmenner skal ikkje meir øyda det, so som i gamle dagar,
And I will establish a place for people my Israel and I will plant it and it will dwell in place its and not it will be agitated again and not they will repeat [the] sons of injustice to consume it just as at the former [time].
10 alt ifrå den tidi då eg sette domarar yver mitt folk Israel; og eg skal mykja upp alle fiendarne dine. So gjer eg no det kunnigt for deg, at Herren skal byggja deg eit hus.
And from days when I appointed judges over people my Israel and I will subdue all enemies your and I have told to you and a house he will build for you Yahweh.
11 Når di æva er all, og du gjeng til federne dine, då skal eg reisa upp avkjømet ditt etter deg, ein av sønerne dine, og eg skal grunnfesta kongedømet hans.
And it will be that they have been completed days your to go with ancestors your and I will raise up offspring your after you who he will be one of descendants your and I will establish kingdom his.
12 Han skal byggja eit hus åt meg; og eg skal grunnfesta kongsstolen hans til æveleg tid.
He he will build for me a house and I will establish throne his until perpetuity.
13 Eg skal vera far hans, og han skal vera son min, og mi miskunn skal eg ikkje taka frå honom, liksom eg tok henne frå fyremannen din.
I I will become of him a father and he he will become of me a son and covenant loyalty my not I will remove from with him just as I removed [it] from [the one] who he was before you.
14 Og skal halda honom uppe i mitt hus og i mitt rike i all æva, og kongsstolen hans skal vera grunnfest i all æva.»»
And I will appoint him in house my and in kingdom my until perpetuity and throne his it will be established until perpetuity.
15 Heilt i samhøve med desse ordi og med denne syni tala då Natan til David.
According to all the words these and according to all the vision this so he spoke Nathan to David.
16 Då gjekk kong David inn og sette seg ned for Herrens åsyn og sagde: «Kven er eg, Herre Gud, og kva er huset mitt, at du hev ført meg hit?
And he went the king David and he sat before Yahweh and he said who? [am] I O Yahweh God and who? [is] house my that you have brought me to here.
17 Og endå er det for lite i dine augo, Gud, du hev gjeve lovnader til huset åt tenaren um det som ligg langt fram i tidi. Ja, du hev set til meg på mannevis, so du kunde upphøgja meg, Herre Gud.
And it was small this in view your O God and you have spoken on [the] house of servant your from distant [time] and you have seen me according to [the] order of humankind the going up O Yahweh God.
18 Kva skal no David meir segja til deg um den æra du hev gjort tenaren din? Du kjenner då tenaren din.
What? will he add again David to you for honor servant your and you servant your you know.
19 Herre, for din tenar skuld og etter ditt hjarta hev du gjort alt dette store, og kunngjort alle desse store ting.
O Yahweh for sake of servant your and according to heart your you have done all the greatness this by making known all the greatness.
20 Herre, ingen er som du, og det er ingen Gud utan du, etter alt det me hev høyrt med øyro våre.
O Yahweh there not [is] like you and there not [is] a God except you in all that we have heard with ears our.
21 Og kvar finst det på jordi eit einaste folk maken til ditt folk Israel, som Gud sjølv gjekk av og løyste til si eigen lyd, til eit stort og øgjelegt namn åt deg, med di du dreiv ut heidningarne for folket ditt, som du hadde fria ut or Egyptarland.
And who? [is] like people your Israel a nation one on the earth which he went God to redeem for himself a people to make for yourself a name great things and awesome [deeds] by driving out from before people your which you had redeemed from Egypt nations.
22 Og du hev gjort ditt folk Israel til eit folk åt deg for all æva, og du, Herre, hev vorte deira Gud.
And you made people your Israel - for yourself a people until perpetuity and you O Yahweh you became for them God.
23 So lat då, Herre, det standa ved lag i all æva, som du hev tala um tenaren din og hans hus; gjer so som du hev sagt!
And now O Yahweh the word which you have spoken on servant your and on house his let it be established until perpetuity and do just as you have spoken.
24 Då skal namnet ditt haldast for traust og verta stort til æveleg tid, so dei skal segja: «Herren, allhers drott, Israels Gud, er Gud yver Israel.» Og då skal huset åt David, tenaren din, standa stødt for di åsyn.
And it may be established so it may be great name your until perpetuity saying Yahweh of hosts [is] [the] God of Israel God to Israel and [the] house of David servant your [is] established before you.
25 For du, min Gud, hev openberra for tenaren din at du skal byggja honom eit hus; difor hev tenaren din våga seg til å bera denne bøni fram for deg.
For - you O God my you have uncovered [the] ear of servant your to build for him a house there-fore he has found servant your to pray before you.
26 Og no, Herre, du er Gud, og etter di du hev lova tenaren din denne gode ting,
And now O Yahweh you he [are] God and you have spoken on servant your the good thing this.
27 so lat det no og tekkjast deg å velsigna huset åt tenaren din, so det vart verande æveleg for di åsyn. For det som du, Herre, velsignar, det er velsigna i all æva.»
And now you have determined to bless [the] house of servant your to be for ever before you for you O Yahweh you have blessed and [it is] blessed for ever.
