1 Krønikebok 16
1 Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
Ular Xudaning ehde sanduqini kötürüp kirip Dawut uninggha hazirlap qoyghan chédirning otturisigha qoyup, andin Xudaning aldida köydürme qurbanliq bilen inaqliq qurbanliqi sundi.
2 Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
Dawut köydürme qurbanliqi bilen inaqliq qurbanliqi sunup bolghandin kéyin Perwerdigarning namida xelqqe bext tilidi.
3 Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
U yene er-ayal démey Israillarning her birige birdin nan, birdin xorma poshkili, birdin üzüm poshkili üleshtürüp berdi.
4 Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
Dawut bir qisim Lawiylargha Perwerdigarning ehde sanduqi aldida xizmette bolush, yeni dua-tilawet oqush, Israilning Xudasi Perwerdigargha teshekkür-rehmet éytish we küy-munajat oqushni buyrudi.
5 Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
Ularning yolbashchisi bolsa Asaf, andin Zekeriya idi; bashqiliri bolsa Jeiyel, Shémiramot, Yehiyel, Mattitiyah, Éliab, Binaya, Obed-Édom we Jeiyeller idi. Ular tembur-chiltar chélishqa qoyuldi; Asaf bolsa changlarni chalatti.
6 Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
Binaya bilen Yahaziyeldin ibaret ikki kahin Xudaning ehde sanduqi aldida herdaim kanay chélishqa qoyuldi.
7 Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
Shu küni Dawut Asaf we qérindashlirini Perwerdigargha teshekkür-rehmet éytishqa belgilep ulargha birinchidin munu küyni tapshurdi: —
8 «Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
«Perwerdigargha teshekkür qilinglar, Uning namini chaqirip nida qilinglar, Uning qilghanlirini eller arisida ayan qilinglar!
9 Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
Uninggha naxshilar éytip, Uni küylenglar, Uning pütkül karamet möjiziliri üstide séghinip oylininglar.
10 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Muqeddes namidin pexirlinip danglanglar, Perwerdigarni izdigüchilerning köngli shadlansun!
11 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Perwerdigarni we Uning qudritini izdenglar, Uning yüz-huzurini toxtimay izdenglar.
12 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
Uning yaratqan möjizilirini, Karamet alametlirini hem aghzidin chiqqan hökümlirini este tutunglar,
13 de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
I uning quli Israilning nesli, Özi tallighanliri, Yaqupning oghulliri!
14 Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
U, Perwerdigar — Xudayimiz, Uning hökümliri pütkül yer yüzididur.
15 Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
U Özi tüzgen ehdini ebediy yadinglarda tutunglar — — Bu uning ming ewladqiche wedileshken sözidur —
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
Ibrahim bilen tüzgen ehdisi, Yeni Ishaqqa ichken qesimidur.
17 Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
U buni Yaqupqimu nizam dep jezmleshtürdi, Israilgha ebediy ehde qilip bérip: —
18 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
«Sanga Qanaan zéminini bérimen, Uni mirasing bolghan nésiweng qilimen» — dédi.
19 då de var ein liten flokk, få og framande der.
U chaghda siler ajiz idinglar, adiminglar az hem u yerde musapir idinglar;
20 Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
Bu eldin u elge, bir qebilidin yene bir qebilige köchüp yürgen.
21 Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
Perwerdigar herqandaq ademning ularni bozek qilishigha yol qoymidi, Ularni dep padishahlarghimu tenbih bérip: —
22 «Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
«Men mesih qilghanlargha tegme, Peyghemberlirimge yaman ish qilma!» — dédi.
23 Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
Pütün jahan, Perwerdigarni küylenglar, Nijatini her küni élan qilinglar!
24 Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
Uning julasini ellerde bayan qilinglar, Uning möjizilirini barliq xelqler arisida jakarlanglar.
25 For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
Chünki Perwerdigarimiz ulughdur, Zor hemdusanagha layiqtur; U barliq ilahlardin üstün, Uningdin qorqush kérektur;
26 For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
Chünki barliq ellerning ilahliri — butlar xalas, Biraq Perwerdigar asman-pelekni yaratqandur.
27 Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
Shanushewket we heywet Uning aldida, Qudret we xushluq Uning jayididur.
28 Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
Perwerdigargha teelluqini bergeysiler, i el-qebililer, Perwerdigargha shan-sherep we qudretni bergeysiler!
29 Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
Perwerdigarning namigha layiq bolghan shan-shöhretni Uninggha bergeysiler; Sowgha-salam élip Uning aldigha kiringlar, Perwerdigargha pak-muqeddeslikning güzellikide sejde qilinglar;
30 Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
Pütkül yer-yüzi, Uning aldida titrenglar! Dunya mezmut qilin’ghan, u tewrenmes esla.
31 Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
Asmanlar shadlansun, we yer-jahan xush bolsun, Eller arisida élan qilinsun: — «Perwerdigar höküm süridu!».
32 Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
Déngiz-okyan we uninggha tolghan hemme chuqan sélip jush ursun! Dalilar hem ulardiki hemme yayrisun!
33 Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
U chaghda ormandiki pütkül derexler Perwerdigar aldida yangritip naxsha éytidu; Chünki mana, U pütün jahanni soraq qilishqa kélidu!
34 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Perwerdigargha teshekkür éytinglar! Chünki U méhribandur, Ebediydur Uning méhir-muhebbiti.
35 Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
We: Bizni qutquzghin, i nijatimiz bolghan Xuda! Bizni [yéninggha] yighiwalghaysen, Muqeddes naminggha teshekkür qilishqa, Yayrap Séni medhiyileshke, Bizni ellerdin qutquzup chiqqaysen! — denglar!
36 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
Israilning Xudasi bolghan Perwerdigargha, Ezeldin ta ebedgiche teshekkür-medhiye qayturulsun! Pütkül xelq «Amin!» dédi hemde Perwerdigargha hemdusana oqushti.
37 Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
[Dawut] shu yerde, yeni Perwerdigarning ehde sanduqi aldida her kündiki wezipige muwapiq, ehde sanduqi aldidiki xizmette dawamliq bolushqa Asaf bilen uning qérindashlirini qaldurup qoydi;
38 Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
Ularning ichide Obed-Édom bilen uning qérindashliridin atmish sekkiz kishi bar idi; shuningdek Yedutunning oghli Obed-Édom bilen Xosah derwaziwenlikke qoyuldi.
39 Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
Kahin Zadok bilen uning kahin qérindashliri Gibéon égizlikidiki Perwerdigarning chédiri aldida,
40 at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
Perwerdigarning Israilgha tapilighan qanun-ehkamlirida barliq yézilghini boyiche, herküni etisi-axshimi köydürme qurbanliq qurban’gahi üstide Perwerdigargha atap köydürme qurbanliqlarni sunushqa qoyuldi.
41 Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
Ular bilen bille bolghanlar, yeni Héman, Yedutun we qalghan tallan’ghanlar, shundaqla barliq ismi tizilghanlar Perwerdigargha teshekkür-rehmet éytishqa qoyuldi (chünki Uning özgermes muhebbiti ebedgichidur!).
42 Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
Héman we Yedutun bolsa neghmichilikke, jümlidin kanay, jang-jang we barliq medhiye sazlirini chélishqa mes’ul qilindi. Yedutunning oghulliri derwazigha qarashqa qoyuldi.
43 Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
Bu ishlardin kéyin barliq xelq öz öylirige qaytishti; Dawutmu öz öyidikilerge bext tileshke qaytti.
