< 1 Krønikebok 16 >
1 Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
Attulerunt igitur arcam Dei, et constituerunt eam in medio tabernaculi, quod tetenderat ei David: et obtulerunt holocausta, et pacifica coram Deo.
2 Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
Cumque complesset David offerens holocausta, et pacifica, benedixit populo in nomine Domini.
3 Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
Et divisit universis per singulos, a viro usque ad mulierem tortam panis, et partem assae carnis bubalae, et frixam oleo similam.
4 Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
Constituitque coram arca Domini de Levitis, qui ministrarent, et recordarentur operum eius, et glorificarent, atque laudarent Dominum Deum Israel:
5 Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
Asaph principem, et secundum eius Zachariam: Porro Iahiel, et Semiramoth, et Iehiel, et Mathathiam, et Eliab, et Banaiam, et Obededom: Iehiel super organa psalterii, et lyras: Asaph autem ut cymbalis personaret;
6 Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
Banaiam vero, et Iaziel sacerdotes, canere tuba iugiter coram arca foederis Domini.
7 Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
In illo die fecit David principem ad confitendum Domino Asaph, et fratres eius.
8 «Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
Confitemini Domino, et invocate nomen eius: notas facite in populis adinventiones eius.
9 Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
Cantate ei, et psallite ei: et narrate omnia mirabilia eius.
10 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Laudate nomen sanctum eius: laetetur cor quaerentium Dominum.
11 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Quaerite Dominum, et virtutem eius: quaerite faciem eius semper.
12 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
Recordamini mirabilium eius quae fecit: signorum illius, et iudiciorum oris eius.
13 de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
Semen Israel servi eius: filii Iacob electi eius.
14 Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
Ipse Dominus Deus noster: in universa terra iudicia eius.
15 Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
Recordamini in sempiternum pacti eius: sermonis, quem praecepit in mille generationes.
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
Quem pepigit cum Abraham: et iuramenti illius cum Isaac.
17 Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
Et constituit illud Iacob in praeceptum: et Israel in pactum sempiternum,
18 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
Dicens: Tibi dabo Terram Chanaan, funiculum hereditatis vestrae.
19 då de var ein liten flokk, få og framande der.
Cum essent pauci numero, parvi et coloni eius.
20 Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
Et transierunt de gente in gentem, et de regno ad populum alterum.
21 Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
Non dimisit quemquam calumniari eos, sed increpavit pro eis reges.
22 «Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
Nolite tangere christos meos: et in prophetis meis nolite malignari.
23 Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
Cantate Domino omnis terra, annunciate ex die in diem salutare eius.
24 Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
Narrate in gentibus gloriam eius: in cunctis populis mirabilia eius.
25 For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
Quia magnus Dominus, et laudabilis nimis: et horribilis super omnes deos.
26 For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
Omnes enim dii populorum, idola: Dominus autem caelos fecit.
27 Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
Confessio et magnificentia coram eo: fortitudo et gaudium in loco eius.
28 Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
Afferte Domino familiae populorum: afferte Domino gloriam et imperium.
29 Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
Date Domino gloriam, nomini eius, levate sacrificium, et venite in conspectu eius: et adorate Dominum in decore sancto.
30 Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
Commoveatur a facie eius omnis terra: ipse enim fundavit orbem immobilem.
31 Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
Laetentur caeli, et exultet terra: et dicant in nationibus, Dominus regnavit.
32 Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
Tonet mare, et plenitudo eius: exultent agri, et omnia quae in eis sunt.
33 Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
Tunc laudabunt ligna saltus coram Domino: quia venit iudicare terram.
34 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Confitemini Domino, quoniam bonus: quoniam in aeternum misericordia eius.
35 Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
Et dicite: Salva nos Deus salvator noster; et congrega nos, et erue de gentibus, ut confiteamur nomini sancto tuo, et exultemus in carminibus tuis.
36 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
Benedictus Dominus Deus Israel ab aeterno usque in aeternum: et dicat omnis populo: Amen, et hymnum Deo.
37 Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
Reliquit itaque ibi coram arca foederis Domini Asaph, et fratres eius ut ministrarent in conspectu arcae iugiter per singulos dies, et vices suas.
38 Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
Porro Obededom, et fratres eius sexaginta octo; et Obededom filium Idithun, et Hosa constituit ianitores.
39 Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
Sadoc autem sacerdotem, et fratres eius sacerdotes, coram tabernaculo Domini in excelso, quod erat in Gabaon,
40 at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
ut offerrent holocausta Domino super altare holocautomatis iugiter, mane et vesperi, iuxta omnia quae scripta sunt in lege Domini, quam praecepit Israeli.
41 Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
Et post eum Heman, et Idithun, et reliquos electos, unumquemque vocabulo suo ad confitendum Domino: Quoniam in aeternum misericordia eius.
42 Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
Heman quoque, et Idithun canentes tuba, et quatientes cymbala, et omnia musicorum organa ad canendum Domino; filios autem Idithun fecit esse portarios.
43 Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
Reversusque est omnis populus in domum suam: et David, ut benediceret etiam domui suae.