1 Krønikebok 16
1 Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
하나님의 궤를 메고 들어가서 다윗이 위하여 친 장막 가운데 두고 번제와 화목제를 하나님 앞에 드리니라
2 Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
다윗이 번제와 화목제 드리기를 마치고 여호와의 이름으로 백성에게 축복하고
3 Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
또 이스라엘 무리의 무론 남녀하고 매 명에 떡 한 덩이와 고기 한 조각과 건포도병 하나씩 나누어 주었더라
4 Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
또 레위 사람을 세워 여호와의 궤 앞에서 섬기며 이스라엘 하나님 여호와를 칭송하며 감사하며 찬양하게 하였으니
5 Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
그 두목은 아삽이요 다음은 스가랴와 여이엘과 스미라못과 여히엘과 맛디디아와 엘리압과 브나야와 오벧에돔과 여이엘이라 비파와 수금을 타고 아삽은 제금을 힘있게 치고
6 Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
제사장 브나야와 야하시엘은 항상 하나님의 언약궤 앞에서 나팔을 부니라
7 Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
그 날에 다윗이 아삽과 그 형제를 세워 위선 여호와께 감사하게 하여 이르기를
8 «Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
너희는 여호와께 감사하며 그 이름을 불러 아뢰며 그 행사를 만민 중에 알게 할지어다
9 Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
그에게 노래하며 그를 찬양하며 그 모든 기사를 말할지어다
10 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
그 성호를 자랑하라 무릇 여호와를 구하는 자는 마음이 즐거울지로다
11 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
여호와와 그 능력을 구할지어다 그 얼굴을 항상 구할지어다
12 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
그 종 이스라엘의 후손 곧 택하신 야곱의 자손 너희는 그 행하신 기사와 그 이적과 그 입의 판단을 기억할지어다
13 de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
(12절과 같음)
14 Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
그는 여호와 우리 하나님이시라 그의 판단이 온 땅에 있도다
15 Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
너희는 그 언약 곧 천대에 명하신 말씀을 영원히 기억할지어다
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
이것은 아브라함에게 하신 언약이며 이삭에게 하신 맹세며
17 Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
이는 야곱에게 세우신 율례 곧 이스라엘에게 하신 영원한 언약이라
18 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
이르시기를 내가 가나안 땅을 네게 주어 너희 기업의 지경이 되게 하리라 하셨도다
19 då de var ein liten flokk, få og framande der.
때에 너희 인수가 적어서 매우 영성하며 그 땅에 객이 되어
20 Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
이 족속에게서 저 족속에게로, 이 나라에서 다른 민족에게로 유리하였도다
21 Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
사람이 그들을 해하기를 용납지 아니하시고 그들의 연고로 열왕을 꾸짖어
22 «Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
이르기를 나의 기름 부은 자를 만지지 말며 나의 선지자를 상하지 말라 하셨도다
23 Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
온 땅이여 여호와께 노래하며 구원을 날마다 선포할지어다
24 Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
그 영광을 열방 중에, 그 기이한 행적을 만민 중에 선포할지어다
25 For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
여호와는 광대하시니 극진히 찬양할 것이요 모든 신보다 경외할 것임이여
26 For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
만방의 모든 신은 헛것이요 여호와께서는 하늘을 지으셨음이로다
27 Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
존귀와 위엄이 그 앞에 있으며 능력과 즐거움이 그 처소에 있도다
28 Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
만방의 족속들아 영광과 권능을 여호와께 돌릴지어다 여호와께 돌릴지어다
29 Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
여호와의 이름에 합당한 영광을 그에게 돌릴지어다 예물을 가지고 그 앞에 들어갈지어다 아름답고 거룩한 것으로 여호와께 경배할지어다
30 Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
온 땅이여 그 앞에서 떨지어다 세계가 굳게 서고 흔들리지 못하는도다
31 Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
하늘은 기뻐하고 땅은 즐거워하며 열방 중에서는 이르기를 여호와께서 통치하신다 할지로다
32 Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
바다와 거기 충만한 것이 외치며 밭과 그 가운데 모든 것은 즐거워할지로다
33 Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
그리 할 때에 삼림의 나무들이 여호와 앞에서 즐거이 노래하리니 주께서 땅을 심판하러 오실 것임이로다
34 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
여호와께 감사하라 그는 선하시며 그 인자하심이 영원함이로다
35 Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
너희는 이르기를 우리의 구원의 하나님이여 우리를 구원하여 만국 가운데서 건져 내시고 모으시사 우리로 주의 성호를 감사하며 주의 영예를 찬양하게 하소서 할지어다
36 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
여호와 이스라엘의 하나님을 영원부터 영원까지 송축할지로다 하매 모든 백성이 아멘하고 여호와를 찬양하였더라
37 Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
다윗이 아삽과 그 형제를 여호와의 언약궤 앞에 머물러 항상 그 궤 앞에서 섬기게 하되 날마다 그 일대로 하게 하였고
38 Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
오벧에돔과 그 형제 육십 팔인과 여두둔의 아들 오벧에돔과 호사로 문지기를 삼았고
39 Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
제사장 사독과 그 형제 제사장들로 기브온 산당에서 여호와의 성막 앞에 모시게 하여
40 at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
항상 조석으로 번제단 위에 여호와께 번제를 드리되 여호와의 율법에 기록하여 이스라엘에게 명하신대로 다 준행하게 하였고
41 Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
또 저희와 함께 헤만과 여두둔과 그 남아 택함을 받고 녹명된자를 세워 여호와의 자비하심이 영원함을 인하여 감사하게 하였고
42 Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
또 저희와 함께 헤만과 여두둔을 세워 나팔과 제금들과 하나님을 찬송하는 악기로 소리를 크게 내게 하였고 또 여두둔의 아들로 문을 지키게 하였더라
43 Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
이에 뭇 백성은 각각 그 집으로 돌아가고 다윗도 자기 집을 위하여 축복하려고 돌아갔더라
