1 Krønikebok 16
1 Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
Così introdussero e collocarono l'arca di Dio al centro della tenda eretta per essa da Davide; offrirono olocausti e sacrifici di comunione a Dio.
2 Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
Terminati gli olocausti e i sacrifici di comunione, Davide benedisse il popolo in nome del Signore.
3 Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
Distribuì a tutti gli Israeliti, uomini e donne, una pagnotta, una porzione di carne e una schiacciata d'uva.
4 Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
Egli stabilì che alcuni leviti stessero davanti all'arca del Signore come ministri per celebrare, ringraziare e lodare il Signore, Dio di Israele.
5 Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
Erano Asaf il capo, Zaccaria il suo secondo, Uzzièl, Semiramot, Iechièl, Mattatia, Eliàb, Benaià, Obed-Edom e Ieièl, che suonavano strumenti musicali, arpe e cetre; Asaf suonava i cembali.
6 Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
I sacerdoti Benaià e Iacazièl con le trombe erano sempre davanti all'arca dell'alleanza di Dio.
7 Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
Proprio in quel giorno Davide per la prima volta affidò ad Asaf e ai suoi fratelli questa lode al Signore:
8 «Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
Lodate il Signore, acclamate il suo nome; manifestate ai popoli le sue gesta.
9 Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
Cantate in suo onore, inneggiate a lui, ripetete tutti i suoi prodigi.
10 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Gloriatevi sul suo santo nome; gioisca il cuore di quanti ricercano il Signore.
11 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Cercate il Signore e la sua forza, ricercate sempre il suo volto.
12 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
Ricordate i prodigi che egli ha compiuti, i suoi miracoli e i giudizi della sua bocca.
13 de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
Stirpe di Israele suo servo, figli di Giacobbe, suoi eletti,
14 Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
egli, il Signore, è il nostro Dio; in tutta la terra fanno legge i suoi giudizi.
15 Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
Si ricorda sempre dell'alleanza, della parola data a mille generazioni,
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
dell'alleanza conclusa con Abramo, del giuramento fatto a Isacco,
17 Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
confermato a Giacobbe come statuto, a Israele come alleanza perenne:
18 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
«A te darò il paese di Canaan, come tua parte di eredità».
19 då de var ein liten flokk, få og framande der.
Eppure costituivano un piccolo numero; erano pochi e per di più stranieri nel paese.
20 Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
Passarono dall'una all'altra nazione, da un regno a un altro popolo.
21 Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
Egli non tollerò che alcuno li opprimesse; per essi egli castigò i re:
22 «Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
«Non toccate i miei consacrati, non maltrattate i miei profeti».
23 Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
Cantate al Signore, abitanti di tutta la terra; annunziate ogni giorno la sua salvezza.
24 Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
Proclamate fra i popoli la sua gloria, fra tutte le nazioni i suoi prodigi.
25 For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
Difatti grande è il Signore, degnissimo di lode e tremendo sopra tutti gli dei.
26 For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
Tutti gli dei venerati dai popoli sono un nulla; il Signore, invece, ha formato il cielo.
27 Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
Splendore e maestà stanno davanti a lui; potenza e bellezza nel suo santuario.
28 Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
Date per il Signore, stirpi dei popoli, date per il Signore gloria e onore.
29 Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
Date per il Signore gloria al suo nome; con offerte presentatevi a lui. Prostratevi al Signore in sacri ornamenti.
30 Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
Tremate davanti a lui, abitanti di tutta la terra; egli fissò il mondo sì che non crolli.
31 Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
Gioiscano i cieli ed esulti la terra; si dica fra i popoli: «Il Signore regna».
32 Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
Frema il mare con quanto contiene; tripudi la campagna con quanto è in essa.
33 Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
Gridino di giubilo gli alberi della foresta di fronte al Signore, perché viene per giudicare la terra.
34 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Lodate il Signore, perché è buono, perché la sua grazia dura sempre.
35 Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
Dite: «Salvaci, Dio della nostra salvezza; raccoglici, liberaci dalle genti sì che possiamo celebrare il tuo santo nome, gloriarci della tua lode.
36 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
Sia benedetto il Signore, Dio di Israele, di secolo in secolo». E tutto il popolo disse: «Amen, alleluia».
37 Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
Quindi Davide lasciò Asaf e i suoi fratelli davanti all'arca dell'alleanza del Signore, perché officiassero davanti all'arca secondo il rituale quotidiano;
38 Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
lasciò Obed-Edom figlio di Idutun, e Cosà, insieme con sessantotto fratelli, come portieri.
39 Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
Egli incaricò della Dimora del Signore che era sull'altura di Gàbaon il sacerdote Zadòk e i suoi fratelli,
40 at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
perché offrissero olocausti al Signore sull'altare degli olocausti per sempre, al mattino e alla sera, e compissero quanto è scritto nella legge che il Signore aveva imposta a Israele.
41 Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
Con loro erano Eman, Idutun e tutti gli altri scelti e designati per nome perché lodassero il Signore, perché la sua grazia dura sempre.
42 Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
Con loro avevano trombe e cembali per suonare e altri strumenti per il canto divino. I figli di Idutun erano incaricati della porta.
43 Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
Infine tutto il popolo andò a casa e Davide tornò per salutare la sua famiglia.
