< 1 Krønikebok 16 >

1 Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
Et ils introduisirent l'arche de Dieu, et la placèrent au milieu du tabernacle que David avait dressé pour elle, et l'on offrit devant Dieu des holocaustes et des hosties pacifiques.
2 Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
Quand David eut fait ses offrandes d'holocaustes et d'hosties pacifiques, il bénit le peuple au nom du Seigneur.
3 Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
Et il donna à chaque homme et à chaque femme d'Israël un pain de boulanger, et un pain pétri avec du miel.
4 Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
Et il institua devant l'arche de l'alliance du Seigneur ceux des lévites qui devaient y être employés, pour chanter et louer le Seigneur Dieu d'Israël, et lui rendre grâces.
5 Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
Asaph fut le chef, et il eut pour second Zacharie; puis, Jehiel, Semiramoth et Jehiel, Matthathias, Eliab, Banaïas et Abdedom: Jehiel jouait de la lyre et de la harpe, et Asaph faisait retentir des cymbales.
6 Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
Banaïas et Oziel les prêtres, sonnaient toujours de la trompette devant l'arche de l'alliance du Seigneur.
7 Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
Et ce jour-là, pour la première fois, David prescrivit que l'on chantât les louanges du Seigneur, sous la direction d'Asaph et de ses frères.
8 «Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
Cantique. Rendez hommage au Seigneur, invoquez-le par son nom, faites connaître aux peuples ses désirs.
9 Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
Chantez-le, chantez ses louanges; racontez à tous les merveilles qu'a faites le Seigneur.
10 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Louez son saint nom; le cœur qui cherche à lui âtre agréable sera réjoui.
11 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Cherchez le Seigneur et soyez forts; cherchez toujours son visage.
12 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
Souvenez-vous des prodiges qu'il a faits, des merveilles et des jugements sortis de sa bouche.
13 de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
Enfants d'Israël, ses serviteurs; fils de Jacob, ses élus;
14 Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
Le Seigneur seul est notre Dieu; ses jugements sont sur toute la terre.
15 Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
Souvenons-nous toujours de son alliance, de la loi qu'il nous a donnée pour des milliers de générations,
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
De son alliance avec Abraham; de son serment à Isaac,
17 Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
Il l'a confirmé à Jacob comme un commandement, à Israël comme une alliance impérissable,
18 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
Disant: Je te donnerai la terre de Chanaan; c'est ta part d'héritage.
19 då de var ein liten flokk, få og framande der.
Alors, ils étaient en petit nombre, ils étaient humbles, et ils étaient passagers sur cette terre,
20 Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
Et ils allèrent d'une nation à l'autre, et d'un royaume à un autre peuple,
21 Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
Et à nul homme il ne permit de prévaloir sur eux, et à leur sujet il châtia des rois:
22 «Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
Ne touchez point à mes christs; ne maltraitez pas mes prophètes,
23 Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
Chantez le Seigneur: que toute la terre le chante, proclamez chaque jour que lui seul est notre salut.
24 Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
[Racontez aux nations sa gloire, à tous les peuples ses merveilles.] Car le Seigneur est grand et digne de louanges infinies; il est redoutable plus que tous les dieux.
25 For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
[Racontez aux nations sa gloire, à tous les peuples ses merveilles.] Car le Seigneur est grand et digne de louanges infinies; il est redoutable plus que tous les dieux.
26 For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
Car, tous les dieux des nations sont des idoles, et notre Dieu a créé le ciel.
27 Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
Gloire et louange à lui face à face; force et joie au lieu où il réside.
28 Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
Tribus des nations, donnez au Seigneur, donnez au Seigneur force et gloire.
29 Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
Glorifiez le nom du Seigneur; prenez des dons et offrez-les au Seigneur en sa présence, et adorez le Seigneur dans ses demeures saintes.
30 Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
Que toute la terre ait crainte devant lui; que la terre s'affermisse et ne soit point ébranlée.
31 Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
Que le ciel se réjouisse, que la terre tressaille d'allégresse, et qu'ils disent aux nations: Le Seigneur règne.
32 Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
La mer bruira dans sa plénitude, et l'arbre des champs avec tout ce qu'il porte se réjouira.
33 Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
Alors, les arbres de la forêt se réjouiront devant le Seigneur, parce qu'il est venu juger la terre.
34 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Rendez hommage au Seigneur, parce qu'il est bon et que sa miséricorde est éternelle.
35 Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
Et dites: Sauvez-nous, ô Dieu notre salut; recueillez-nous et séparez- nous des nations, afin que nous chantions les louanges de votre saint nom, et que noua mettions notre gloire à vous louer.
36 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
Béni soit le nom du Seigneur Dieu d'Israël dans tous les siècles des siècles, et tout le peuple dira: Amen. Et ils louèrent le Seigneur.
37 Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
Et ils laissèrent là devant l'arche de l'alliance du Seigneur Asaph et ses frères, pour faire devant l'arche à perpétuité le service de chaque jour.
38 Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
Ils laissèrent aussi Abdedom et ses frères, au nombre de soixante-huit, et Abdedom, fils d'Idithun, et Osa pour être portiers.
39 Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
Et Sadoc le prêtre, avec ses frères les prêtres, fut laissé devant le tabernacle du Seigneur, sur le haut lieu de Gabaon,
40 at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
Afin d'offrir des holocaustes au Seigneur, sur l'autel des holocaustes à perpétuité, matin et soir, selon qu'il est écrit en la loi du Seigneur, qu'il a donnée aux fils d'Israël par la voix de Moïse, son serviteur.
41 Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
Et avec Sadoc étaient Hêman et Idithun, et le reste de ceux qu'on avait nominativement désignés pour louer le Seigneur, parce que sa miséricorde est éternelle.
42 Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
Et ils avaient avec eux des trompettes et des cymbales, pour les faire retentir, et les instruments accompagnant les cantiques de Dieu. Et les fils d'Idithun étaient gardiens des portes.
43 Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
Et le peuple s'en retourna chacun en sa demeure, et David s'en alla pour bénir sa maison.

< 1 Krønikebok 16 >