1 Krønikebok 16
1 Då dei hadde ført Guds kista inn, sette dei henne i tjeldet som David hadde sett upp åt henne; deretter bar dei fram brennoffer og takkoffer for Guds åsyn.
So they brought the ark of God and placed it inside the tent that David had pitched for it. And they presented burnt offerings and peace offerings before God.
2 Og då David hadde ofra brennofferet og takkofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
When David had finished sacrificing the burnt offerings and peace offerings, he blessed the people in the name of the LORD.
3 Og til kvar og ein av alle israelitarne, både kar og kvinna, skifte han ut ein brødleiv, eit stykke kjøt og ei rosinkaka.
Then he distributed to every man and woman of Israel a loaf of bread, a date cake, and a raisin cake.
4 Og han sette sume levitar til å gjera tenesta framfor Herrens kista, at dei skulde prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
David appointed some of the Levites to minister before the ark of the LORD, to celebrate, to give thanks, and to praise the LORD, the God of Israel.
5 Asaf var den fremste, og Zakarja næst etter honom, og so Je’iel, Semiramot, Jehiel og Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je’iel med harpor og cithrar, og Asaf skulde slå på cymblar.
Asaph was the chief, Zechariah was second, then Jeiel, Shemiramoth, Jehiel, Mattithiah, Eliab, Benaiah, Obed-edom, and Jeiel. They were to play the harps and lyres, while Asaph sounded the cymbals
6 Men prestarne Benaja og Jahaziel skulde standa stendigt med trompetarne sine framfor Guds sambandskista.
and the priests Benaiah and Jahaziel blew the trumpets regularly before the ark of the covenant of God.
7 Den dagen var det at David fyrst fastsette den skipnaden at dei ved Asaf og brørne hans skulde prisa Herren på denne visi:
On that day David first committed to Asaph and his brothers this song of thanksgiving to the LORD:
8 «Prisa Herren, kalla på hans namn! Forkynn millom folkeslagi hans storverk!
“Give thanks to the LORD; call upon His name; make known His deeds among the nations.
9 Syng for honom, syng honom lov! Tala um alle hans under!
Sing to Him, sing praises to Him; tell of all His wonders.
10 Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
Glory in His holy name; let the hearts of those who seek the LORD rejoice.
11 Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
Seek out the LORD and His strength; seek His face always.
12 Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
Remember the wonders He has done, His marvels, and the judgments He has pronounced,
13 de etterkomarar av Israel, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde.
O offspring of His servant Israel, O sons of Jacob, His chosen ones.
14 Han er Herren, vår Gud; yver all jordi gjeng hans domar.
He is the LORD our God; His judgments carry throughout the earth.
15 Kom æveleg i hug hans pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
Remember His covenant forever, the word He ordained for a thousand generations—
16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans eid til Isak!
the covenant He made with Abraham, and the oath He swore to Isaac.
17 Han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel til ein æveleg pakt,
He confirmed it to Jacob as a decree, to Israel as an everlasting covenant:
18 med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut, »
‘I will give you the land of Canaan as the portion of your inheritance.’
19 då de var ein liten flokk, få og framande der.
When they were few in number, few indeed, and strangers in the land,
20 Og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk.
they wandered from nation to nation, from one kingdom to another.
21 Han let ikkje nokon få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
He let no man oppress them; He rebuked kings on their behalf:
22 «Rør ikkje deim eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
‘Do not touch My anointed ones! Do no harm to My prophets!’
23 Syng for Herren, all jordi! Forkynn frå dag til dag hans frelsa!
Sing to the LORD, all the earth. Proclaim His salvation day after day.
24 Fortel millom heidningar hans æra, millom alle folkeslag hans under!
Declare His glory among the nations, His wonderful deeds among all peoples.
25 For Herren er stor og mykje lovsungen, og skræmeleg er han framfor alle gudar.
For great is the LORD, and greatly to be praised; He is to be feared above all gods.
26 For alle gudar hjå folki er avgudar; men Herren hev gjort himmelen.
For all the gods of the nations are idols, but it is the LORD who made the heavens.
27 Høgd og herlegdom er for hans åsyn, styrke og gleda er på hans stad.
Splendor and majesty are before Him; strength and joy fill His dwelling.
28 Gjev Herren, de folkeætter, gjev Herren æra og magt!
Ascribe to the LORD, O families of the nations, ascribe to the LORD glory and strength.
29 Gjev Herren hans namns æra, tak gåvor med og kom for hans åsyn, tilbed Herren i heilagt skrud!
Ascribe to the LORD the glory due His name; bring an offering and come before Him. Worship the LORD in the splendor of His holiness;
30 Skjelv for hans åsyn, all jordi! Jordriket stend fast; det let seg ikkje rikka.
tremble before Him, all the earth. The world is firmly established; it cannot be moved.
31 Himmelen glede seg, og jordi fagne seg, og dei skal segja millom heidningarne: «Herren er konge.»
Let the heavens be glad, and the earth rejoice. Let them say among the nations, ‘The LORD reigns!’
32 Havet dure og alt som i det er! Marki frygde seg og alt det som på marki er!
Let the sea resound, and all that fills it; let the fields exult, and all that is in them.
33 Då fegnast trei i skogen for Herrens åsyn; for han kjem og skal døma jordi.
Then the trees of the forest will sing for joy before the LORD, for He is coming to judge the earth.
34 Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
Give thanks to the LORD, for He is good; His loving devotion endures forever.
35 Og seg: «Frels oss, du vår Frelse-Gud, og samla oss og fria oss ut frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!»
Then cry out: ‘Save us, O God of our salvation; gather and deliver us from the nations, that we may give thanks to Your holy name, that we may glory in Your praise.’
36 Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva!» Og alt folket sagde amen og lova Herren.
Blessed be the LORD, the God of Israel, from everlasting to everlasting.” Then all the people said, “Amen!” and “Praise the LORD!”
37 Og der, framfor Herrens sambandskista, gav han Asaf og brørne hans det yrket, at dei stendigt skulde gjera tenesta framfor kista, soleis som det var fastsett for kvar dag.
So David left Asaph and his brothers there before the ark of the covenant of the LORD, to minister there regularly according to the daily requirements,
38 Men Obed-Edom og brørne deira var åtte og seksti i tal, og Obed-Edom Jeditunsson og Hosa sette han til dørvaktarar.
along with Obed-edom and his sixty-eight relatives. Obed-edom son of Jeduthun, and also Hosah, were to be gatekeepers.
39 Og pesten Sadok og brørne hans, prestarne, sette han framfor Herrens hus på offerhaugen i Gibeon,
And David left Zadok the priest and his fellow priests before the tabernacle of the LORD at the high place in Gibeon
40 at dei stendigt skulde ofra åt Herren brennoffer på brennofferaltaret, morgon og kveld, og gjera alt det som var fyresagt i Herrens lov, som han hadde sett for Israel.
to regularly present burnt offerings to the LORD on the altar of burnt offerings, morning and evening, according to all that was written in the Law of the LORD, which He had commanded Israel to keep.
41 Og i lag med deim var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde, at dei skulde lova Herren, av di hans miskunn varer æveleg.
With them were Heman, Jeduthun, and the rest of those chosen and designated by name to give thanks to the LORD, for “His loving devotion endures forever.”
42 Og trompetarne og cymblarne åt spelemennerne vart gøymde hjå Heman og Jedutun, og like eins andre spelgogner som høyrde gudstenesta til. Og Jedutuns-sønerne gjorde han til dørvaktarar.
Heman and Jeduthun had with them trumpets and cymbals for the music and instruments for the songs of God. And the sons of Jeduthun were stationed at the gate.
43 Deretter gjekk heile lyden heim, kvar til sitt; men David snudde heim att, vilde helsa på husfolket sitt.
Then all the people departed for their homes, and David returned home to bless his household.
