1 Krønikebok 14
1 Og Hiram, kongen i Tyrus, sende folk til David med cedertre, og dessutan murarar og timbremenner til å byggja eit hus åt honom.
Hiram king of Tyre sent messengers to David, and cedar trees, and craftsmen of a wall, and craftsmen of wood, to build him a palace.
2 Og David skyna at Herren hadde stadfest honom til konge yver Israel; for han hadde lyft kongedømet høgt for sitt folk Israel skuld.
And David knew that Jehovah had established him king over Israel; for his kingdom was exalted on high, for his people Israel's sake.
3 Og David tok seg endå fleire konor i Jerusalem, og David fekk endå fleire søner og døtter.
David took more wives at Jerusalem; and David became the father of more sons and daughters.
4 Dette er namni på dei sønerne han fekk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo,
These are the names of the children whom he had in Jerusalem: Shammua, and Shobab, Nathan, and Solomon,
5 Jibhar og Elisua og Elpelet
and Ibhar, and Elishua, and Eliphelet,
6 og Nogah og Nefeg og Jafia
and Nogah, and Nepheg, and Japhia,
7 og Elisama og Be’eljada og Elifelet.
and Elishama, and Baaliada, and Eliphelet.
8 Men då filistarane høyrde at David var salva til konge yver heile Israel, tok dei ut alle saman og skulde leita etter David. Då David fekk høyrde det, for han ut imot deim.
When the Philistines heard that David was anointed king over all Israel, all the Philistines went up to seek David: and David heard of it, and went out against them.
9 Filistarane kom og spreidde seg utyver i Refa’imsdalen.
Now the Philistines had come and made a raid in the Valley of Rephaim.
10 Då spurde David Gud: «Skal eg draga upp imot filistarane? Vil du då gjeva deim i mi hand?» Herren svara: «Drag upp, eg vil gjeva deim i di hand.»
David inquired of God, saying, "Shall I go up against the Philistines? Will you deliver them into my hand?" Jehovah said to him, "Go up; for I will deliver them into your hand."
11 Og dei tok ut til Ba’al-Perasim, og der vann David yver deim. Då sagde David: «Gud hev brote igjenom fiendarne mine med mi hand, liksom vatn bryt igjenom.» Difor fekk den staden namnet Ba’al-Perasim.
So they came up to Baal Perazim, and David struck them there; and David said, God has broken through my enemies by my hand, like a breakthrough of waters. Therefore they called the name of that place Baal Perazim.
12 Dei let etter seg gudarne sine der, og David sagde at dei skulde brennast upp.
They left their gods there; and David gave commandment, and they were burned with fire.
13 Men filistarane kom endå ein gong og spreidde seg utyver i dalen.
The Philistines yet again made a raid in the valley.
14 Då so David spurde Gud att, svara Gud honom: «Du skal ikkje fara imot deim; kringsett deim attanfrå, so du kjem yver deim ifrå den sida der bakatrei stend!
And David inquired again of God; and God said to him, "You shall not go up after them. Turn away from them, and come at them opposite the poplar trees.
15 So snart som du då høyrer ljoden av stig i toppen på bakatrei, skal du leggja ut i strid; for då fer Gud fyre deg og vil slå filistarheren.»
And it shall be, when you hear the sound of marching in the tops of the poplar trees, that then you shall go out to battle; for God has gone out before you to strike the army of the Philistines."
16 Og David gjorde som Gud hadde bode honom, og dei slo filistarheren og sette etter deim alt ifrå Gibeon og til Gezer.
David did as God commanded him, and he struck the army of the Philistines from Gibeon even to Gezer.
17 Og gjetordet um David gjekk yver alle land, og Herren let det koma rædsla for honom yver alle folki.
The fame of David went out into all lands; and Jehovah brought the fear of him on all nations.
