1 Krønikebok 14

1 Og Hiram, kongen i Tyrus, sende folk til David med cedertre, og dessutan murarar og timbremenner til å byggja eit hus åt honom.

Then sent Hiram the King of Tyrus messengers to Dauid, and cedar trees, with masons and carpenters to builde him an house.

2 Og David skyna at Herren hadde stadfest honom til konge yver Israel; for han hadde lyft kongedømet høgt for sitt folk Israel skuld.

Therefore Dauid knewe that the Lord had confirmed him King ouer Israel, and that his kingdome was lift vp on hie, because of his people Israel.

3 Og David tok seg endå fleire konor i Jerusalem, og David fekk endå fleire søner og døtter.

Also Dauid tooke moe wiues at Ierusalem, and Dauid begate moe sonnes and daughters.

4 Dette er namni på dei sønerne han fekk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo,

And these are the names of the children which he had at Ierusalem, Shammua, and Shobab, Nathan, and Salomon,

5 Jibhar og Elisua og Elpelet

And Ibhar, and Elishua, and Elpalet,

6 og Nogah og Nefeg og Jafia

And Nogah, and Nepheg, and Iaphia,

7 og Elisama og Be’eljada og Elifelet.

And Elishama, and Beeliada, and Eliphalet.

8 Men då filistarane høyrde at David var salva til konge yver heile Israel, tok dei ut alle saman og skulde leita etter David. Då David fekk høyrde det, for han ut imot deim.

But when the Philistims heard that Dauid was anointed King ouer Israel, all the Philistims came vp to seeke Dauid. And when Dauid heard, he went out against them.

9 Filistarane kom og spreidde seg utyver i Refa’imsdalen.

And the Philistims came, and spred them selues in the valley of Rephaim.

10 Då spurde David Gud: «Skal eg draga upp imot filistarane? Vil du då gjeva deim i mi hand?» Herren svara: «Drag upp, eg vil gjeva deim i di hand.»

Then Dauid asked counsel at God, saying, Shall I goe vp against the Philistims, and wilt thou deliuer them into mine hande? And the Lord saide vnto him, Goe vp: for I will deliuer them into thine hande.

11 Og dei tok ut til Ba’al-Perasim, og der vann David yver deim. Då sagde David: «Gud hev brote igjenom fiendarne mine med mi hand, liksom vatn bryt igjenom.» Difor fekk den staden namnet Ba’al-Perasim.

So they came vp to Baal-perazim, and Dauid smote them there: and Dauid said, God hath deuided mine enemies with mine hande, as waters are deuided: therefore they called the name of that place, Baal-perazim.

12 Dei let etter seg gudarne sine der, og David sagde at dei skulde brennast upp.

And there they had left their gods: and Dauid said, Let them euen be burnt with fire.

13 Men filistarane kom endå ein gong og spreidde seg utyver i dalen.

Againe the Philistims came and spread them selues in the valley.

14 Då so David spurde Gud att, svara Gud honom: «Du skal ikkje fara imot deim; kringsett deim attanfrå, so du kjem yver deim ifrå den sida der bakatrei stend!

And when Dauid asked againe counsell at God, God said to him, Thou shalt not goe vp after them, but turne away from them, that thou mayest come vpon them ouer against the mulberie trees.

15 So snart som du då høyrer ljoden av stig i toppen på bakatrei, skal du leggja ut i strid; for då fer Gud fyre deg og vil slå filistarheren.»

And when thou hearest the noyse of one going in the toppes of the mulberie trees, then goe out to battel: for God is gone foorth before thee, to smite the hoste of the Philistims.

16 Og David gjorde som Gud hadde bode honom, og dei slo filistarheren og sette etter deim alt ifrå Gibeon og til Gezer.

So Dauid did as God had commanded him: and they smote the hoste of the Philistims from Gibeon euen to Gezer.

17 Og gjetordet um David gjekk yver alle land, og Herren let det koma rædsla for honom yver alle folki.

And the fame of Dauid went out into all landes, and the Lord brought the feare of him vpon all nations.