1 Krønikebok 14

1 Og Hiram, kongen i Tyrus, sende folk til David med cedertre, og dessutan murarar og timbremenner til å byggja eit hus åt honom.

Now Hiram king of Tyre sent envoys to David, along with cedar logs, stonemasons, and carpenters, to build a palace for him.

2 Og David skyna at Herren hadde stadfest honom til konge yver Israel; for han hadde lyft kongedømet høgt for sitt folk Israel skuld.

And David realized that the LORD had established him as king over Israel and had highly exalted his kingdom for the sake of His people Israel.

3 Og David tok seg endå fleire konor i Jerusalem, og David fekk endå fleire søner og døtter.

And David took more wives in Jerusalem and became the father of more sons and daughters.

4 Dette er namni på dei sønerne han fekk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo,

These are the names of the children born to him in Jerusalem: Shammua, Shobab, Nathan, Solomon,

5 Jibhar og Elisua og Elpelet

Ibhar, Elishua, Elpelet,

6 og Nogah og Nefeg og Jafia

Nogah, Nepheg, Japhia,

7 og Elisama og Be’eljada og Elifelet.

Elishama, Beeliada, and Eliphelet.

8 Men då filistarane høyrde at David var salva til konge yver heile Israel, tok dei ut alle saman og skulde leita etter David. Då David fekk høyrde det, for han ut imot deim.

When the Philistines heard that David had been anointed king over all Israel, they all went in search of him; but David learned of this and went out to face them.

9 Filistarane kom og spreidde seg utyver i Refa’imsdalen.

Now the Philistines had come and raided the Valley of Rephaim.

10 Då spurde David Gud: «Skal eg draga upp imot filistarane? Vil du då gjeva deim i mi hand?» Herren svara: «Drag upp, eg vil gjeva deim i di hand.»

So David inquired of God, “Should I go up against the Philistines? Will You deliver them into my hand?” “Go,” replied the LORD, “for I will deliver them into your hand.”

11 Og dei tok ut til Ba’al-Perasim, og der vann David yver deim. Då sagde David: «Gud hev brote igjenom fiendarne mine med mi hand, liksom vatn bryt igjenom.» Difor fekk den staden namnet Ba’al-Perasim.

So David and his men went up to Baal-perazim, where he defeated the Philistines and said, “Like a bursting flood, God has burst out against my enemies by my hand.” So they called that place Baal-perazim.

12 Dei let etter seg gudarne sine der, og David sagde at dei skulde brennast upp.

There the Philistines abandoned their gods, and David ordered that they be burned in the fire.

13 Men filistarane kom endå ein gong og spreidde seg utyver i dalen.

Once again the Philistines raided the valley.

14 Då so David spurde Gud att, svara Gud honom: «Du skal ikkje fara imot deim; kringsett deim attanfrå, so du kjem yver deim ifrå den sida der bakatrei stend!

So David again inquired of God, who answered him, “Do not march up after them, but circle around them and attack them in front of the balsam trees.

15 So snart som du då høyrer ljoden av stig i toppen på bakatrei, skal du leggja ut i strid; for då fer Gud fyre deg og vil slå filistarheren.»

As soon as you hear the sound of marching in the tops of the balsam trees, move out to battle, because this will mean that God has marched out before you to strike the camp of the Philistines.”

16 Og David gjorde som Gud hadde bode honom, og dei slo filistarheren og sette etter deim alt ifrå Gibeon og til Gezer.

So David did as God had commanded him, and they struck down the army of the Philistines all the way from Gibeon to Gezer.

17 Og gjetordet um David gjekk yver alle land, og Herren let det koma rædsla for honom yver alle folki.

And David’s fame went out into every land, and the LORD caused all nations to fear him.