1 Krønikebok 13
1 Og David samrådde seg med dei øvste herførarane og underførarane, med alle hovdingarne.
E teve David conselho com os capitães dos milhares, e dos centos, e com todos os príncipes.
2 Og David sagde til heile Israels-lyden: «I fall de so finn fyre, og um dette er ifrå Herren, vår Gud, so lat oss senda bod til alle kantar åt dei andre brørne våre i alle Israels bygder, og dessutan åt prestarne og levitarne i dei byarne som dei hev bumark ikring, at dei skal koma saman hjå oss.
E disse David a toda a congregação de Israel: Se bem vos parece, e que vem do Senhor nosso Deus, enviemos depressa mensageiros a todos os nossos outros irmãos em todas as terras de Israel, e aos sacerdotes, e aos levitas com eles nas cidades e nos seus arrabaldes, para que se ajuntem conosco.
3 Og lat oss flytja kista åt vår Gud hit til oss! For i Sauls dagar spurde me ikkje etter henne.»
E tornemos a trazer para nós a arca do nosso Deus; porque não a buscamos nos dias de Saul.
4 Og heile lyden svara at dei skulde gjera det; for alt folket lika denne rådi.
Então disse toda a congregação que assim se fizesse; porque este negócio pareceu reto aos olhos de todo o povo.
5 So samla då David heile Israel ifrå kvisli frammed Egyptarlandet og alt dit der vegen gjeng til Hamat, at dei skulde føra Guds kista frå Kirjat-Jearim.
Ajuntou pois David a todo o Israel desde Sihor do Egito até chegar a Hamath; para trazer a arca de Deus de Kiriath-jearim.
6 Og David for med heile Israel upp til Ba’ala, til Kirjat-Jearim, som høyrer til Juda, med den etlingi å føra upp kista åt Gud Herren, han som tronar yver kerubarne, og som ho hev fenge namnet sitt etter.
E então David com todo o Israel subiu a Baala e dali a Kiriath-jearim, que está em Judá, para fazer subir dali a arca de Deus, o Senhor que habita entre os cherubins, sobre a qual é invocado o seu nome.
7 Og dei sette Guds kista på ei ny vogn og førde henne burt frå huset hans Abinadab, og Uzza og Ahjo køyrde vogni.
E levaram a arca de Deus sobre um carro novo, da casa de Abinadab: e Uza e Ahio guiavam o carro.
8 Og David og heile Israel leika for Gud av all si magt med song og med cithrar, harpor, trummor, cymblar og trompetar.
E David, e todo o Israel, tocava perante Deus com toda a sua força; em cânticos, e com harpas, e com alaúdes, e com tamboris, e com címbalos, e com trombetas.
9 Men då dei kom til treskjestaden hans Kidon, rette Uzza ut handi og vilde fata i kista; for uksarne snåva.
E, chegando à eira de Chidon, estendeu Uza a sua mão, para ter mão na arca; porque os bois tropeçavam.
10 Då vart Herren brennande harm på Uzza, og han slo honom for di han hadde rett ut handi si åt kista, so han døydde der for Guds åsyn.
Então se acendeu a ira do Senhor contra Uza, e o feriu, por ter estendido a sua mão à arca: e morreu ali perante Deus.
11 Men David vart ille ved, av di Herren soleis hadde slege ned Uzza, og han kalla den staden Peres-Uzza, som det heiter den dag i dag.
E David se encheu de tristeza de que o Senhor houvesse aberto brecha em Uza; pelo que chamou àquele lugar Perez-uza, até ao dia de hoje.
12 Og David fekk ei slik rædsla for Gud den dagen, at han sagde: «Kor kann eg våga føra Guds kista til meg?»
E aquele dia temeu David ao Senhor, dizendo: Como trarei a mim a arca de Deus?
13 Difor flutte ikkje David kista til seg i Davidsbyen, men sette henne inn i huset åt gatiten Obed-Edom.
Pelo que David não trouxe a arca a si, à cidade de David; porém a fez retirar à casa de Obed-edom, o getheu.
14 Guds kista vart då verande ved huset hans Obed-Edom, der ho stod i sitt eige hus i tri månader; men Herren velsigna Obed-Edoms hus og alt det som høyrde honom til.
Assim ficou a arca de Deus com a família de Obed-edom, três meses em sua casa: e o Senhor abençoou a casa de Obed-edom, e tudo quanto tinha.
