1 Krønikebok 12

1 Og dette er dei som kom til David i Siklag, medan han endå heldt seg undan Saul Kisson; dei var av dei kjemporne som hjelpte han i striden.

Now these were the men who came to David at Ziklag, while he was still banished from the presence of Saul son of Kish (they were among the mighty men who helped him in battle;

2 Dei var væpna med boge og føre til å slyngja stein og skjota piler frå bogen, både med høgre og vinstre handi. Av ættefrendarne hans Saul, av Benjamins-folket, var desse:

they were archers using both the right and left hands to sling stones and shoot arrows; and they were Saul’s kinsmen from Benjamin):

3 Ahiezer, den hævaste, og Joas, søner åt Sema’a frå Gibea, Jezuel og Pelet, sønerne åt Azmavet, og Beraka, og Jehu frå Anatot,

Ahiezer their chief and Joash, who were the sons of Shemaah the Gibeathite; Jeziel and Pelet, the sons of Azmaveth; Beracah; Jehu the Anathothite;

4 Jismaja frå Gibeon, ein av dei tretti kjemporne og hovding for dei tretti, Jirmeja og Jahaziel og Johanan og Josabad frå Gedera,

Ishmaiah the Gibeonite, a mighty man among the Thirty and a leader over the Thirty; Jeremiah, Jahaziel, Johanan, and Jozabad the Gederathite;

5 Eluzai og Jerimot og Bealja og Semarja og Sefatja frå Harif,

Eluzai, Jerimoth, Bealiah, Shemariah, and Shephatiah the Haruphite;

6 Elkana og Jissa og Azarel og Joezer og Jasobam, korahitarne,

Elkanah, Isshiah, Azarel, Joezer, and Jashobeam, who were Korahites;

7 Joela og Zebadja, søner til Jeroham, frå Gedor.

and Joelah and Zebadiah, the sons of Jeroham from Gedor.

8 Og av gaditarne var det nokre som fall ifrå og gav seg med David i fjellborgi i øydemarki; det var djerve menner, herføre stridsmenner, væpna med skjold og spjot. Dei hadde ei uppsyn som løvor, og var rappe som gasellor på fjellet.

Some Gadites defected to David at his stronghold in the desert. They were mighty men of valor, trained for battle, experts with the shield and spear, whose faces were like the faces of lions and who were as swift as gazelles on the mountains:

9 Ezer var den hævaste; Obadja var den andre, Eliab den tridje,

Ezer the chief, Obadiah the second in command, Eliab the third,

10 Mismanna den fjorde, Jirmeja den femte,

Mishmannah the fourth, Jeremiah the fifth,

11 Attai den sette, Eliel den sjuande,

Attai the sixth, Eliel the seventh,

12 Johanan den åttande, Elzabad den niande,

Johanan the eighth, Elzabad the ninth,

13 Jirmeja den tiande, Makbannai den ellevte.

Jeremiah the tenth, and Machbanai the eleventh.

14 Desse var av Gads-sønerne og av dei hævaste i heren; den ringaste av deim var like god åleine som hundrad mann, og den gjævaste jamngod med tusund.

These Gadites were army commanders, the least of whom was a match for a hundred, and the greatest for a thousand.

15 Det var dei som gjekk yver Jordan den fyrste månaden då elvi gjekk yver breidderne, og som jaga av alle dalbuarne mot aust og mot vest.

These are the ones who crossed the Jordan in the first month when it was overflowing all its banks, and they put to flight all those in the valleys, both to the east and to the west.

16 Av Benjamins- og Juda-sønerne kom det nokre menner til David alt til fjellborgi.

Other Benjamites and some men from Judah also came to David in his stronghold.

17 Då gjekk David ut imot deim, og tok til ords og sagde til dei: «I fall de er meinte på fred og vil hjelpa meg, so er hugen min reidug til semja med dykk. Men kjem de og vil gjeva meg yver til fiendarne mine, endå det ingen urett er i mine hender, då sjå fedreguden vår på det og refse det!»

And David went out to meet them, saying, “If you have come to me in peace to help me, my heart will be united with you; but if you have come to betray me to my enemies when my hands are free of violence, may the God of our fathers see it and judge you.”

18 Men anden greip Amasai, den hævaste av dei tretti, og han sagde: «Deg, David, høyrer me til, og i lag med deg, Isaisonen, vil me standa. Fred, fred vere med deg, og fred vere med hjelpesmennerne dine! For din Gud hev hjelpt deg.» Då tok David imot deim og sette deim til hovdingar yver herflokken.

Then the Spirit came upon Amasai, the chief of the Thirty, and he said: “We are yours, O David! We are with you, O son of Jesse! Peace, peace to you, and peace to your helpers, for your God helps you.” So David received them and made them leaders of his troops.

19 Av Manasse var det og nokre som gav seg med David då han drog ut i lag med filistarane til strid mot Saul, endå han sidan ikkje fekk hjelpa deim; for då filisterhovdingarne hadde halde samråd, sende dei honom burt, med di dei sagde: «Det stend um hovudet for oss um han gjeng yver til Saul, herren sin.»

Some from Manasseh defected to David when he went with the Philistines to fight against Saul. (They did not help the Philistines because the Philistine rulers consulted and sent David away, saying, “It will cost us our heads if he defects to his master Saul.”)

20 Då han so for til Siklag, gav desse av Manasse seg med honom: det var Adna, Jozabad, Jediael, Mikael, Jozabad, Elihu og Silletai, hovdingar for dei herflokkarne som høyrde til Manasse.

When David went to Ziklag, these men of Manasseh defected to him: Adnah, Jozabad, Jediael, Michael, Jozabad, Elihu, and Zillethai, chiefs of thousands in Manasseh.

21 Desse hjelpte David mot røvarflokkarne; for dei var djerve hermenner alle saman, og dei vart hovudsmenner i heren.

They helped David against the raiders, for they were all mighty men of valor and commanders in the army.

22 For det kom dagstødt folk til David som vilde hjelpa honom, so herlægret hans til slutt vart ovleg stort, som eit Guds herlæger.

For at that time men came to David day after day to help him, until he had a great army, like the army of God.

23 Dette er talet på dei stridsbudde hermennerne som kom til David i Hebron og vilde gjeve honom Sauls kongedøme i hende etter Herrens bod:

Now these are the numbers of men armed for battle who came to David at Hebron to turn Saul’s kingdom over to him, in accordance with the word of the LORD:

24 Juda-sønerne som bar skjold og spjot, seks tusund og åtte hundrad herbudde menner;

From Judah: 6,800 armed troops bearing shields and spears.

25 Simeons-sønerne, stridsføre hermenner, sju tusund og eit hundrad;

From Simeon: 7,100 mighty men of valor, ready for battle.

26 av Levi-sønerne fire tusund og seks hundrad;

From Levi: 4,600,

27 og dertil Jojada, hovdingen for Arons-ætti, og tri tusund og sju hundrad mann med honom,

including Jehoiada, leader of the house of Aaron, with 3,700 men,

28 og Sadok, ein våpndjerv ungdom, og ætti hans, tvo og tjuge hovdingar;

and Zadok, a mighty young man of valor, with 22 commanders from his own family.

29 av Benjamins-sønerne, ættefrendarne hans Saul, tri tusund; for mengdi av deim heldt seg endå trutt til Sauls hus i den tidi;

From Benjamin, the kinsmen of Saul: 3,000, most of whom had remained loyal to the house of Saul up to that time.

30 av Efraims-sønerne tjuge tusund og åtte hundrad herføre stridsmenner, namngjetne menner i ætterne sine;

From Ephraim: 20,800 mighty men of valor, famous among their own clans.

31 av eine helvti av Manasse-ætti attan tusund, som var nemde med namn og kom og skulde gjera David til konge;

From the half-tribe of Manasseh: 18,000 designated by name to come and make David king.

32 av Issakars-sønerne slike menner som hadde skyn på tidartekni, og visste kva Israel burde gjera; det var tvo hundrad hovdingar, og dertil alle ættefrendarne deira, som dei hadde styringi yver;

From Issachar, men who understood the times and knew what Israel should do: 200 chiefs with all their kinsmen at their command.

33 av Sebulon femti tusund stridsføre menner, herbudde med alle slag våpn; dei flokka seg samheldige;

From Zebulun: 50,000 fit for service, trained for battle with all kinds of weapons of war, who with one purpose were devoted to David.

34 av Naftali eit tusund hovdingar, og med deim sju og tretti tusund mann som var væpna med skjold og spjot;

From Naphtali: 1,000 commanders, accompanied by 37,000 men with shield and spear.

35 av danitarne åtte og tjuge tusund og seks hundrad herbudde menner;

From Dan: 28,600 prepared for battle.

36 av Asser stridsføre og herbudde menner, fyrti tusund;

From Asher: 40,000 fit for service, prepared for battle.

37 og frå hi sida åt Jordan, av rubenitarne, gaditarne og andre helvti av Manasse-ætti, eit hundrad og tjuge tusund mann med alle slag våpn som er bruklege i strid.

And from east of the Jordan, from Reuben, Gad, and the half-tribe of Manasseh there: 120,000 armed with every kind of weapon of war.

38 Alle desse hermennerne skipa seg i fylking og kom med hjartans godhug for David til Hebron og vilde gjera honom til konge yver heile Israel. Men alle hine av Israel var og sameinte i å gjera David til konge.

All these men of war, arrayed for battle, came to Hebron fully determined to make David king over all Israel. And all the rest of the Israelites were of one mind to make David king.

39 Og dei var der hjå David i tri dagar og åt og drakk; for brørne deira hadde laga til åt deim.

They spent three days there eating and drinking with David, for their relatives had provided for them.

40 Dei som budde nær ved, alt upp til Issakar, Sebulon og Naftali, førde og nøgdi med føda til deim, på asen, kamelar, muldyr og uksar; grjonmat, fikekakor, rosinkakor, vin og olje, bufe og sauer; for det var gleda i Israel.

And their neighbors from as far away as Issachar, Zebulun, and Naphtali came bringing food on donkeys, camels, mules, and oxen—abundant supplies of flour, fig cakes and raisin cakes, wine and oil, oxen and sheep. Indeed, there was joy in Israel.