< 1 Krønikebok 11 >

1 Då kom heile Israel i hop hjå David i Hebron og sagde: «Du veit me og du er same folket.
Tout Israël s’assembla donc près de David à Hébron, disant: Nous sommes votre os et votre chair.
2 Alt longe sidan, då Saul endå var konge, var du den som førde Israel. Og til deg hev Herren din Gud, sagt: «Du skal vera ein hyrding for Israel, folket mitt, ja, du skal vera ein hovding yver mitt folk Israel.»»
Hier même et avant-hier, lorsque Saül régnait encore, vous étiez celui qui menait Israël au combat et le ramenait; car c’est à vous que le Seigneur votre Dieu a dit: C’est toi qui seras le pasteur de mon peuple Israël, et c’est toi qui seras son prince.
3 Då so alle styresmennerne i Israel kom til kongen i Hebron, gjorde David eit samband med deim der i Hebron for Herrens åsyn, og sidan salva dei David til konge yver Israel, etter Herrens ord gjenom Samuel.
Tous les anciens d’Israël vinrent donc vers le roi à Hébron; et David fit avec eux alliance devant le Seigneur; et ils l’oignirent roi sur Israël, selon la parole que le Seigneur avait dite par l’entremise de Samuel.
4 Og David for med heile Israel til Jerusalem, det er Jebus; der var jebusitarne, som endå var att i landet.
Et David alla, et tout Israël, à Jérusalem, c’est-à-dire Jébus, où se trouvaient les Jébuséens, habitants du pays.
5 Og Jebus-buarne sagde til David: «Du kjem ikkje inn her.» Men David tok like vel Sionsborgi, det er Davidsbyen.
Et ceux qui habitaient dans Jébus dirent à David: Vous n’entrerez pas ici. Mais David prit la citadelle de Sion, qui est la cité de David,
6 Og David sagde: «Den som fyrst drep ein jebusit, kven det so er, han skal verta hovding og herførar.» Og Joab, son åt Seruja, kom fyrst upp, og vart då hovding.
Et il dit: Quiconque frappera le premier un Jébuséen sera prince et chef de l’armée. Joab, fils de Sarvia, monta donc le premier, et il fut fait prince.
7 Sidan sette David seg til i borgi; difor kalla dei henne Davidsbyen.
Or David habita dans la citadelle, et c’est pourquoi elle fut appelée la cité de David.
8 Og han bygde byen rundt umkring, frå Millo og heilt ikring, og Joab bygde upp att det andre av byen.
Et il bâtit la ville autour, depuis Mello jusqu’à l’enceinte; et Joab répara le reste de la ville.
9 Og Davids velde auka Davids velde stødt og stendigt, og Herren, allhers drott, var med honom.
Et David avançait, allant et croissant; et le Seigneur des armées était avec lui.
10 Og dette er dei gjævaste kjemporne hans David, som gav honom kraftig hjelp, i lag med heile Israel, til å verta konge, til å gjeva honom kongedømet hans, etter Herrens ord um Israel.
Voici les premiers des hommes braves de David qui l’ont aidé à se faire roi sur tout Israël, selon la parole que le Seigneur avait dite à Israël;
11 Dette er talet på kjemporne hans David: Jasobam, son til hakmoniføraren for kjemporne; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne i ein gong.
Et voici le nombre des hommes vigoureux de David: Jesbaam, fils d’Hachamoni, le premier entre les trente; c’est lui qui leva sa lance sur trois cents ennemis qu’il blessa en une seule fois.
12 Og etter han kom Eleazar, son åt Dodo, ahohiten; han var ein av dei tri kjemporne.
Et après lui, Eléazar l’Ahohite, fils de son oncle, était entre les trois puissants.
13 Han var med David i Pas-Dammim, då filistarane hadde kome saman til strid, og der var ein åkerlapp fullgrodd med bygg; og folket rømde for filistarane.
C’est lui qui se trouva avec David à Phesdomim, quand les Philistins s’assemblèrent en ce lieu pour le combat: or la campagne de cette contrée était pleine d’orge, et le peuple s’était enfui devant les Philistins.
14 Då stødte dei seg upp midt på åkerleppen og varde honom og hogg ned filistarane, og Herren gav deim soleis ein stor siger.
Mais eux s’arrêtèrent au milieu du champ, et le défendirent; et, lorsqu’ils eurent frappé les Philistins, Dieu donna une grande victoire à son peuple.
15 Ein gong for tri av dei tretti hovdingarne nedetter berget til David ved Adullams-helleren, medan ein flokk med filistar hadde lægra seg i Refa’imsdalen.
Ainsi trois d’entre les trente princes vinrent au rocher sur lequel était David, à la caverne d’Odollam, quand les Philistins eurent campé dans la vallée de Raphaïm.
16 Men David var den gongen i borgi, og ein av filistarvaktpost var då i Betlehem.
Or David était dans la forteresse, et une garnison de Philistins à Bethléhem.
17 Då fekk David brått ein sterk hug og sagde: «Å um einkvan vilde gjeva meg vatn å drikka utor brunnen som er attmed porten i Betlehem!»
David donc forma un souhait et dit: Ô si quelqu’un me donnait de l’eau de la citerne de Béthléhem, qui est à la porte!
18 Då slo dei tri seg gjenom filistarlægret og auste vatn utor brunnen ved porten i Betlehem, og tok og bar det åt David. Men David vilde ikkje drikka det, men helte det ut for Herren.
Ainsi ces trois hommes passèrent par le milieu du camp des Philistins, puisèrent de l’eau à la citerne de Béthléhem, laquelle était à la porte, et l’apportèrent à David, afin qu’il bût; mais il ne voulut pas, et il l’offrit volontiers au Seigneur,
19 For han sagde: «Gud late det aldri koma i mine tankar at eg skulde gjera slikt! Skulde eg drikka blodet av desse mennerne som hev våga livet? For med livs vågnad hev dei bore det hit.» Han vilde ikkje drikka det. Dette hadde dei tri kjemporne gjort.
Disant: Loin de moi que je fasse cela en la présence de Dieu, et que je boive le sang de ces hommes! parce que c’est au péril de leurs âmes qu’ils ont apporté cette eau. Et, pour ce motif, il ne voulut point boire. Voilà ce que firent ces trois hommes très vigoureux.
20 Absai, bror hans Joab, var føraren for dei tri; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne. Og han var namngjeten millom dei tri.
Abisaï aussi, frère de Joab, était lui-même le premier des trois: c’est lui qui leva sa lance contre trois cents ennemis qu’il blessa, et lui qui était le plus renommé entre les trois,
21 Han var ein gong til so mykje vyrd som nokon annan i dette tritalet, og han var hovdingen deira; men endå nådde han ikkje upp til dei tri fyrste.
Illustre entre ces trois seconds, et chef: cependant il n’atteignait pas les trois premiers.
22 Benaja, son hans Jojada, som var son åt ein djerv og dådrik mann frå Kabse’el, han drap dei tvo Arielarne i Moab, og det var han som steig ned i brunnen ein snøversdag og slo i hel ei løva der.
Banaïas de Cabséel, fils de Joïada, était un homme très vigoureux, qui avait fait beaucoup d’exploits: c’est lui qui tua les deux Ariel de Moab: et lui qui descendit et tua le lion au milieu de la citerne au temps de la neige.
23 Han felte og den risestore egyptaren som var fem alner høg. Endå egyptaren hadde eit spjot i handi som liktest stor-riven i ein vev, so gjekk han imot honom, og hadde ikkje anna til verja enn staven sin. Og han rykte spjotet ut or handi på egyptaren og drap honom med hans eige spjot.
C’est lui aussi qui tua l’Egyptien dont la stature était de cinq coudées, et qui avait une lance comme une ensouple de tisserands; il descendit donc vers lui avec sa verge, et il lui arracha la lance qu’il tenait en sa main, et il le tua de sa lance.
24 Dette hadde Benaja Jojadason gjort. Og han var namngjeten millom dei tri kjemporne.
Voilà ce que fit Banaïas, fils de Joïada, qui était très renommé entre les trois guerriers vigoureux,
25 Ja, han var meir vyrd enn nokon av dei tretti; men upp til dei tri fyrste nådde han ikkje. Og David sette honom til hovding yver livvakti si.
Et le premier entre les trente: cependant il n’atteignait pas les trois premiers. Or David le mit près de son oreille.
26 Dei djerve herkjemporne var desse: Asael, bror åt Joab, Elhanan, son åt Dodo, frå Betlehem.
Mais les hommes les plus vaillants dans l’armée étaient Asaël, frère de Joab, et Elchanan, fils de son oncle paternel de Béthléhem,
27 Sammot, haroriten. Heles, peloniten,
Sammoth, l’Arorite, et Hellès, le Phalonite,
28 Ira, son åt Ikkes, frå Tekoa, Abiezer frå Anatot,
Ira, le Thécuite, fils d’Accès; Abiézer d’Anathoth,
29 husatiten Sibbekai, ahohiten Ilai,
Sobbochaï, l’Husathite, Haï, l’Ahohite,
30 Maharai frå Netofa, Heled, son åt Ba’ana, frå Netofa,
Maharaï, le Nétophathite, Héled, fils de Baana, le Nétophathite,
31 Itai, son åt Ribai, frå Gibea i Benjaminsfylket, Benaja frå Piraton,
Ethaï, fils de Ribaï, de Gabaath, des fils de Benjamin; Banaïa, le Pharatonite,
32 Hurai frå Ga’asdalarne, Abiel frå Arba,
Huraï, du torrent de Gaas, Abiel, l’Arbathite, Azmoth, le Bauramite, Éliaba, le Salabonite.
33 Azmavet frå Baharum, Eljahba, sa’alboniten,
Les fils d’Assem, le Gézonite, étaient Jonathan, fils de Sagé, l’Ararite,
34 Bene-Hasem, gizoniten, Jonatan, son åt Sage, harariten,
Ahiam, fils de Sachar, l’Ararite,
35 Ahiam, son åt Sakar, harariten, Elifal, son åt Ur,
Eliphal, fils d’Ur;
36 Hefer, mekeratiten, Ahia, peloniten,
Hépher, le Méchérathite, Ahia, le Phélonite,
37 Hesro frå Karmel, Na’arai, son åt Ezbai,
Hesro, du Carmel, Naaraï, fils d’Asbaï,
38 Joel, bror åt Natan, Mibhar, son åt Hagri,
Joël, frère de Nathan, Mibahar, fils d’Agaraï;
39 Selek, ammoniten, Nahrai frå Berot, våpnsvein åt Joab Serujason,
Sélec, l’Ammonite, Naaraï, le Bérothite, écuyer de Joab, fils de Sarvia;
40 Ira frå Jeter, Gareb frå Jeter,
Ira, le Jéthréen, Gareb, le Jéthréen,
41 Uria, hetiten, Zabad, son åt Ahlai,
Urie, l’Héthéen, Zabad, fils d’Oholi,
42 Adina, son åt Siza, rubeniten, ein hovding millom rubenitarne, og umfram honom tretti andre,
Adina, fils de Siza, le Rubénite, prince des Rubénites, et trente avec lui;
43 Hanan, son åt Ma’aka, og Josafat, mitniten,
Hanam, fils de Maacha, et Josaphat, le Mathanite,
44 Uzzia frå Astera, Sama og Je’uel, søner åt Hotam, aroeriten,
Ozia, l’Astharothite, Samma et Jéhiel, les fils d’Hotham, le Arorite,
45 Jediael, son åt Simri, og Joha, bror hans, tisiten,
Jédihel, fils de Samri, et Joha, son frère, le Thosaïte;
46 Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, søner åt Elna’am, og Jitma, moabiten,
Éliel, le Mahumite, et Jéribaï, et Josaïa, le fils d’Elnaëm, et Jethma, le Moabite, Eliel, et Obed, et Jasiel de Masobia.
47 Eliel, Obed og Ja’asiel Hammesobaja.

< 1 Krønikebok 11 >