1 Krønikebok 11
1 Då kom heile Israel i hop hjå David i Hebron og sagde: «Du veit me og du er same folket.
Then did all Israel gather themselves together to David, unto Hebron, saying, —Lo! thy bone and thy flesh, are we.
2 Alt longe sidan, då Saul endå var konge, var du den som førde Israel. Og til deg hev Herren din Gud, sagt: «Du skal vera ein hyrding for Israel, folket mitt, ja, du skal vera ein hovding yver mitt folk Israel.»»
Moreover also, in time past even when Saul was king, thou, wast he that led out and brought in Israel, —and Yahweh thy God said unto thee, Thou, shalt shepherd my people Israel, Yea, thou, shalt be chief ruler, over my people Israel.
3 Då so alle styresmennerne i Israel kom til kongen i Hebron, gjorde David eit samband med deim der i Hebron for Herrens åsyn, og sidan salva dei David til konge yver Israel, etter Herrens ord gjenom Samuel.
Thus came all the elders of Israel unto the king, to Hebron, and David solemnised to them a covenant in Hebron, before Yahweh, —and they anointed David to be king over Israel, according to the word of Yahweh, through Samuel.
4 Og David for med heile Israel til Jerusalem, det er Jebus; der var jebusitarne, som endå var att i landet.
Then went David and all Israel to Jerusalem, the same, was Jebus, —where were the Jebusites, the inhabitants of the land.
5 Og Jebus-buarne sagde til David: «Du kjem ikkje inn her.» Men David tok like vel Sionsborgi, det er Davidsbyen.
And the inhabitants of Jebus said unto David, Thou shalt not come in hither, —But David captured the citadel of Zion, the same, is the city of David.
6 Og David sagde: «Den som fyrst drep ein jebusit, kven det so er, han skal verta hovding og herførar.» Og Joab, son åt Seruja, kom fyrst upp, og vart då hovding.
And David said, Whosoever smiteth the Jebusites, first, shall become a chief, and a ruler, —So then Joab son of Zeruiah, went up first, and became a chief.
7 Sidan sette David seg til i borgi; difor kalla dei henne Davidsbyen.
And David dwelt in the citadel, —for this cause, did they call it, The City of David.
8 Og han bygde byen rundt umkring, frå Millo og heilt ikring, og Joab bygde upp att det andre av byen.
And he built the city round about, from Millo even as far as the circuit, —but, Joab, suffered the remainder of the city to live.
9 Og Davids velde auka Davids velde stødt og stendigt, og Herren, allhers drott, var med honom.
Thus did David wax greater and yet greater, —and, Yahweh of Hosts, was with him.
10 Og dette er dei gjævaste kjemporne hans David, som gav honom kraftig hjelp, i lag med heile Israel, til å verta konge, til å gjeva honom kongedømet hans, etter Herrens ord um Israel.
Now, these, are the chiefs of the heroes, that pertained to David, who held strongly with him in his kingdom, with all Israel, to make him king, —according to the word of Yahweh, concerning Israel.
11 Dette er talet på kjemporne hans David: Jasobam, son til hakmoniføraren for kjemporne; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne i ein gong.
And, this, is the number of the heroes who pertained to David, —Jashobeam son of a Hachmonite, chief of the thirty, the same, brandished his spear over three hundred—slain at one time.
12 Og etter han kom Eleazar, son åt Dodo, ahohiten; han var ein av dei tri kjemporne.
And, after him, was Eleazar son of Dodai, the Ahohite, —he, was among the three heroes;
13 Han var med David i Pas-Dammim, då filistarane hadde kome saman til strid, og der var ein åkerlapp fullgrodd med bygg; og folket rømde for filistarane.
he, was with David in Pas-dammim, where, the Philistines, were gathered together to battle, and there was a field-plot full of barley, —and, the people, fled, from before the Philistines;
14 Då stødte dei seg upp midt på åkerleppen og varde honom og hogg ned filistarane, og Herren gav deim soleis ein stor siger.
so they took their stand in the midst of the plot and rescued it, and smote the Philistines, —and Yahweh wrought a great victory.
15 Ein gong for tri av dei tretti hovdingarne nedetter berget til David ved Adullams-helleren, medan ein flokk med filistar hadde lægra seg i Refa’imsdalen.
And three of the thirty chiefs went down upon the rock, unto David, into the cave of Adullam, —a host of Philistines, being encamped in the vale of Rephaim.
16 Men David var den gongen i borgi, og ein av filistarvaktpost var då i Betlehem.
Now, David, then was in the stronghold, —and, a garrison of Philistines, then was in Bethlehem.
17 Då fekk David brått ein sterk hug og sagde: «Å um einkvan vilde gjeva meg vatn å drikka utor brunnen som er attmed porten i Betlehem!»
And David longed, and said—Who will give me to drink of the water, out of the well of Bethlehem, that is within the gate?
18 Då slo dei tri seg gjenom filistarlægret og auste vatn utor brunnen ved porten i Betlehem, og tok og bar det åt David. Men David vilde ikkje drikka det, men helte det ut for Herren.
And the three brake through the host of the Philistines, and drew water out of the well of Bethlehem, that was within the gate, and bare it, and brought it in unto David, —yet would not David drink it, but poured it out unto Yahweh;
19 For han sagde: «Gud late det aldri koma i mine tankar at eg skulde gjera slikt! Skulde eg drikka blodet av desse mennerne som hev våga livet? For med livs vågnad hev dei bore det hit.» Han vilde ikkje drikka det. Dette hadde dei tri kjemporne gjort.
and said—Far be it from me, of my God, that I should do this! The blood of these men, shall I drink, with their lives? For, with their lives, have they brought it! So he would not drink it. These things, did the three heroes.
20 Absai, bror hans Joab, var føraren for dei tri; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne. Og han var namngjeten millom dei tri.
And, Abishai brother of Joab—he, was the chief of three, he, having brandished his spear against three hundred—who were slain, —and so, he, had a name among three.
21 Han var ein gong til so mykje vyrd som nokon annan i dette tritalet, og han var hovdingen deira; men endå nådde han ikkje upp til dei tri fyrste.
Of the three in the second rank, was he honourable, therefore became he their captain, —though, unto the [first] three, did he not attain.
22 Benaja, son hans Jojada, som var son åt ein djerv og dådrik mann frå Kabse’el, han drap dei tvo Arielarne i Moab, og det var han som steig ned i brunnen ein snøversdag og slo i hel ei løva der.
Benaiah, son of Jehoiada, son of a man of valour, hero of many a deed, from Kabziel—he, smote the two [sons] of Ariel of Moab, he, also went down and smote a lion in the midst of a pit, in time of snow;
23 Han felte og den risestore egyptaren som var fem alner høg. Endå egyptaren hadde eit spjot i handi som liktest stor-riven i ein vev, so gjekk han imot honom, og hadde ikkje anna til verja enn staven sin. Og han rykte spjotet ut or handi på egyptaren og drap honom med hans eige spjot.
he, also smote an Egyptian, a man of [great] stature, five cubits, and, in the hand of the Egyptian, was a spear like a weaver’s beam, so he went down unto him with a staff, —and wrested the spear out of the hand of the Egyptian, and slew him with his spear.
24 Dette hadde Benaja Jojadason gjort. Og han var namngjeten millom dei tri kjemporne.
These things, did Benaiah son of Jehoiada, so, he, had a name among three heroes.
25 Ja, han var meir vyrd enn nokon av dei tretti; men upp til dei tri fyrste nådde han ikkje. Og David sette honom til hovding yver livvakti si.
Among the thirty, lo! honourable, was he, but, unto the [first] three, did he not attain, —howbeit David set him over his council.
26 Dei djerve herkjemporne var desse: Asael, bror åt Joab, Elhanan, son åt Dodo, frå Betlehem.
Now, the heroes of the forces, were, —Asahel, brother of Joab, Elhanan, son of Dodo, of Bethlehem;
27 Sammot, haroriten. Heles, peloniten,
Shammoth, the Harorite, Helez the Paltite;
28 Ira, son åt Ikkes, frå Tekoa, Abiezer frå Anatot,
Ira, son of Ikkesh, the Tekoite, Abiezer, the Anathothite;
29 husatiten Sibbekai, ahohiten Ilai,
Sibbecai, the Hushathite, Ilai, the Ahohite;
30 Maharai frå Netofa, Heled, son åt Ba’ana, frå Netofa,
Maharai, the Netophathite, Heled, son of Baanah, the Netophathite;
31 Itai, son åt Ribai, frå Gibea i Benjaminsfylket, Benaja frå Piraton,
Ithai, son of Ribai, of Gibeah, of the sons of Benjamin, —Benaiah, the Pirathonite;
32 Hurai frå Ga’asdalarne, Abiel frå Arba,
Hurai, of the torrents of Gaash, Abiel the Arbathite;
33 Azmavet frå Baharum, Eljahba, sa’alboniten,
Azmaveth, the Baharumite, Eliahba, the Shaalbonite;
34 Bene-Hasem, gizoniten, Jonatan, son åt Sage, harariten,
the sons of Hashem, the Gizonite, Jonathan, son of Shageh, the Hararite;
35 Ahiam, son åt Sakar, harariten, Elifal, son åt Ur,
Ahiam, son of Sacar, the Hararite, Eliphal, son of Ur;
36 Hefer, mekeratiten, Ahia, peloniten,
Hepher, the Mecherathite, Ahijah the Pelonite;
37 Hesro frå Karmel, Na’arai, son åt Ezbai,
Hezro, the Carmelite, Naarai, son of Ezbai;
38 Joel, bror åt Natan, Mibhar, son åt Hagri,
Joel, brother of Nathan, Mibhar son of Hagri;
39 Selek, ammoniten, Nahrai frå Berot, våpnsvein åt Joab Serujason,
Zelek, the Ammonite, —Naharai, the Berothite, the armour-bearer of Joab son of Zeruiah;
40 Ira frå Jeter, Gareb frå Jeter,
Ira, the Ithrite, Gareb, the Ithrite;
41 Uria, hetiten, Zabad, son åt Ahlai,
Uriah, the Hittite, Zabad son of Ahlai;
42 Adina, son åt Siza, rubeniten, ein hovding millom rubenitarne, og umfram honom tretti andre,
Adina, son of Shiza, the Reubenite, a chief of the Reubenites and over the thirty;
43 Hanan, son åt Ma’aka, og Josafat, mitniten,
Hanan, son of Maacah, and Joshaphat, the Mithnite;
44 Uzzia frå Astera, Sama og Je’uel, søner åt Hotam, aroeriten,
Uzzia, the Ashterathite, —Shama, and Jeiel, sons of Hotham, the Aroerite;
45 Jediael, son åt Simri, og Joha, bror hans, tisiten,
Jediael, son of Shimri, and Joha, his brother, the Tizite;
46 Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, søner åt Elna’am, og Jitma, moabiten,
Eliel, the Mahavite, and Jeribai and Joshaviah, sons of Elnaam, —and Ithmah the Moabite;
47 Eliel, Obed og Ja’asiel Hammesobaja.
Eliel, and Obed, and Jaasiel, of Zobah.
