< Sefanias 3 >
1 Ve den gjenstridige og urene, staden som er full av vold!
Mi pacaekthlaek, panuet thok moe, kamhnong vangpui loe khosak bing!
2 Den hører ikke på nogens røst, tar ikke mot tukt; til Herren setter den ikke sin lit, til sin Gud holder den sig ikke nær.
Jerusalem loe lok tahngai ai, amkhraih han thuih ih lok doeh talawk ai; anih loe Angraeng oephaih tawn ai, angmah ih Sithaw khaeah doeh anghnai ai.
3 Høvdingene i den er brølende løver, dens dommere er som ulver om aftenen; de gjemmer ikke noget til om morgenen;
Vangpui thungah kaom angmah ih ukkung angraengnawk loe kaipui baktiah hangh o, anih ih lokcaek kaminawk loe akhawnbang caak hanah ahuh kasuem ai, duembang ih tasuinawk baktiah oh o.
4 dens profeter er storskrytere, troløse menn; dens prester vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven.
Anih ih tahmaanawk loe poek kasang, aling kop kami ah oh o; anih ih qaimanawk loe ahmuen ciim to panuet thok ah sak o moe, Sithaw mah patuk ih lok to amro o sak.
5 Herren råder der med rettferd, han gjør ikke urett; hver morgen lar han sin dom komme for lyset, det slår ikke feil. Men den urettferdige kjenner ikke til skam.
Toenghaih Angraeng loe anih salakah oh, anih loe katoeng ai hmuen tidoeh sah ai: akhawnbang kruek a toenghaih to amtuengsak; anih loe natuek naah doeh thazok ai; toe katoeng ai kami loe azathaih roe panoek ai.
6 Jeg har utryddet hedningefolk, deres murtinder er ødelagt; jeg har gjort deres gater øde, så ingen går gjennem dem; deres byer er herjet, så det ikke finnes folk, ikke bor nogen der.
Prae kaminawk to kam rosak boih boeh; nihcae ih misa buephaih tapangnawk doeh ka paro pae boeh; nihcae ih lampuinawk doeh ka paro pae moe, kaminawk caeh o ai boeh; vangpuinawk to ka phraek pae boeh pongah, kami om ai, anghmat kami mi doeh om ai.
7 Jeg sa: Bare du vil frykte mig, ta mot tukt; da skal din bolig ikke bli utryddet, ikke noget skje av det jeg har besluttet mot dig. Men de har tvert imot lagt vinn på å forderve alle sine gjerninger.
Kai mah, Vangpui khaeah kai hae zii ah loe, thuitaekhaih lok to talawk ah, tiah ka naa. Anih to ka thuitaek, toe a thungah kaom kaminawk loe kam rosak mak ai; toe nihcae loe khawnthaw ah angthawk o moe, a sak o ih hmuen baktih toengah, zaehaih a sak o let.
8 Derfor, bi på mig, sier Herren, på den dag jeg reiser mig for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.
To pongah amrosak hanah kang thawkhaih ni khoek to, na zing oh, tiah Angraeng mah thuih. Kanung parai palungphuihaih nihcae nuiah ka kraih hanah, prae kaminawk boih, siangpahrang mah uk ih praenawk boih nawnto ka pakhueng han, tiah lok takroekhaih ka sak boeh, tiah thuih: to naah pauep thai ai palung ka phuihaih hmai mah long to kang boih tih.
9 For da vil jeg gi folkene nye, rene leber, så de alle påkaller Herrens navn og tjener ham med ett sinn.
To pacoengah kaminawk khaeah kaciim lok to ka suek han, poekhaih maeto hoiah anih ih tok nawnto sak o hanah, nihcae boih mah Angraeng ih ahmin to kawk o tih.
10 Fra landet bortenfor Etiopias elver skal de føre mine tilbedere, mitt spredte folk, som offergave til mig.
Ethiopia ih tuipui yaeh hoiah kai bok kaminawk, ampraek phang ka canunawk mah, kai khaeah hmuen tathlanghaih to sin o tih.
11 På den dag skal du ikke mere skamme dig over alle de gjerninger hvormed du forbrøt dig mot mig; for da vil jeg rydde bort hos dig dem som jubler så stolt i din midte, og du skal ikke mere ophøie dig selv på mitt hellige berg.
To na niah loe ka koeh ai ih hmuen na sakpazae o ih hmuennawk boih pongah azathaih na tongh o mak ai boeh, nangcae amoekhaih pongah anghoe kaminawk to nangcae salak hoiah ka lak ving han, to naah loe kaciim kai ih mae ah nam oek o mak ai boeh.
12 Men jeg vil levne hos dig et bøiet og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn.
Pacaekthlaek ih kami, amtang kaminawk to ka hum mak ai, nangcae salakah ka caeh taak han, to naah nihcae mah Angraeng ih ahmin to tang o tih.
13 Israels rest skal ikke gjøre urett; de skal ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn; for de skal finne føde og leve i ro, og ingen skal forferde dem.
Kanghmat Israel kaminawk loe zaehaih sah o mak ai, lok amlai o mak ai; nihcae pakha ah lok amlaihaih hnu o mak ai: nihcae to caa o ueloe, mi doeh zithaih om ai ah khosah o tih boeh.
14 Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Israel! Gled dig og fryd dig av fullt hjerte, Jerusalems datter!
Aw Zion canu, laa to sah ah; Aw Israel, tha hoi hang ah; Aw Jerusalem canu, na palungthin boih hoi oep ah loe, palung anghoesak ah.
15 Herren har tatt bort dine straffedommer, han har ryddet bort din fiende; Israels konge, Herren, er i din midte, du skal ikke mere se noget ondt.
Na lokcaekhaih loe Angraeng mah boengsak boeh, anih mah na misa to haek boih boeh; Angraeng, Israel siangpahrang loe nangcae salakah oh: nangcae mah sethaih na hnu o mak ai boeh.
16 På den dag skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke!
To na niah Jerusalem khaeah, Zii hmah, Zion khaeah, Na ban to thahnaem hmah nasoe.
17 Herren din Gud er i din midte, en kjempe som frelser; han fryder sig over dig med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over dig med fryderop.
Nangcae salakah kaom, Angraeng na Sithaw loe thacak; anih mah pahlong tih, anih loe oephaih hoi na nuiah anghoe tih; angmah ih amlunghaih hoiah nang to kamong ah omsak tih; laasakhaih hoiah na nuiah paroeai anghoe tih, tiah thuihaih to om tih.
18 Dem som sørger for høitidens skyld, samler jeg - de er fra dig, vanære tynger på dem.
Palungset hoi na ohhaih, nangcae han hmuenzit ah kaom pahnui thuih ih hmuennawk to ka boengsak han boeh.
19 Se, jeg skal på den tid ha med alle dem å gjøre som har plaget dig, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret.
Khenah, to nathuem ah nangcae pacaekthlaek kaminawk to ka thuitaek boih han; khokkhaem kaminawk to ka pahlong moe, pakak ih kaminawk to nawnto kam khuengsak han; azathaih prae ah kaom kaminawk boih pakoehhaih hoi ahmin hoihhaih to ka paek han.
20 På den tid vil jeg føre eder hit, på den tid vil jeg sanke eder; for jeg vil gjøre eder til ry og til pris blandt alle jordens folk, når jeg gjør ende på eders fangenskap for eders øine, sier Herren.
To naah kang hoih o let han, nangcae to kang tacuu naah kang hoih o let han: nangmacae mikhnuk ah misong thung hoiah kam laemsak let han, to naah long kaminawk boih salakah kahoih ahmin hoi saphawhaih to kang paek o han, nangmacae hma roe ah nangcae taham kang hoih o sak let naah, long kaminawk boih thungah tahamhoihaih hoi khingyahaih kang paek o han, tiah Angraeng mah thuih.