< Sefanias 2 >
1 Tenk efter og gå i dig selv, du folk som ikke blues,
Adunaţi-vă, da, adunaţi-vă, naţiune nedorită;
2 før Guds råd føder - som agner farer dagen frem - før Herrens brennende vrede kommer over eder, før Herrens vredes dag kommer over eder!
Înainte de a se da hotărârea, înainte ca ziua să treacă precum pleava, înainte ca mânia înverşunată a DOMNULUI să vină asupra voastră, înainte ca ziua mâniei DOMNULUI să vină asupra voastră.
3 Søk Herren, alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag.
Căutaţi-l pe DOMNUL, voi toţi cei blânzi ai pământului, care aţi lucrat judecata lui; căutaţi dreptatea, căutaţi blândeţea, poate că veţi fi ascunşi în ziua mâniei DOMNULUI.
4 For Gasa skal bli forlatt, og Askalon en ørken; Asdods folk skal jages ut midt på dagen, og Ekron skal rykkes op med rot.
Fiindcă Gaza va fi părăsită şi Ascalonul va fi un pustiu, ei vor alunga Asdodul la amiază şi Ecronul va fi dezrădăcinat.
5 Ve dem som bor i bygdene ute ved havet, kreterfolket! Herrens ord kommer over dig, Kana'an, du filistrenes land, jeg vil ødelegge dig så ingen skal bo i dig.
Vai locuitorilor ţărmului mării, naţiunea cheretiţilor! Cuvântul DOMNULUI este împotriva voastră; Canaane, ţara filistenilor, te voi nimici până nu va mai fi niciun locuitor.
6 Og bygdene ute ved havet skal bli til beitemarker med gjemmesteder for hyrdene og med fehegn.
Şi ţărmul mării va fi locaşuri şi colibe pentru păstori şi staule pentru turme.
7 Og det skal bli en bygd for dem som blir igjen av Judas hus; der skal de ha sitt beite, i Askalons huser skal de hvile om aftenen. For Herren deres Gud skal se til dem og gjøre ende på deres fangenskap.
Şi ţărmul va fi pentru rămăşiţa casei lui Iuda; ei se vor hrăni de acolo; ei se vor culca seara în casele Ascalonului, pentru că DOMNUL Dumnezeul lor îi va cerceta şi îi va întoarce din captivitatea lor.
8 Jeg har hørt Moabs spott og Ammons barns hånsord, da de spottet mitt folk og bar sig overmodig at mot dets land.
Am auzit ocara Moabului şi dispreţuirile copiilor lui Amon, cu care au ocărât poporul meu şi s-au preamărit peste graniţa lor.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal det gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra: De skal bli neslers eie og en saltgrube og en ørken til evig tid; resten av mitt folk skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie.
De aceea, precum eu trăiesc, spune DOMNUL oştirilor, Dumnezeul lui Israel, negreşit Moabul va fi ca Sodoma şi copiii lui Amon ca Gomora, locul înmulţirii urzicilor şi ocnelor de sare şi o pustiire veşnică, restul poporului meu îi va prăda, şi rămăşiţa poporului meu îi va stăpâni.
10 Således skal det gå dem for deres overmots skyld, fordi de hånte og bar sig overmodig at mot Herrens, hærskarenes Guds folk.
Aceasta vor avea pentru mândria lor, pentru că au ocărât şi s-au preamărit împotriva poporului DOMNULUI oştirilor.
11 Forferdelig skal Herren vise sig mot dem; for han skal tilintetgjøre alle jordens guder, og alle hedningenes kyster skal tilbede ham, hvert folk på sitt sted.
DOMNUL va fi înfricoşător împotriva lor, pentru că el îi va înfometa pe toţi dumnezeii pământului; şi oamenii i se vor închina, fiecare din locul lui, toate insulele păgânilor.
12 Også I etiopere blir gjennemboret av mitt sverd.
Voi, de asemenea, etiopienilor, veţi fi ucişi de sabia mea.
13 Han rekker sin hånd ut mot Norden og ødelegger Assur og gjør Ninive til et øde, tørt som en ørken.
Şi el îşi va întinde mâna împotriva nordului şi va distruge Asiria; şi va face Ninive o pustietate şi uscat ca o sălbăticie.
14 Der skal hjorder hvile; alle slags villdyrflokker, både pelikaner og pinnsvin, skal overnatte på søilehodene der; fuglesang høres i vinduene, grus ligger på dørtreskelen, for sederpanelet er revet av.
Şi turme se vor culca în mijlocul ei, toate animalele naţiunilor: şi cormoranul şi cocostârcul vor cuibări pe capitelurile stâlpilor ei; vocea lor va cânta la ferestre; pustiirea va fi pe praguri, pentru că el va dezgoli lucrarea de cedru.
15 Dette er den jublende stad, som bodde så trygt, som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen annen! Hvor den er blitt til en ørken, et leie for ville dyr! Hver den som går forbi, blåser av den og ryster hånlig sin hånd.
Aceasta este cetatea care se bucură, care a trăit fără grijă, care a spus în inima ei: Eu sunt şi nu este niciuna în afară de mine; cum a devenit ea o pustietate, un loc în care animalele să se culce! Fiecare ce trece pe lângă ea va şuiera şi va face semn cu mână.