Sakarias 8
1 Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så:
Now this message of the Lord of hosts came to me:
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for det.
The Lord of hosts says: I passionately care for Zion, and I am fiercely protective of her.
3 Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg.
The Lord says, I have returned to Zion, and will dwell in the midst of Jerusalem and Jerusalem will be called, ‘The City of Truth’ and the mountain of the Lord of hosts, ‘The Holy Mountain.’
4 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torvene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høie alders skyld,
The Lord of hosts says: Old men and old women will sit again in the squares of Jerusalem, each leaning on a staff because of old age.
5 og torvene i byen skal være fulle av gutter og piker, som leker på torvene der.
And the streets of the city will be full of boys, and of girls playing in its squares.
6 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øine som er blitt igjen av dette folk i de dager, mon det da også skulde være umulig i mine øine? sier Herren, hærskarenes Gud.
The Lord of hosts says: Just because it seems impossible to the remnant of this people in these days, is it also impossible for me? says the Lord of hosts.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går op, og fra de land der den går ned,
The Lord of hosts says: I will rescue my people from the land of the east and the land of the west.
8 og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.
I will bring them and they will live in Jerusalem, and they will be my people, and I will be their God, in truth and righteousness.
9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: La eders hender være sterke, I som i denne tid hører disse ord av de profeters munn som talte på den dag da grunnen blev lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulde bygges!
The Lord of hosts says: Let your hands be strong, you who hear in these days the words of the prophets spoken when the foundations for the house of the Lord of hosts were laid.
10 For før den tid kom det intet ut hverken av menneskers eller dyrs arbeid; og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn; for jeg slapp alle mennesker løs mot hverandre.
For before those days there were no wages for people or animals. No one could go out or return safe from enemies, because I set each against their neighbor.
11 Men nu vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folk, sier Herren, hærskarenes Gud;
But now I will treat the remnant of the people differently from former days, says the Lord of hosts.
12 nu skal sæden være fredet: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt igjen av dette folk, få alt dette til eie.
Peace will be sown. The vine will bear its fruit and the ground will yield its produce, and the skies will give their dew. I will give the remnant of this people all these things.
13 Og det skal skje at likesom I, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blandt hedningene, således vil jeg nu frelse eder, og I skal bli en velsignelse; frykt ikke! La eders hender være sterke!
Just as you were accursed among the nations, house of Judah and house of Israel, so I will save you and you will be a blessing. Do not be afraid, but let your hands be strong.
14 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg satte mig fore å gjøre eder ondt da eders fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,
For the Lord of hosts says: As I planned to do evil to you when your ancestors provoked me to anger, says the Lord of hosts, and I did not relent,
15 således har jeg i disse dager satt mig fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus; frykt ikke!
so again have I planned in these days to do good to Jerusalem and to the house of Judah. Do not be afraid.
16 Dette er det I skal gjøre: Tal sannhet med hverandre, døm på tinge rettferdige dommer og dommer som skaper fred,
These are the things that you should do: Speak the truth to each other. Render peaceful decisions in your gates.
17 tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte, og elsk ikke falsk ed! For alt dette hater jeg, sier Herren.
Let none of you devise evil in your heart against one another. Do not love perjury. All these are things I hate, says the Lord.
18 Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til mig, og det lød så:
And this message of the Lord of hosts came to me:
19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måned og i den femte og i den syvende og i den tiende måned skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høitider. Men elsk sannhet og fred!
The Lord of hosts says: The fast of the fourth month, and the fast of the fifth, and the fast of the seventh, and the fast of the tenth, will be festivals of joy and gladness, and cheerful feasts for the house of Judah. Therefore love truth and peace.
20 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit.
The Lord of hosts says: Peoples, and the inhabitants of many cities will come,
21 Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og.
and the inhabitants of one city will go to another, saying, “Let us go speedily to entreat the favor of the Lord, and to seek the Lord of hosts; I will go also.”
22 Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren.
Many peoples and strong nations will come to seek the Lord of hosts in Jerusalem, and to entreat the favor of the Lord.
23 Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.
The Lord of hosts says: In those days ten people from all languages and nations will take hold of the robe of a Jew, saying, “We will go with you, for we have heard that God is with you.”
